Helse- og omsorgsministeren svarer at han tar Riksrevisjonens funn, merknader og anbefalinger på alvor. Statsråden vil stille krav gjennom styringsdialogen med Direktoratet for e-helse om å legge undersøkelsen til grunn i forbedringsarbeidet. Statsråden presiserer at dette også gjelder for departementets videre styring av arbeidet med Én innbygger – én journal. I punktene under er statsrådens kommentarer til Riksrevisjonens merknader og anbefalinger oppsummert. 6.1 Statsrådens svar til sak 1: Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet med Én innbygger – én journal 6.1.1 Riksrevisjonens konklusjoner og kritikk Statsråden skriver at Riksrevisjonens konklusjoner viser at det er utfordrende med helhetlig e-helseutvikling i en sektor med mange aktører med selvstendig ansvar, og at det er nødvendig å finne riktig nivå på virkemiddelbruk for å styre sektoren i en samlet retning. Statsråden fremhever videre at rapporten som følge av dette viser til behov for bred involvering og forankring. Statsråden er enig med Riksrevisjonen i at det er alvorlig at legemiddellisten er blitt forsinket. Ifølge statsråden har arbeidet tatt lengre tid enn planlagt, kompleksiteten har vist seg å være langt større enn forutsatt, og arbeidet har ikke vært godt nok organisert. Direktoratet for e-helse har erkjent at tiltaket ikke har hatt sterk nok ledelsesforankring, og orienterte departementet våren 2020 om at legemiddellisten var forsinket. Direktoratet gjennomførte derfor en ekstern vurdering av legemiddelprogrammet og styrket organiseringen av arbeidet. Statsråden er uenig i Riksrevisjonens konklusjon om at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har ivaretatt sitt ansvar for oppfølging, kvalitetssikring og rapportering av arbeidet med Én innbygger – én journal på en god måte. Statsråden fremhever at arbeidet med Akson har vært kvalitetssikret i tråd med statens prosjektmodell for store statlige investeringsprosjekter (KS1 og KS2), og at arbeidet har vært gjenstand for flere faser med tilhørende beslutningspunkter.
- Rapportering: Statsråden mener at departementets rapportering har gjenspeilet fasene i utredningene,
der detaljeringsgraden har økt ved sentrale beslutninger og veivalg. Både risiko og samfunnsøkonomiske beregninger ble kommunisert til Stortinget i Prop. 1 S (2020 –2021) etter at KS2 var gjennomført.
- Kvalitetssikring: Veikartet for realisering av målbildet i Én innbygger – én journal som ble anbefalt av
en samlet sektor, lå til grunn for regjeringens beslutning om å utføre KS1/KS2 og å sette i gang en konseptvalgutredning i 2018. Statsråden mener derfor at kvalitetssikringen er ivaretatt på en god måte.
Dokument 3:14 (2020–2021) 26
Riksrevisjonen peker på at Direktoratet for e-helse gjorde en aktiv nedprioritering av samhandlingsløsningen i forprosjektet for Akson. Statsråden mener at samhandlingsfunksjonalitet har vært høyt prioritert gjennom hele arbeidet. Statsråden viser til at det i arbeidet er lagt til grunn en stegvis tilnærming for å realisere målene for samhandling i helse- og omsorgssektoren, og at en stegvis tilnærming er valgt for å redusere risiko og kompleksitet. Statsråden viser til Riksrevisjonens konklusjon om at utredningen av Én innbygger – én journal har hatt svakheter, og at utredningen for tidlig snevret inn løsningsalternativer. Statsråden fr emhever at konseptvalget ble vurdert i to omganger av ekstern kvalitetssikrer, som opprettholdt anbefalingen om konseptet som ble valgt. Konseptvalget ble gjort ut fra en totalvurdering av både måloppnåelse, lønnsomhet for samfunnet og arkitektur. Statsråden mener arkitektur ikke kan vurderes løsrevet fra målene med tiltaket, og at helsepersonellets og pasientenes behov må være sentrale i vurderingene. Plattform-/økosystem- løsninger har vokst frem som mer aktuelle løsningsalternativer. En åpen plattformtilnærming hvor informasjonen vil være tilgjengelig for de som benytter den ble derfor anbefalt i forprosjektet i 2020. Statsråden understreker også at det har vært en bred forankring og medvirkning fra sektoren i arbeidet med Én innbygger – én journal, at en sektorsammensatt styringsgruppe for arbeidet stilte seg bak det anbefalte konseptet i 2018, og at den eksterne kvalitetssikreren påpekte at det har vært en bred involvering. 6.1.2 Departementets og direktoratets oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger Statsråden viser til Riksrevisjonens anbefalinger og har ingen innvendinger til disse. Statsråden skriver at anbefalingene vil bli fulgt opp på følgende måte:
- I større grad samle aktørene i sektoren om felles mål, strategier og prioriteringer : Statsråden har i
2021 bedt Direktoratet for e-helse om å forvalte og videreutvikle veikartet for nasjonale e-helseløsninger som del av nasjonal porteføljestyring.
- Følge opp de fire strategiske tiltakene i veikartet for Én innbygger – én journal: Statsråden har i
2021 bedt Direktoratet for e-helse om å gjøre en samlet vurdering av sektorens utvikling av journal- og kurveløsninger for å nå målene i Én innbygger – én journal. Vurderingen skal gjøres på bakgrunn av felles planverk for modernisering av journal- og kurveløsninger i de regionale helseforetakene, Helseplattformen og felles kommunal journalløsning. Vurderingen vil inngå i den årlige gjennomgangen av måloppnåelse knyttet til Nasjonal helse- og sykehusplan. Statsråden vil vurdere behov for oppfølgingstiltak på bakgrunn av denne vurderingen.
- Videreutvikling av den nasjonale styringsmodellen: Departementet ga i desember 2020 Direktoratet
for e-helse i oppdrag å evaluere og videreutvikle styringsmodellen i samarbeid med sektoren. Forslag til endringer skal sendes på høring høsten 2021. Riksrevisjonens anbefaling om hvordan styringsmodellen bør innrettes for å sikre økt gjennomføringsevne, skal tas med i det pågående arbeidet.
- Tydeliggjøring av ansvaret mellom privat og offentlig sektor: Statsråden har gitt Direktoratet for e-
helse i oppdrag å levere en anbefaling om bruk av forskning, innovasjon og næringsutvikling for å styrke gjennomføringskraften innen e-helseområdet, herunder forslag til prinsipper for bruk av markedet. Statsråden vil følge opp dette når anbefalingene fra direktoratet foreligger.
- Tydeligere skille mellom forvaltningsmyndighet og tjenesteleverandør: Statsråden viser til
overføring av oppgaver knyttet til nasjonale e-helseløsninger fra Direktoratet for e-helse til Norsk Helsenett SF 1. januar 2020.
- Styrking av arbeidet med å etablere en felles legemiddeloversikt: Departementet har fra høsten
2020 intensivert oppfølgingen i etatsstyringsdialogen hvor Direktoratet for e -helse rapporterer på fremdrift og risiko hvert kvartal. Rapporteringen følges opp i etatsstyringsmøtene. Det er fremdeles høy risiko på området, og statsråden vil følge dette tett fremover og be om jevnlig rapportering på risiko som grunnlag for å vurdere behov for justeringer i gjennomføringsstrategien.
- Etablere samfinansieringsmodeller for nasjonale e-helseløsninger og økt medinnflytelse for
aktørene: Departementet arbeider nå med forslag til lov- og forskriftsbestemmelser om plikt til tilgjengeliggjøring av, og betaling for, de nasjonale e-helseløsningene. Dette er en oppfølging av deler av forslaget til ny e-helselov som ble trukket høsten 2020. Forslag til lov- og forskriftsbestemmelser må ses