Undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i 2020

Dokument 3:10 (2020–2021)

Vedlegg 2

Statsrådenes svar

2.1 Statsrådens svar - Kulturdepartementet 2.2 Statsrådens svar - Finansdepartementet 2.3 Statsrådens svar - Nærings- og fiskeridepartementet

Statsråden

Postadresse: Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Grubbegata 1 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 972 417 866 Oversendelse av Dokument 3:x (2020-2021) om Riksrevisjonens undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i

Jeg viser til brev fra Riksrevisjonen av 22. april 2021 med vedlagt utkast til Dokument 3:x (2020-2021) om Riksrevisjonens undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i 2020.

Riksrevisjonen har gjennomført en revisjon av fem tilskuddsordninger. Finansdepartementet og Nærings- fiskeridepartementet har ansvaret for en ordning hver, mens tre ordninger er innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde.

Riksrevisjonen anbefaler at departementene

- identifiserer læringspunkter på departementsnivå og på tilskuddsforvalternivå på de koronarelaterte støttetiltakene. - utvikle en metodikk for krisehåndtering basert på erfaringer fra hvordan koronakrisen rammet og hvordan tiltakene virket. - utnytter departementssamarbeidet for å styrke samordning og kontroll på tvers av pågående og fremtidige tiltak.

Jeg vil i det følgende redegjøre for hvordan departementet vil følge opp Riksrevisjonens merknader og anbefalinger.

Deres ref 2021/00294 Vår ref 20/5880-21 Dato 6. mai 2021

Side 2

Riksrevisjonen konkluderer i dokumentet med anbefalinger til departementene og viser til flere læringspunkter som har fremkommet gjennom revisjonen. Jeg er enig i og stiller meg bak disse anbefalingene og læringspunktene.

Jeg vil samtidig understreke at dette har vært en krevende og ekstraordinær situasjon, hvor forvaltningen har fått omfattende oppgaver med en forventning om at disse løses så raskt som mulig. Kultur-, idretts- og frivillighetssektoren er blant sektorene som er, og har vært, hardest rammet av covid-19-pandemien og begrensninger som følger av offentlige råd og smitteverntiltak. Kulturdepartementet har vært under høyt press for å utvikle ordninger, og betale ut tilskudd fra disse, så raskt som mulig. Ordningene forutsettes samtidig å være i samsvar med statens økonomiregelverk for forvaltning av tilskuddsordninger. Departementet har utformet ordningene i samarbeid med Finansdepartementet som regelverksforvalter. I tillegg har departementet hatt løpende kontakt og samarbeid med andre departement om utformingen av krisetiltak. Jeg er enig i at dette samarbeidet er viktig for å styrke samordning og kontroll på tvers av tiltakene. For noen av ordningene har det også vært påkrevet med godkjenning i ESA som har medført at den endelige fastsettingen av ordningene nødvendigvis måtte ta noe tid. Utformingen av tilskuddsordningene under Kulturdepartementet har på mange måter vært et nybrottsarbeid. De midlertidige tilskuddsordningene under Kulturdepartementet er nye tiltak som ikke har vært brukt eller utviklet tidligere.Forvaltningen av de ulike koronatilskuddsordningene er overført til Norsk kulturråd, Lotteri- og stiftelsestilsynet og Medietilsynet, som har utviklet søknadsskjemaer, nye rutiner for saksbehandling, etterkontroll o.l. Virksomhetene har erfaring med tilskuddsforvaltning, men koronaordningene har likevel skilt seg fra ordinær tilskuddsforvaltning, blant annet med behandling av store mengder søknader og forventninger om raske utbetalinger. En viktig del av begrunnelsen for å overføre ansvaret for forvaltningen av ordningene til underliggende virksomheter har vært deres erfaring og kompetanse med å håndtere tilskuddsordninger for ulike deler av sektoren. Jeg finner derfor grunn til å fremheve den store innsatsen disse virksomhetene har lagt ned i dette arbeidet. Dette har bidratt til at tilskuddsordningene under Kulturdepartementet i all hovedsak er gjennomført raskt, med stor grad av måloppnåelse og er i samsvar med forsvarlig forvaltning.

Departementet har involvert både underliggende virksomheter og relevante miljøer i utarbeidelsen av de koronarelaterte ordningene. Jeg er enig i at dette bidrar til mer treffsikre støttetiltak. Bidrag fra miljøer med sektorkunnskap og gode datagrunnlag har vært viktig i vurderingene av tiltak.

Ordningene har blitt kontinuerlig utviklet og endret, etter hvert som både departementet og de underliggende virksomhetene har gjort seg erfaringer underveis i pandemien. Det er gjort flere justeringer i ordningene for de ulike periodene, både for å tilpasse ordningene til utviklingen i pandemien og etter hvert som man har sett effektene av ordningene.

Side3 Det kan være nyttig og viktig å vurdere kostnad og nytteverdi av smale ordninger opp mot brede generelle ordninger. Jeg vil likevel allerede nå påpeke at det vil være vanskelig å utforme brede, generelle ordninger som ivaretar alle hensyn. Enkelte sektorer skiller seg fra andre, både når det kommer til finansiering og statens politiske mål for sektoren. Det vil også være enkelte sektorer/virksomheter som blir spesielt hardt rammet av smitteverntiltak, noe som kan tale for at smale ordninger vil være nødvendige. Regjeringen har valgt å målrette ordninger til sektorer som har vært direkte rammet av myndighetenes smitteverntiltak. De tiltakene regjeringen har iverksatt har vært helt nødvendige og avgjørende for at vi skal ha et levende og mangfoldig kulturliv videre fremover. Kultur-, idretts og frivillighetssektoren står fortsatt i en krevende situasjon. Flere av de søknadsbaserte tilskuddsordningene under Kulturdepartementet er videreført med justeringer i 2021. Kulturdepartementet og berørte underliggende virksomheter har hatt en bratt læringskurve i arbeidet med koronatiltakene og for raskt å få på plass tilskuddordningene. Det er høstet verdifulle erfaringer fra hvordan koranakrisen har rammet og hvordan tiltakene har virket som vil være til stor nytte for framtidig krisehåndtering. Jeg vil legge vekt på at kunnskapen og erfaringen fra gjennomføringen av koronakrisen i kulturfeltet må systematiseres og inngå i en samlet evaluering når koronakrisen er lagt bak oss. I denne sammenheng vil det også være naturlig å vurdere nærmere hvordan departementssamarbeidet kan utnyttes for å styrke samordning og kontroll på tvers av pågående og fremtidige tiltak. Med hilsen Abid Raja

DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Finansministeren Der es ref 2021/00294-3 Vår ref 20/6912- ~ to + .05.2021 Tilbakemelding - Dokument 3:x om Riksrevisjonens undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i 2020 (2020-2021) Jeg viser til brev fra Riksrevisjonen av 22. april 2021 om utkast til Dokument 3:x om Riksrevisjonens undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i 2020 (2020-2021). Riksrevisjonen ber om statsrådens redegjørelse for hvordan departementet vil følge opp Riksrevisjonens merknader og anbefalinger, og eventuelt om departementet er uenig med Riksrevisjonen. Generelt Riksrevisjonens undersøkelse av de midlertidige tilskuddsordningene i møte med virusutbruddet i 2020 omfatter blant annet den midlertidige tilskuddsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall (kompensasjonsordningen for næringslivet) for perioden mars til august 2020 og som forvaltes av Skatteetaten. Målet med revisjonen har vært, ifølge Riksrevisjonen, å undersøke om de midlertidige tilskuddsordningene i møte med virusutbruddet har blitt forvaltet i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen viser til at Stortinget ga overordnede føringer om at de økonomiske virkemidlene skulle iverksettes raskt, få virkning raskt og være målrettede og midlertidige. Videre vises det til at Stortinget ga føringer om at støtten skulle betales ut så raskt som mulig, og at kontroller skulle gjøres i ettertid. Hensikten med den midlertidige kompensasjonsordningen for næringslivet har vært å sikre at ellers levedyktige bedrifter skulle komme gjennom krisen, slik at arbeids- Postadresse: Postboks 8008 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Telefon: 22 24 41 00 Telefaks: 22 24 95 14 Org. nr.: 972 417 807

plasser ble trygget og økonomien raskere kan hente seg inn igjen. Arbeidet med kompensasjonsordningen for næringslivet har vært en omfattende oppgave for forvaltningen. Tiltaket hadde ikke tidligere vært utprøvd, og ordningen måtte utformes og iverksettes i et høyt tempo for å sikre utbetalinger så raskt som mulig. Som Riksrevisjonen selv påpeker i sin rapport, vil det i en slik ekstraordinær situasjon være risiko for at tilskuddene ikke kommer raskt nok ut til søkerne, at ordningene ikke favner dem de var ment å favne, og at effektive kontrollsystemer ikke kommer på plass, noe som kan gjøre det vanskeligere å fange opp eventuelt misbruk. Jeg har merket meg at Riksrevisjonen konkluderer med at kompensasjonsordningen for næringslivet er blitt forvaltet i henhold til Stortingets vedtak, herunder at ordningen ble iverksatt raskt, at ordningen traff etter formålet og at Skatteetaten etablerte omfattende kontrollmekanismer. Jeg merker meg også at bransjeorganisasjonene har uttalt at de generelt mener at ordningen traff godt i henhold til formålet. Dette er i samsvar med departementets overordnede inntrykk av ordningen. Riksrevisjonen påpeker og i sin rapport at kompensasjonsordningen for næringslivet hadde noen skjevheter. Gjennom revisjonen har det ikke kommet frem påstander om skjevheter i ordningen som departementet ikke allerede var klar over og har vurdert. Som eksempel på en skjevhet i ordningen, viser Riksrevisjonen til at støtten kan påvirkes av hvordan en virksomhet er organisert. Jeg viser til at jeg har redegjort for vurderinger av denne problemstillingen blant annet i brev til Stortinget 13. november 2020, jf. Dokument nr. 15:353 (2020-2021). Å oppnå full likebehandling mellom virksomheter som er oppdelt gjennom egne selskap og virksomheter som er delt opp som avdelinger i samme selskap, hadde enten krevd at alle konsern måtte søke samlet for konsernet eller å åpne opp for at foretak kunne få beregnet tilskudd basert på deler av virksomheten som foregår i et foretak. Begge deler ville ha gjort ordningen mer komplisert å forvalte og ville potensielt også kunne skapt andre skjevheter. I den anledning vil jeg påpeke at det ikke har vært mulig å lage en ordning som gir full likebehandling langs alle akser, og som samtidig er håndterbar å forvalte. Riksrevisjonens anbefalinger Riksrevisjonen har følgende anbefaling til departementene: o Identifisere læringspunkter på departementsnivå og på tilskuddsforvalternivå basert på de koronarelaterte støttetiltakene o Utvikle en metodikk for krisehåndtering basert på erfaringer fra hvordan koronakrisen rammet og hvordan tiltakene virket o Utnytte departementssamarbeidet for å styrke samordning og kontroll på tvers

av pågående og fremtidige krisetiltak

Videre påpeker Riksrevisjonen at revisjonen har avdekket flere læringspunkter, og trekker særskilt frem følgende læringspunkter som departementene kan vurdere i sitt videre arbeid: Side 2

o Bidrag fra miljøer med sektorkunnskap og gode datagrunnlag er viktig i utformingen av tiltak. o Kartlegge aktuelle tilskuddsforvaltere som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere denne typen ordninger og erfaring med tekniske løsninger som kan tilpasses raskt. o Vurdere kostnad og nytteverdi av smale ordninger opp mot brede generelle ordninger. Jeg er enig med Riksrevisjonen om at det er viktig å ta med seg nyttige læringspunkter fra arbeidet med de midlertidige tilskuddsordningene, jf. Riksrevisjonens anbefaling, og merker meg læringspunktene Riksrevisjonen har identifisert. Jeg deler også Riksrevisjonens vurdering om at gode kunnskapsgrunnlag er viktig ved utforming av tiltak for å sikre at tiltakene er treffsikre både hver for seg og samlet. Videre vil jeg påpeke at bakgrunnen for oppnevnelsen av Holden-utvalget var både å sikre gode beslutningsgrunnlag for vurdering av økonomiske tiltak og å identifisere løpende erfaringspunkter gjennom analyser av eksisterende krisetiltak. Generelt har regjeringen siden virusutbruddet vært opptatt av løpende vurderinger av tiltak, slik at de negative konsekvensene for økonomien og samfunnet for øvrig blir minst mulig. Gode kunnskapsgrunnlag er særlig nyttig for regjeringens pågående løpende håndtering av koronapandemien, men også for senere krisehåndtering. I arbeidet med kompensasjonsordningen for næringslivet har departementet og Skatteetaten fått mye nyttig erfaring. Som Riksrevisjonen selv påpeker i sin rapport, ble det gjort flere endringer og justeringer av ordningen underveis for at den skulle treffe målgruppene bedre. Departementet har fulgt arbeidet tett gjennom dialog med og jevnlig rapportering fra Skatteetaten. Dette gjør vi fortsatt, ettersom arbeidet med ordningen fortsatt pågår i form av etterkontroller. Skatteetatens etterkontroller er basert på risikoer avdekket gjennom etatens løpende analyser av mulige risikoer og/ eller eksterne tips. Som en del av dette kontrollarbeidet innhenter etaten for tiden informasjon fra flere andre støtteordninger (kommunale og statlige) som kan påvirke tildelte tilskudd. Erfaringen fra gjennomførte kontroller så langt indikerer at det i liten grad har vært bevisste forsøk på juks og svindel av ordningen. Videre vil jeg påpeke at Finansdepartementet også har trukket nyttig lærdom om samarbeid på tvers av departementene, innad i departementet og mellom departementet og Skatteetaten. Allerede godt etablerte arbeidsrutiner og arbeidsprosesser har vært helt avgjørende i den løpende krisehåndteringen, som ofte har foregått i høyt tempo. Dette være seg rutiner for arbeid på tvers av departementene, som for eksempel i arbeidet med budsjett- og lovproposisjoner, rutiner for samhandling innad i departementet og dialogen mellom departement og underliggende virksomheter. I arbeidet med kompensasjonsordningen for næringslivet har departementet særlig sett verdien av en god dialog med Skatteetaten, samt dratt nytte av etatens tidligere erfaringer med å utvikle og forvalte komplekse systemer der IT- Side 3

utvikling, forretningsutvikling og regelverksutvikling sees i sammenheng. Etablerte rutiner og arbeidsprosesser, og erfaringene med disse, vil også ligge til grunn for departementenes videre arbeid med samordning og kontroll på tvers av pågående og fremtidige krisetiltak, jf. Riksrevisjonens anbefaling. Riksrevisjonen anbefaler å «utvikle en metodikk for krisehåndtering basert på erfaringer fra hvordan koronakrisen rammet og hvordan tiltakene virket». Det er ikke helt klart hva Riksrevisjonen legger i begrepet metodikk i denne sammenheng. Revisjonen har ikke hatt mulighet til å evaluere i hvilken grad kompensasjonsordningen for næringslivet har oppfylt formålet med ordningen - å motvirke at ellers levedyktige foretak går konkurs og bevare arbeidsplasser. Det er for tidlig for å kunne gjøre gode analyser av ordningens effekter. For å kunne gjennomføre pålitelige analyser av virkningene av de økonomiske tiltakene, vil forskere trenge data som dekker foretakenes økonomiske utvikling under hele krisen og noe tid etter at situasjonen har normalisert seg. Det ble etablert en forholdsvis vid innsynsløsning for kompensasjons­ ordningen, som vil være nyttig i dette arbeidet. Jeg tror også det vil bli gjennomført interessante analyser som sammenligner tiltak i ulike land.

Kunnskapen vi vil få etter hvert kan tilsi at vi vil tenke annerledes om økonomiske tiltak

dersom vi kommer i en lignende situasjon i fremtiden, men dette er for tidlig å si noe sikkert om nå. Som nevnt er jeg, i likhet med Riksrevisjonen, opptatt av at det er viktig å ta med seg nyttige læringspunkter, både fra krisehåndteringen av virusutbruddet generelt og fra arbeidet med de midlertidige kompensasjonsordningene mer spesifikt. Samtidig bør planer for fremtidig krisehåndtering være såpass generelle at de blir relevante for ulike typer kriser. Krisehåndtering er dessuten dynamisk, og det kan være behov for ulike typer tiltak i ulike faser av en krise. Jeg er enig i at erfaringene så langt bør utnyttes på en systematisk måte og vil vurdere nærmere om det bør utvikles en form for metodikk for krisehåndtering. Med hilsen Side 4

Næringsministeren

Postadresse: Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Kontoradresse: Kongens gate 8 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 912 660 680 Dokument 3:x om Riksrevisjonens undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i 2020 (2020-2021) Jeg viser til brev av 22. april 2021 med oversendelse av Dokument 3:x om Riksrevisjonens undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i 2020 (2020-2021).

Norge har i likhet med resten av verden stått overfor et krevende år med behov for smitteverntiltak som begrenser kontakt mellom mennesker. Dette har resultert i redusert næringsaktivitet for deler av norsk næringsliv. Særlig er reiseliv, arrangørmarkedet og en del tjenestenæringer hardt rammet. Regjeringen har arbeidet med utforming av en rekke kompensasjons- og støtteordninger som skal imøtekomme deler av de utfordringene som bedriftene møter, slik at vi kan ha et konkurransedyktig næringsliv også når pandemien går mot slutten.

Våren 2020 hadde jeg kun ansvar for en mindre ordning av de Riksrevisjonen har undersøkt: Kompensasjonsordningen for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter (vedlikeholdsordningen). Ordningen ble forvaltet at Innovasjon Norge og er nå avsluttet. Denne ordningen ble ansett som en utvidelse av den generelle kompensasjonsordningen forvaltet av Skatteetaten, og det var en forutsetning at tilskuddsmottakere hadde mottatt tilskudd fra denne for månedene det ble søkt om støtte for. Budsjettet for ordningen ble fastsatt basert på innspill fra næringen, men det viste seg at tapt sesongomsetning ble lavere enn anslått, og at lovpålagt vedlikehold utgjorde en mindre andel av selskapenes totale vedlikeholdskostnader enn anslått. Utbetalingene under ordningen ble derfor langt lavere enn antatt. Det ble derfor konkludert med at ordningen ikke burde videreføres.

Deres ref 2021/00294-4 Vår ref 21/3040-3 Dato 5. mai 2021

Side 2

Riksrevisjonen anbefaler i sin revisjon av kompensasjons- og støtteordningene våren 2020 at departementene:

• identifiserer læringspunkter på departementsnivå og på tilskuddsforvalternivå basert

på de koronarelaterte støttetiltakene

• utvikler en metodikk for krisehåndtering basert på erfaringer fra hvordan koronakrisen

rammet og hvordan tiltakene virket

• utnytter departementssamarbeidet for å styrke samordning og kontroll på tvers av

pågående og fremtidige krisetiltak

Riksrevisjonen peker på flere læringspunkter og foreslår at følgende innspill kan vurderes i det videre arbeidet:

• Bidrag fra miljøer med sektorkunnskap og gode datagrunnlag er viktig i utformingen

av tiltak.

• Kartlegge aktuelle tilskuddsforvaltere som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til

å håndtere denne typen ordninger og erfaring med tekniske løsninger som kan tilpasses raskt.

• Vurdere kostnad og nytteverdi av smale ordninger opp mot brede generelle

ordninger.

Jeg har notert meg anbefalingene fra Riksrevisjonen og vil ta disse med i det videre arbeidet.

Erfaringene fra våren 2020, både for vedlikeholdsordningen og Skatteetatens kompensasjonsordning, har jeg så langt det har latt seg gjøre tatt inn i arbeidet med ordningene som er etablert fra høsten 2020 og fremover. Fra høsten 2020 har jeg hatt ansvar for den nye kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall som forvaltes av Brønnøysundregistrene, og flere støtte- og omstillingsordninger i Innovasjon Norge. Jeg har lagt stor vekt på etablering av brede ordninger som treffer hele næringslivet. Slike ordninger vil ha noen begrensninger, og det har derfor i tillegg vært behov for smalere og mer målrettede ordninger rettet mot bransjer som har blitt sterkt rammet av smitteverntiltak og nedstengning av næringsaktivitet. Jeg har i tråd med Stortingets vedtak arbeidet for å implementere ordningene raskt, gjøre ordningene så målrettede som mulig og etablere gode kontrollmekanismer.

Den nye kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall forvaltet av Brønnøysundregistrene er etablert med en omfattende forkontroll som innebærer at søknader skal godkjennes av revisor eller regnskapsfører før de sendes inn. Dette bidrar til økt kvalitet i søknadene, reduserer sannsynligheten for misligheter og medfører at selve søknadsbehandlingen kan gjennomføres helautomatisk. Dette er en bred ordning som treffer mange berørte bedrifter, og søknadsbeløpet øker med størrelsen på omsetningsfallet. I søknaden må det oppgis tidligere mottatt støtte.

Tilskuddsordningen for reiselivs-, serverings- og eventnæringene (omstillingsordningen) forvaltes av Innovasjon Norge. Bedrifter med stort omsetningsfall kan søke om støtte til omstilling som skal gjøre bedriftene bedre rustet til å møte konkurransen når pandemien gjør

Side 3

det mulig å levere tjenester innenfor reiselivs, serverings- og eventnæringene igjen. Dette er en sektorspesifikk ordning med skjønnsmessig behandling av søknader innenfor en gitt budsjettramme. Innovasjon Norge har gjennom pandemien påtatt seg å forvalte en rekke støtteordninger og har funnet effektive måter å gjennomføre søknadsbehandlingen på.

Jeg har for nye ordninger lagt vekt på effektivitet i saksbehandlingen, god dialog med næringen for å øke sannsynligheten for at ordningene treffer der behovet er størst, og kontrollmekanismer som reduserer mulighetene for å få støtte til samme kostnad fra flere støttegivere. Dette er viktige læringspunkter fra ordningene våren 2020 som er implementert i de nye ordningene.

Med disse erfaringene og grepene er vi vesentlig bedre rustet nå enn våren 2020 til raskt å etablere treffsikre kompensasjons- og støtteordninger. Gjennom Brønnøysundregistene har regjeringen etablert en modell for helautomatisk søknadsbehandling som kan gjenbrukes slik at penger kan betales ut raskt. Modellen er justerbar til ulike situasjoner. Ved økte bevilgninger har Innovasjon Norge kunnet øke sin saksbehandlingskapasitet og effektivitet i saksbehandlingen betydelig for å kunne behandle større mengder søknader. Videre har regjeringen gjennom Sjøfartsdirektoratet etablert en søknadsbasert innreiseordning for arbeidskraft fra utlandet, noe som innebærer at også Sjøfartsdirektoratet nå har en infrastruktur som kan benyttes i krisesituasjoner. Dette viser at vi nå er mer robuste enn før pandemien.

Jeg mener fortsatt at vi har potensial for bedre koordinering mellom departementene når vi utformer kompensasjons- og støtteordninger. Vi trenger f.eks. å kalibrere ordninger som treffer bedrifter som leverer tjenester både til offentlig støttet kulturproduksjon og det private kulturmarkedet. Det er også behov for å videreutvikle egnede systemer for å ha oversikt over alle tildelinger samlet sett, både på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, for å påse at samme kostnad ikke får støtte fra flere støttemottakere.

Med hilsen

Iselin Nybø