Undersøkelse av psykiske helsetjenester

Helse- og omsorgsministeren gir i sitt svarbrev uttrykk for at Riksrevisjonens rapport er et viktig bidrag til arbeidet med å forbedre og videreutvikle tilbudet til personer med psykiske lidelser og/eller ruslidelser. Statsråden påpeker at funnene i rapporten tydelig illustrerer at selv om Norge har et godt utbygd tilbud til personer med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer og mange får god behandling, er det fortsatt behov for å forbedre og å utvikle tjenestene videre. Statsråden tar funnene om utfordringer knyttet til kapasitet og kvalitet i tjenestene alvorlig og vil vurdere hvordan anbefalingene kan følges opp. Statsråden understreker at kommunene har plikt til å tilby nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere, og at denne plikten også omfatter tjenester til personer med psykiske helse- og/eller rusproblemer. Statsråden opplyser at det har vært viktig for regjeringen å understreke at psykiske helse- og rusproblemer er like viktige som somatiske helseproblemer når helse- og omsorgstjenestene prioriterer og utvikler sitt tjenestetilbud. Statsråden opplyser at regjeringen har brukt hele virkemiddelapparatet for å bidra til at kommunene står bedre rustet til å ivareta sitt ansvar for å gi et godt og tilrettelagt tilbud til barn og unge med psykiske

helseproblemer. Statsråden viser til at det er igangsatt flere tiltak:

• Kommuneøkonomien er styrket.
• Øremerkede tilskudd brukes for å prøve ut, evaluere og implementere kunnskapsbaserte modeller.
• Fra 2021 erstattes tilskuddsordningen til «Rask psykisk helsehjelp» gradvis av en implementeringsstøtte

hvor kommunene får tilbud om gratis opplæring, veiledning og oppfølging.

• Helsedirektoratet arbeider med en ny tverrsektoriell veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge.
• Lov- og regelverket er tydeliggjort.
• KS’ læringsnettverk for å forbedre tjenestene videreføres.

Statsråden viser i svarbrevet til at Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) reflekterer at regjeringen ikke er i mål når det gjelder å gi nødvendig støtte og hjelp til kommunenes arbeid med å bygge kompetanse og kapasitet i de kommunale tjenestene. Statsråden mener videre at Riksrevisjonens rapport viser at det er behov for forbedringsarbeid på flere områder i spesialisthelsetjenesten og opplyser at dette vil bli fulgt opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet. Statsråden viser til at regjeringen gjeninnførte den gylne regel i 2014. Regelen går ut på at psykisk helsevern og rusbehandling hver for seg skal ha større vekst enn somatikken på regionnivå. Statsråden erkjenner at måloppnåelsen har variert gjennom perioden, og påpeker at dette jevnlig skal tas opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene også framover. Statsråden opplyser at departementet på sikt vil vurdere innretningen av regelen, slik det er beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023.

Dokument 3:13 (2020−2021) 16 Statsråden opplyser videre at departementet vil følge opp Riksrevisjonens anbefaling om at pasienter med behov for psykiske helsetjenester må tilbys hjelp i tide, i styringsdialogen med de regionale helseforetakene. Statsråden har merket seg at ulik forståelse av hvilke pasienter som har behov for behandling i psykisk helsevern, og hvem som bør få tilbud i kommunen, kan bidra til at hjelpen i noen tilfeller gis for sent. Statsråden opplyser at det er igangsatt flere tiltak som vil tydeliggjøre ansvar og oppgaver:

• Helsedirektoratet arbeider med en ny tverrsektoriell veileder for psykisk helsearbeid for barn og u nge.
• Helseforetakene arbeider for å bedre samarbeidet om henvisninger. Dette arbeidet er særlig viktig for

barn og unge, og Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har derfor fått et oppdrag om dette . Statsråden opplyser videre at et viktig grep i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 er å etablere 19 helsefellesskap, der personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet, samt barn og unge, er to av de fire gruppene som helsefellesskapene skal prioritere å utvikle gode forløp og tjenes ter for. Statsråden forventer at pakkeforløp for psykisk helse og rus skal gi pasienter behandlingsforløp som er helhetlige og forutsigbare, og at dette vil bidra til at flere pasienter får hjelp i tide. Statsråden viser til at det gis tydelige anbefalinger om samarbeid før og under henvisning, og at det for noen tilstander er gitt anbefalinger om tid fra henvisning til pasientens første møte med spesialisthelsetjenesten. Statsråden opplyser om flere tiltak som skal styrke kunnskapsgrunnlaget og gjøre data tilgjengelig både fra pasientene og helse- og omsorgstjenestene. Statsråden har stilt krav om at det etableres:

• felles retningslinjer for brukermedvirkning for regionale helseforetak og helseforetak
• ungdomsråd i alle helseforetakene

Videre viser statsråden til at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet på oppdrag fra departementet har laget en femårig plan for gjennomføring av pasienterfaringsundersøkelser. Folkehelseinstituttet skal videreutvikle disse undersøkelsene, og blant annet sørge for at resultater publiseres hyppigere slik at tjenestene mer aktivt kan bruke disse i sitt forbedringsarbeid. Statsråden understreker at departementet vil arbeide videre for å styrke og legge til rette for økt bruker- og pårørendemedvirkning. Statsråden er enig i at det er nødvendig å sørge for tilstrekkelig kunnskap om rusproblematikk hos spesialister i BUP og peker på at det faglige samarbeidet mellom BUP og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og behandlingstilbudet til unge med skadelig bruk av rusmidler, må utvikles. Statsråden viser til at regjeringen vil:

• sørge for at ungdom som har vært til behandling for alkoholforgiftning eller annen forgiftning på sykehus

eller på legevakt, får tilbud om samtale og videre oppfølging med kvalifisert personell

• utrede tverrfaglig spesialisert rusbehandling for barn og unge – TSB Ung

Statsråden påpeker ellers at regionale helseforetak, sammen med flere andre, har i oppdrag å analysere befolkningens fremtidige behov for tjenester innen psykisk helsevern og tverrfa glig spesialisert rusbehandling. Statsråden forventer at dette blir et viktig redskap for tjenestene og helsemyndighetene for å redusere variasjon og dimensjonere tjenestene fremover. Statsråden er enig med Riksrevisjonen i at det er behov for mer kunnskap på feltet og for at kunnskapen som allerede finnes i større grad blir tatt i bruk. Statsråden mener at tjenestene i større grad bør innrettes etter om hjelpen faktisk bidrar til bedre livskvalitet og mestring sett med pasientens øyne. Statsråden er enig med Riksrevisjonen i at dette krever oppdaterte retningslinjer, gode brukerundersøkelser og resultat- og styringsinformasjon som i større grad gir informasjon om kvalitet i behandling – slik som kvalitetsregistre og pakkeforløpsindikatorer. Statsråden viser til at dette er omtalt og fulgt opp med flere tiltak i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Samtidig fremhever statsråden at han vil fortsette å følge opp dette i styringsdialogen både med regionale helseforetak, Helsedirektoratet og Folkehelseinstit uttet. I brevet viser statsråden til flere tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i de psykiske helsetjenestene:

• Helsedirektoratet fortsetter arbeidet med å utvikle det kommunale pasient- og brukerregisteret (KPR)
• Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede et nasjonalt system for kvalitetsforbedring og

pasientsikkerhet for fastlegeordninger og øvrig allmennlegetjeneste

• Helsedirektoratet har laget en plan for revisjon av eksisterende retningslinjer på rus - og psykisk

helsefeltet

• Helsedirketoratet reviderer og videreutvikler veiledere for psykisk helsearbeid i kommunene