Undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT

Vedlegg 2

Statsrådens svar

DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT Justis- og beredskapsministeren Deres ref. Vår ref. 19/167-KMØ Dato 08.01.2021 Statsrådens kommentarer til Dok. 3 - IKT-kriminalitet 1. BAKGRUNN Jeg viser til Riksrevisjonens brev 9. desember 2020 hvor jeg blir bedt om aredegjore for hvordan departementet vilfølge opp Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger i Dokument 3:4 (2020-2021) Riksrevisjonens undersøkelse om politiets innsats mot IKT- kriminalitet. 2. DEPARTEMENTETS KOMMENTARER 2.1 Innledning Riksrevisjonens rapport er grundig og dokumenterer at det er flere sider ved politiets arbeid med IKT-kriminalitet som kan forbedres. Dette er i tråd med mine egne vurderinger, noe regjeringen bl.a. gir uttrykk for i Meld. St. 29 (2019-2020) Politimeldingen - et politi for fremtiden.Utviklingen på dette området går raskt, men jeg er glad Riksrevisjonen har notert seg at temaet er blitt løftet av Justis- og beredskapsdepartementet, både i politimeldingen og andre dokumenter. Riksrevisjonens undersøkelse vil være et godt grunnlag for læring og videreutvikling på dette viktige området Riksrevisjonen har gått metodisk inn i statistikkgrunnlaget innenfor anmeldt kriminalitet for å skape et bedre kunnskapsgrunnlag om kriminalitet som treffer det digitale området Dette vilvære et nyttig bidrag til vårt videre arbeid. Jeg vil innledningsvis understreke at når kriminaliteten i økende grad foregår i det digitale rom, er det sentralt at også politiet og påtalemyndigheten styrker sin evne til å Postadresse: Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Gullhaug Torg4A Telefon:22 24 5100 Org. nr.: 972 417 831

håndtere kriminalitet som er rettet mot ikt-systemer, eller som foregår ved hjelpavikt. En slik evne er sentral for å forebygge, forhindre, stanse og iretteføre kriminalitet, og for å bygge tillit i befolkningen. Det er også viktig vise til at kriminalitet i det digitale rom, og med digitale virkemidler, er en integrert del av allekriminalitetsområder. IKT- kriminalitet er ikke en sakstype, ettersom det digitale rom utnyttes og utfordres av kriminelle aktører innenfor alle kriminalitetstyper, fra overgrep til vinning. En slik tilnærming vil etter mitt syn bidra til en bedre forståelse for hvilke utfordringer vi står overfor. Jeg vil samtidig vise til at det har skjedd en betydelig utvikling av politiets og påtalemyndighetens arbeid mot kriminalitet i det digitale rom og med digitale virkemidler. Jeg vil fremheve politiets forebyggende rolle og at politiet har etablert dialog med særlig barn og ungdom gjennom nettpatruljer og tilstedeværelse i sosiale medier. Dette er viktige tiltak i regjeringens satsing på å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge, selv om det ligger utenfor hva denne rapporten har sett på. I Meld. St. 29 (2019-2020) Politimeldingen - et politi for fremtidenhar jeg orientert Stortinget om arbeidet med å bekjempe digital kriminalitet gjennom blant annet kunnskapsutvikling, etterretning, forebygging, metode- og regelverksutvikling, etterforskning, internasjonalt samarbeid og rekruttering.

2.2 Departementets oppfølging

I departementets oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger vil jeg særlig vektlegge a videreutvikle kunnskapsgrunnlaget, bidra med regelverksutvikling, rette oppmerksomhet mot kompetanse og internasjonalt samarbeid, samt følge opp dette området i departementets styring av politiet. Når det gjelder kunnskapsgrunnlageter jeg enig i at det er behov for mer kunnskap om kriminalitet i det digitale rom og kriminalitet som utføres med digitale virkemidler. En rekke tiltak vil bidra til dette, herunder statistikkutvikling, analyser og økt informasjonsdeling med ulike samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Flere Foll-prosjekter er i gang og under planlegging. Kunnskapsgrunnlaget vil også styrkes gjennom blant annet en ny nasjonal trygghetsundersøkelse som departementet nå vil gjennomføre. Undersøkelsen vil gi kunnskap som gjør at vi kan utvikle en mer omforent situasjonsbeskrivelse av kriminalitetsutviklingen i Norge, blant annet ved å bedre forstå hvor utsatt befolkningen er for ulike hovedgrupper av lovbrudd. Ved ase statistikk om straffesakskjeden i sammenheng med selvrapportert opplevd kriminalitet i befolkningen, vil vi få et mer realistisk bilde av omfang av kriminalitet, også på det digitale området. Dette vil være viktig informasjon for befolkningen generelt, men den vil være særlig viktig som et grunnlag for politikkutviklingen på feltet. Departementet vil i tillegg vurdere politiets forebyggende rolle i det digitale rom, der andre offentlige og private virksomheter inngår i et viktig samspill med politiet. Justissektoren skal også videreutvikle og delta i internasjonalt kunnskapssamarbeid. 2/4

Jeg vil i 2021 legge fram en strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn. Strategien skal legge grunnlag for en tverrsektoriell innsats, slik at politi, hjelpeapparat og øvrige aktører samordner sitt arbeid. Et viktig mål er at befolkningen gjennom råd og hjelp rustes til å håndtere nettrelatert risiko, og på den måten forebygger overgrep. På regelverksområdetpågår det flere relevante prosesser som vil bidra til å understøtte politiets og påtalemyndighetens arbeid med HIT-kriminalitet. Sammen med distrikts- og digitaliseringsministeren har jeg sendt et forslag på høring om å innføre plikt for tilbydere av ekorntjenester til å lagre IP-adresser over tid. Videre har jeg sendt et forslag på høring om å endre reglene om adgangen til avgrense etterforsking og påtale i omfattende straffesaker, og ainnta en bestemmelse i straffeloven som rammer serieovergrep. Begge disse forslagene vil, dersom de blir vedtatt, gi politiet mer effektive virkemidler til å organisere sitt arbeid med IKT-kriminalitet pa en hensiktsmessig måte. Analysen av internasjonalt samarbeidgjelder i stor grad bekymringer knyttet til etterforskningshindre på tvers av grenser. Dette er en bekymring jeg deler, men som det ikke er mulig å løse for ett land alene. Nettopp derfor har politiet et utstrakt internasjonalt samarbeid, både globalt gjennom INTERPOL og FN, regionalt gjennom EU /Schengen, og med nære samarbeidsland som eksempelvis de nordiske landene. Europarådet med Budapestkonvensjonen (om IKT-kriminalitet) og arbeidet med en ny tilleggsprotokoll om etterforskingssamarbeid er særlig relevant her. Dette er arbeid vi vil følge opp og videreutvikle. 2.3 Oppfolging i politiet God etatsstyring innebærer å trekke opp mål og rammer, og overlate de løpende administrative og faglige vurderingene til virksomhetsleder. Dersom det stilles detaljerte krav på ett område, vil dette kunne svekke virksomhetsleders mulighet til å ta ansvar for helheten. Departementet bør derfor være varsom med å gripe inn med detaljerte instrukser på enkeltområder, men i stedet stille tydelige krav om hvilke resultater virksomheten skal levere. Politiet må håndtere en krevende balanse mellom de saker som skal prioriteres og mengden av ressurser som står til rådighet. Dette innebærer, som det også fremgår av rapporten, at enkelte typer IKT-kriminalitet ikke gis tilstrekkelig prioritet. Politiet skal sørge for hensiktsmessige systemer for bevishåndtering. Hvorvidt dette betyr at det skal utvikles et sentralt lagringsnett for å analysere innsamlet bevismateriale, må baseres på politifaglige vurderinger og veies opp mot annen bruk av de samme ressursene. Politidirektoratet (POD) har allerede igangsatt flere tiltak i politiet som vil bidra til å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i denne rapporten.

• Det pågår et arbeid med Kripos for å tydeliggjøre grensesnittet mellom

Kripos/Politiets nasjonale cyberkrimsenter (NC3) og politidistriktene, med frist 3/4

1. tertial 2021, jf. anbefalingen om å tydeliggjøre rutiner og ansvar for etterforskning av IKT-kriminalitet.

• I tillegg har POD varslet at politiets kapasitet innen etterforskning av IKT-

kriminalitet og sikring av elektroniske spor skal styrkes ytterligere. Det har i seg selv vært en svært viktig prioritering å etablere Enhet for digitalt politiarbeid (DPA) i samtlige politidistrikter.

• POD opplyser at det skal utarbeides en rutine for å styrke politiets håndtering og

gjennomgang av digitale beslag for ulike brukergrupper, med fokus på initialfasen.

• POD er i gang med å styrke samordningen av innkjøp og administrasjon av

programvare og utstyr i samarbeid med NC3 og Politiets IKT-tjenester (PIT).

• Når det gjelder anbefalingen om å utvikle sentralt lagringsnett slik at det i større

grad kan brukes for å analysere innsamlet bevismateriale og støtte etterforskningen, opplyser POD at det pågår en pilotundersøkelse om sentral lagring som inkluderer PIT, Oslo Politidistrikt og Vest Politidistrikt. Funn fra denne undersøkelsen skal danne grunnlag for nasjonal utrulling. POD vil arbeide videre med utgangspunkt i Riksrevisjonens anbefalinger. Jeg vil følge opp dette arbeidet i den løpende styringsdialogen, og jeg vil gå i dialog med Riksadvokaten om behov for tiltak hos Den høyere påtalemyndighet. 2.4 Avsluttende kommentar Samtidig vil jeg minne om at vi i den perioden Riksrevisjonen har undersøkt (2016- 2019), gjennomførte den mest omfattende reformen politi- og lensmannsetaten har vært igjennom. Arbeidet med å gjennomføre politireformen har vært svært ressurskrevende for store deler av organisasjonen, men har også bidratt til høyere kvalitet på politiets arbeid og at politiet har tatt tak i kriminalitet som tidligere ble for lavt prioritert - ikke minst seksuallovbrudd. Jeg vil fremover også legge stor vekt på hvordan andre aktører i samfunnet kan bidra til den forebyggende innsatsen også på dette området. Hele bredden av kriminelle handlinger i det digitale rom må håndteres, ikke bare enkelte kriminalitetstyper, og de ulike aktørene på et sammensatt og krevende område må trekke i samme retning. Med hilsen Monica Mæland 4/4