Vedlegg 2
Statsrådens svar
Statsråden
Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til barn og unge med store omsorgsbehov - statsrådens redegjørelse Jeg viser til brev fra Riksrevisjonen av 25. august om utkast til Dokument 3:x (2020-2021) Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser og familiene deres.
Likeverdige helse- og omsorgstjenester er et viktig mål. Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser og familiene deres beskriver sentrale tema og utfordringer som har betydning for tilgjengelighet og kvalitet i tjenestene til denne gruppen. Det er behov for større kunnskap om de faktiske forholdene ute i tjenestene, og denne rapporten og anbefalingene fra Riksrevisjonen er et viktig bidrag til å få en bredere forståelse av tjenestene og hva som kan vurderes av forbedringer.
Om helseforetakenes habiliteringstilbud Ett av Riksrevisjonens hovedfunn er at det er store forskjeller og utilstrekkelig kapasitet i helseforetakenes habiliteringstilbud til barn og unge, herunder at det er uønsket variasjon i kompetanse og kapasitet i helseforetakenes habiliteringstjenester til barn og unge. Riksrevisjonen anbefaler at en sørger for bedre kunnskap om de geografiske forskjellene i habiliteringstilbudet og nødvendige tiltak for å sikre mer likeverdige tjenester. Funnene til Riksrevisjonen samsvarer med omtalen i Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen. I meldingen skriver regjeringen at vi vil gjennomgå ressursene i habiliteringstjenestene og prioritere tilbudene til familier som har barn med omfattende hjelpebehov i ulike faser av livet, og stort behov for behandling og oppfølging. Mange barn med omfattende hjelpebehov og deres familier følges opp i habiliteringstjenesten.
Unntatt offentlighet, Offl. § 5 andre ledd Deres ref
Vår ref 19/312-30 Dato 8. september 2021
Side 2
Regjeringens handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2020–2030 Et samfunn for alle, inneholder tiltak som har betydning for barn og familier med store hjelpebehov.
I tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan skal barn og unge, samt brukere med alvorlige og sammensatte behov vies særlig oppmerksomhet. Dette er viktig for å sørge for at spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjenester samarbeider godt nok og legger til rette for samordnede behandlingstilbud, noe mange brukere opplever at kan bli bedre.
Variasjonen i kvaliteten på sykehusenes habiliteringstjenester er bakgrunnen for at jeg i år har bedt de regionale helseforetakene om å vurdere behov for økte ressurser for å sørge for faglig kvalitet, kompetanse, likeverdige tjenestetilbud og samhandling i habiliteringstjenestene, i samsvar med Helsedirektoratets veileder.
Om særlig tyngende omsorgsarbeid og avlastning Det er et mål at den enkelte skal motta nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og at familiene skal motta nødvendig pårørendestøtte. Riksrevisjonen er opptatt av variasjon mellom kommuner i tjenestetildelingen, og peker på flere mulige og ulike årsaker og bakenforliggende faktorer som forklaring på variasjonen. Riksrevisjonens rapport tydeliggjør at det er behov for mer kunnskap om årsakene til forskjeller mellom kommunene når det gjelder tildeling av tjenester til foreldre med særlig tyngende omsorgsarbeid.
Etter pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven har den enkelte rett til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og kommunen har plikt til å yte nødvendig pårørendestøtte. Det skal gjøres en konkret vurdering av den enkeltes behov. Riksrevisjonen trekker særlig frem refleksjoner rundt tjenestetilbudet til familier med små barn. For helse- og omsorgstjenester og pårørendestøtte til familier med barn med store omsorgsbehov vil rekkevidden av foreldreansvaret også naturlig være en del av de konkrete vurderingene. Jeg deler Riksrevisjonens tilnærming om at kommunenes ansvar for å tilby nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester også ligger fast i utredningsperioder, samtidig som nettopp utredningsperioden ofte er et krevende brytningspunkt for kartlegging og ivaretakelse av den enkeltes reelle behov.
Riksrevisjonens anbefaling om å tydeliggjøre vilkår og ramme inn det kommunale skjønnet i konkrete lovbestemmelser bør settes inn i en større diskusjon om virkning og effekt av mer generalisert lovgivning sammenlignet med større grad av standardisering og mindre skjønnsmessig handlingsrom. Tradisjonelt har lovgivningen knyttet til de kommunale helse- og omsorgstjenestene en generell utforming med utgangspunkt i en konkret vurdering av den enkeltes behov, samtidig som kommunene skal ha tilbud om bestemte tjenester og organiseringsformer. Dette skaper skjønnsmessig handlingsrom for kommunens ved at den kan ta utgangspunkt i lokale forhold, ressurser og innretninger, og for den enkelte tjenestemottaker ved at tjenestene kan tilpasses den enkeltes behov. En standardisering eller tydeligere avgrensede vilkår vil trolig skape økt forutsigbarhet og mer lik tjenestetildeling
Side 3
på tvers av kommuner, men samtidig mindre skjønnsmessig handlingsrom. Sentralt i denne diskusjonen er også forskjellen mellom like og likeverdige tjenester og skillet mellom ønsket og uønsket variasjon. Jeg vil også trekke frem to ytterpunkter i diskusjonen knyttet til variasjon, herunder om det foreligger et udekket behov for helse- og omsorgstjenester eller om enkelte kommuner yter mer enn det loven krever. Dette er viktige diskusjonstema som jeg ønsker velkommen. Jeg vil fortsette å løfte dette i det videre arbeidet med å utvikle og skape gode tjenester til pasienter, brukere og pårørende innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Jeg vil i denne sammenheng vise til at regjeringen i desember 2020 la frem "Vi – de pårørende - Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan". Strategien og handlingsplanen adresserer pårørendes egne utfordringer og behov, og peker ut en samlet og helhetlig retning for dette feltet. Det videreføres også en egen tilskuddsordning som skal bidra til å utvikle kommunale modeller for å støtte og avlaste pårørende. Prosjektene handler om fleksibel avlastning, veiledning og pårørendekurs.
Om støtte, veiledning og koordinering Riksrevisjonens undersøkelse avdekker at familiene må ta et stort ansvar selv for å få hjelp og koordinere tjenestene. Jeg vet at det er en utfordring at mange familier må forholde seg til mange aktører for å få den informasjonen og veiledningen de trenger. Det følger av helse- omsorgstjenesteloven § 7-2 at pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys en koordinator av kommunen. Selv om kommunene har plikt til å tilby koordinator er det, som det pekes på i rapporten, problemstillinger knyttet til det å følge ordningen i praksis. Jeg vil følge opp anbefalingen fra Riksrevisjonen om å vurdere hva som skal til for at ordningen med koordinator skal fungere bedre i praksis.
Regjeringen har adressert utfordringer knyttet til oppfølging av brukere med store og sammensatte behov i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste. Det er igangsatt et pilotprosjekt i seks kommuner med strukturert oppfølging gjennom tverrfaglige oppfølgingsteam for å gi bedre oppfølging til personer med store og sammensatte behov. Teamet er satt sammen av fagpersoner den enkelte bruker/pasient til enhver tid har behov for. Formålet med oppfølgingsteam er koordinering og å yte tilrettelagte og tverrfaglige tjenester ut fra brukerens/pasientens individuelle behov. Det har siden 2019 også blitt prøvd ut oppsøkende og tverrfaglige FACT ung-team til unge med langvarige og sammensatte behov knyttet til psykiske plager og lidelser. Disse utfordringene er også adressert i Likeverdsreformen, hvor det er beskrevet tiltak rettet mot familier og barn med behov for sammensatte tjenester. Alle skal ha like muligheter til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet på lik linje med andre, uavhengig av funksjonsnivå. Likeverdsreformen er en omfattende reform som består av mange tiltak under flere departementer. Tiltak i reformen skal utvikles og presenteres fortløpende i reformperioden frem til og med 2023.
Som del av Likeverdsreformen foreslo regjeringen i Prop. 100 L (2020–2021) Endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator), flere lovendringer som skal gi bedre velferdstjenester for barn og unge med behov for et
Side 4
sammensatt tjenestetilbud. Stortinget sluttet seg til endringene, jf. Innst. 581 L (2020–2021). Det er dermed nå lovfestet en rett til barnekoordinator. Retten til barnekoordinator skal gjelde for "familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester". Rettigheten gjelder til barnet fyller 18 år og barnekoordinator skal blant annet sørge for:
- Koordinering av det samlede tjenestetilbudet
- Å ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig
oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester
- At familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og
omsorgstjenestetilbudet, andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner
I tråd med lovproposisjonen er det også vedtatt andre lovendringer som skal bidra til bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud:
- Harmonisering av reglene om samarbeid og lovfesting av en plikt for
velferdstjenestene til å samarbeide om oppfølgingen av barn og unge med behov for sammensatte tjenester
- Lovfesting av en plikt for kommunen til å samordne tjenestetilbudet dersom dette er
nødvendig for å gi barn og unge et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, og ved behov bestemme hvilken kommunal instans som skal ivareta samordningen
- Harmonisering av reglene om plikt til å tilby individuell plan
- Utvidelse av ordningen med lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommunal helse-
og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste til å omfatte barn og unge med sammensatte vansker og lidelser, og som mottar tjenester fra begge tjenestenivåer
Det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft 1. januar 2022. I kommuneproposisjonen for 2022 fremgår det at man vil komme tilbake med en beregning av kompensasjon til kommunesektoren i statsbudsjettet for 2022. Det tas forbehold om at barnekoordinator- ordningen først vil gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for ordningen.
Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kunnskapsdepartementet har i år gitt Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, i oppdrag å gjennomføre en evaluering av samarbeids- og samordningsbestemmelsene i Prop. 100 L (2020-2021) for å få kunnskap om tiltakenes effekt. I tillegg ønsker departementene at ordningen med barnekoordinator evalueres særskilt for å avklare hvorvidt ordningen fører til en bedre situasjon for målgruppen. De samme direktoratene har også fått i oppdrag å utarbeide en tverrsektoriell veileder for samarbeid og samordning mellom velferdstjenestene. Veilederen skal være et praktisk hjelpemiddel som skal forklare lovendringene, blant annet ved å utdype hvilke krav som stilles til samarbeidet, foreslå ulike måter kommunen kan ivareta sitt samordningsansvar på og vise frem eksempler på godt samarbeid.
Side 5
Om klagebehandling Riksrevisjonen finner bl.a. i sin undersøkelse at statsforvalternes behandling av klager har stor betydning for hvilke tjenester familiene får. Riksrevisjonen anbefaler på denne bakgrunn å følge opp at Statens helsetilsyn legger til rette for mer enhetlig praksis mellom statsforvalterne i behandlingen av rettighetsklager.
Retten til å klage er en sentral rettssikkerhetsgaranti for å ivareta befolkningens lovfestede rettigheter. Dette forutsetter at statsforvalterne og Statens helsetilsyn behandler klager og tilsynssaker hensiktsmessig og likt. Jeg er kjent med at det er ubegrunnet variasjon i praksis på tvers av embetene og har derfor i Likeverdsreformen varslet tiltak for mer enhetlig klagesaksbehandling. Statens helsetilsyn har i styringsdialogen med Helse- og omsorgsdepartementet opplyst at de har igangsatt et omfattende arbeid som skal styrke deres rolle som overordnet faglig myndighet overfor statsforvalterne. Et hovedmål for arbeidet er nettopp å etablere klare og tydelige rammer for hvordan praksis skal følges opp og likhet oppnås, der dette er viktig for rettssikkerhet og kvalitet i tjenestetilbud. Statens helsetilsyns oppfølging av statsforvalterne innen disse områdene vil dermed bli intensivert og tilpasset de utfordringene de forskjellige fagområdene har. Arbeidet skjer i tett dialog med statsforvalterne og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Statens helsetilsyn har år oppdatert veileder i behandling av klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven for å gjøre denne så praktisk og presis som mulig. Dette for å sørge for forsvarlig saksbehandling av rettighetsklagene, bidra til likebehandling og rett prioritering hos statsforvalteren. Statens helsetilsyn skal ha også ha digitale samlinger for ledere/ansvarlige for klagesaksbehandlingen og klagesaksbehandlere hos statsforvalterne hvor ett av målene med samlingen er å drøfte hvordan det kan etableres mer målrettede tiltak for å sørge for implementering, kvalitet og harmonisering av saksbehandlingen framover.
Riksrevisjonen peker på at det er manglende kunnskap om hvordan kommunene som første instans behandler klager. I Likeverdsreformen har regjeringen fremhevet at det er behov for økt kunnskap om dette temaet, herunder hvordan kommunene veileder foreldrene om klagerettighetene deres og hvordan kommunen som førsteinstans behandler klagene.
Riksrevisjonens rapport avdekker viktige forhold knyttet til tilgjengelighet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Jeg vil se nøye på hvordan Riksrevisjonens anbefalinger bør følges i arbeidet med å sørge for gode og forsvarlige tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser og familiene deres.
Med hilsen
Bent Høie