← Til sakssøket

Dokument 3:3 · 2019–2020

Undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene

Tingrettene og lagmannsrettene bruker lang tid på å behandle saker og bryter lovpålagte frister. Dette gjelder i både straffesaker og tvistesaker. Det er svært alvorlig at ikke flere domstoler når Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker. Dette kan gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse. Riksrevisjonen anbefaler Domstoladministrasjonen å

Kritikknivå ukjent Vedlagt Protokoll
30følg utviklingen
Journalistisk relevans

30 av 100. Bygger bare på de synlige, kontrollerte relevanssignalene.

Dokumentasjonsdekning

0 av 0 anbefalinger har kontrollert kildegrunnlag (0 %).

Intern arbeidskø

0 ukontrollerte funn. Disse påvirker ikke relevans eller vurderingen av myndighetene.

JOURNALISTISK RELEVANS

Hvorfor kan saken være viktig å undersøke?

  • +22
    Formell oppfølging ser ut til å være forsinket

    Oppfølgingsvinduet etter Stortingets behandling utløp 2024-04-22.

  • +8
    Ingen konkret parlamentarisk instruks

    Vedtaket er klassifisert som vedlagt protokollen eller uten konkret instruks.

LØPENDE SAKSRAPPORT

Dette vet vi nå

Rapporten forklarer hovedbildet. Detaljer, avgrensninger og komplett kildegrunnlag ligger i anbefalingsregisteret.

341 ord Normalmål 500–800 ord Publisert vurderingsversjon c17d4e197cfa

Hva var problemet?

Riksrevisjonens rapport 3:3 gjelder Undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene. Rapporten omfatter 0 anbefalinger som må vurderes hver for seg. Riksrevisjonens publiserte sammendrag beskriver utgangspunktet slik: Tingrettene og lagmannsrettene bruker lang tid på å behandle saker og bryter lovpålagte frister. Dette gjelder i både straffesaker og tvistesaker. Det er svært alvorlig at ikke flere domstoler når Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker. Dette kan gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse. Riksrevisjonen anbefaler Domstoladministrasjonen å Tingvarden behandler dette som kontrollgrunnlaget for hva myndighetene ble bedt om å rette, ikke som dokumentasjon på at senere tiltak er gjennomført eller har virket. Ansvar er derfor knyttet til virksomheter som ennå ikke er presist identifisert, mens vurderingen av oppfølging holdes adskilt fra den opprinnelige kritikken.

Hva er dokumentert endret?

Det publiserte kontrollgrunnlaget inneholder 0 kontrollerte løfter eller styringssignaler, 0 kontrollerte vurderinger av tiltak eller gjennomføring og 0 kontrollerte resultatvurderinger. Det finnes ennå ingen publiserte, kontrollerte utdrag som dokumenterer et gjennomført tiltak eller et målt resultat. Fraværet er et dokumentasjonshull og ikke bevis for at myndighetene har unnlatt å følge opp. Detaljene og den fulle kildekoblingen ligger i anbefalingsmatrisen. Saksrapporten gjengir bare de overordnede funnene for å unngå at samme belegg blir fremstilt som flere uavhengige hendelser.

Hva er fortsatt usikkert eller utilstrekkelig?

For 0 av 0 anbefalinger er gjennomføringen fortsatt ukjent eller ikke publisert vurdert. For 0 er resultatet ikke undersøkt eller fortsatt ukjent, og 0 har bare kildekandidat, manglende kilde eller ukjent dokumentasjonsstatus. Disse tallene beskriver dekningen i Tingvardens kontrollerte register; de er ikke en negativ konklusjon om myndighetenes arbeid. Selvrapportering kan dokumentere aktivitet, men viser ikke alene at problemet er løst eller at virkningen gjelder hele målgruppen. Det finnes foreløpig ingen godkjente, anbefalingsspesifikke undersøkelsesspørsmål. Det gjør avgrensningen av videre arbeid til et synlig kunnskapshull.

Hva bør undersøkes videre?

Neste undersøkelse bør avgrenses til spørsmål som kan besvares med identifiserbare primærkilder, daterte styringssignaler og sammenlignbare resultatdata. Prioriter disse spørsmålene: 1. Kan resultatene etterprøves i uavhengige data, og finnes det motbelegg eller avgrensninger som endrer konklusjonen? Nye kilder må kobles til en konkret anbefaling, kontrolleres manuelt og publiseres før de kan endre rapporten.

Rapporten har ennå ingen egne kontrollerte tiltak- eller resultatkilder. Originalrapporten er utgangspunktet.

ANBEFALING FOR ANBEFALING

Hva er dokumentert?

En status uten godkjent sitat er et hull, ikke et funn.

Ingen anbefalinger er strukturert.

COMMUNITY · SAMARBEID

Undersøk saken sammen

Logg inn for å se arbeidsoppgaver per anbefaling, bli med i saken og bidra uten administratortilgang.

Logg inn og bli med

SAKSGANG

Dokumentert tidslinje

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert

Fasene følger saken fra rapport til endelig utfall. Et tomt ledd betyr at systemet ennå ikke har koblet dokumentasjon til fasen.

  1. 1

    Fase 1 av 9

    Riksrevisjonens rapport

    Riksrevisjon Rapport

    Undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene

    Åpne originalkilden ↗
  2. 2

    Fase 2 av 9

    Statsrådens svar

    Utvid
    Statsradens Svar PDF-side 23–34

    Statsrådens svar

    Vedlegg 2

    Statsrådens svar

    Vedlegg 3 Rapport: Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene

    Revisjonen er gjennomført i samsvar med Riksrevisjonens lov og instruks, og med retningslinjer for forvaltningsrevisjon som er konsistente med og bygger på ISSAI 300, INTOSAIs internasjonale standarder for forvaltningsrevisjon.

    Dokument 3:3 (2019–2020) Innhold 1 Innledning 39 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål og problemstillin ger Metodisk tilnærming og gjennomføring 2.1 Statistiske analyser av saksbehandlingen 2.1.1 Analyser av om målene for saksbehandlingstid nås 2.1.2 Analyser av om frister i straf feprosessloven og tvisteloven blir overholdt 2.1.3 Andre analyser av saksavviklingen 2.2 Analyser av ef fektivitet og produktivitet i tingrettene og lagmannsrettene 2.2.1 Ef fektivitetsanalyse av tingrettene 2.2.2 Arbeidsproduktivitet i lagmannsrettene 2.2.3 Referansegruppe og kvalitetssikring av data 2.3 Intervjuer 2.4 Dokumentanalyser Revisjonskriterier 3.1 Krav til saksbehandling i domstolene 3.1.1 Mål for saksbehandlingstid i domstolene 3.1.2 Straf feprosessloven 3.1.3 Tvisteloven 3.2 Krav til styring, oppfølging og internkontroll 3.2.1

    Justis- og beredskapsdepartementets ansvar

    3.2.2

    Domstoladministrasjonens ansvar

    Organisering og oppfølging av domstolene 4.1 Om tingrettene og lagmannsrettene 4.1.1 Saker som tingrettene og lagmannsrettene behandler 4.1.2 Domstolstrukturen 4.2 Justis- og beredskapsdepartementets og Domstoladministrasjonens oppfølging av domstolene 58 4.2.1 Justis- og beredskapsdepartementets rolle 4.2.2 Dialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen 58 4.2.3 Domstoladministrasjonens arbeid og dialog med domstolene 4.2.4 Bevilgninger til justissektoren Stortingets mål for saksbehandlingstid og effektivitet 5.1 Saksbehandlingstiden i tingrettene 5.1.1 Saksavvikling i tingrettene 5.1.2 Utvikling i saksbehandlingstid i straf fesaker

    Dokument 3:3 (2019–2020) 5.1.3 Utvikling i saksbehandlingstid i tvistesaker 65 5.2 Saksbehandlingstiden i lagmannsrettene 5.2.1 Saksavvikling i lagmannsrettene 5.2.2 Utvikling i saksbehandlingstid i straf fesaker 5.2.3 Utvikling i saksbehandlingstid i sivile saker 5.3 Ef fektivitet i tingrettene og lagmannsrettene 5.3.1 Ef fektiviseringspotensial i tingrettene 5.3.2 Produktivitet i lagmannsrettene Hvordan behandling av sakene kan påvirke saksbehandlingstiden og effektiviteten 78 6.1 Fordeling og prioritering av saker 6.2 Saksforberedelse 6.2.1 Ankesiling i lagmannsrettene 6.2.2 Bruk av saksforberedende rettsmøter i straf fesaker 6.2.3 Bruk av planmøter i tvistesaker 6.2.4 Beramming av hoved- og ankeforhandlinger 6.2.5 Omfanget av brudd på straf feprosesslovens frist for beramming av hoved- og ankeforhandling 81 6.3

    Rettsmekling 6.4 Gjennomføring av hoved- og ankeforhandlinger 6.4.1 Gjennomføring av saker etter straf feprosessloven 6.4.2 Gjennomføring av saker etter tvisteloven 6.4.3 Omfanget av brudd på tvistelovens frister for å avsi dom 6.4.4 Nærmere om behandling av sakene i lagmannsrettene Øvrige faktorer som kan påvirke saksbehandlingstiden og effektiviteten 94 7.1 Samhandling med eksterne aktører 7.1.1 Påtalemyndigheten 7.1.2 Forsvarere i straf fesaker 7.1.3 Sakkyndige, prosessfullmektiger og tolker 7.2 Saksporteføljen 7.2.1 Endringer i saksinngang i tingrettene 7.2.2 Komplekse og omfangsrike saker 7.3 T ingrettenes bemanning og effektivitet 7.4 Ressursfordeling og kapasitet i domstolene 7.4.1 Fordeling av ressurser til domstolene 7.4.2 Fordeling av innsparingskrav 7.4.3 Kapasiteten i domstolene Iverksatte tiltak for å effektivisere saksavviklingen 8.1 Digitalisering i domstolene og IKT -systemer 8.1.1 Prosjektet Digitale domstoler 8.1.2 IKT -systemer og teknisk utstyr

    Dokument 3:3 (2019–2020) 8.1.3 Gevinster som følge av digitaliseringen 1 13 8.2 Styringsinformasjon om domstolenes saksavvikling 8.3 T iltak overfor lagmannsrettene 8.4 T iltak for å øke fleksibiliteten i domstolene 8.5 Den enkelte domstols tiltak for å sikre ef fektiv saksbehandling 8.5.1

    Berammingstiltak

    8.5.2

    Kompetanse- og utviklingstiltak

    V urderinger 9.1 Mange domstoler når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid 9.2 Frister angitt i straf feprosessloven og i tvisteloven overholdes ikke 9.3 Det er et potensial for ef fektivisering i tingrettene 9.4 Det er variasjon i bruk av lovens virkemidler i forbindelse med saksbehandlingen 121 9.4.1 Lovens virkemidler i behandlingen av straf fesaker brukes lite 9.4.2 Lovens virkemidler i behandlingen av tvistesaker brukes ikke fullt ut 9.5 Eksterne faktorer påvirker i stor grad saksbehandlingstiden og effektiviteten 122 9.6 Det er svakheter i oppfølgingen av domstolene Referanseliste V edlegg

    Dokument 3:3 (2019–2020) Tabelloversikt Tabell 1 Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i måneder T abell 2 Utvikling i driftsutgifter i justissektoren T abell 3 Fordeling av domstoler som enten er ef fektive eller har et

    ef fektiviseringspotensial i 2018 T abell 4 Samlet ef fektiviseringspotensial i tingrettene i prosent i perioden 2014–2018 76 T abell 5 Endringer i tingrettenes produksjon i perioden 2014–2018 T abell 6 Arbeidsproduktivitet i lagmannsrettene i perioden 2014–2018 T abell 7 Andel anker over dom i straf fesaker og sivile saker nektet fremmet til behandling etter ankesiling i 2018 79 T abell 8 T iden det tok å beramme hoved- og ankeforhandling etter at

    straf feprosesslovens frist var gått ut i 2018, kumulativ prosent T abell 9 Rettsmekling i sivile saker i tingrettene i 2018 T abell 10 Rettsmekling i sivile anker over dom i lagmannsrettene i 2018, prosent T abell 11 T iden det tok før hoved- og ankeforhandlinger ble påbegynt etter at straffeprosesslovens frist var gått ut, behandlede saker i 2018, kumulativ prosent 86 T abell 12 T iden det tok før hoved- og ankeforhandlinger i sivile saker etter allmennprosessen ble påbegynt etter at tvistelovens frist var gått ut, behandlede saker i 2018, kumulativ prosent T abell 13 T iden det tok etter at tvistelovens frist var gått ut, før det ble avsagt dom, behandlede saker i 2018, kumulativ prosent 92 T abell 14 Straf fesaksutgifter og utgifter til fri sakførsel for tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett, 2010 og 2017 96 T abell 15 Totalt antall årsverk per tingrett og effektiviseringspotensial i gjennomsnitt i 2018 100 T abell 16 Differanse mellom disponerte årsverk og beregnet bemanningsbehov i tingrettene i perioden 2010–2018 102 T abell 17 Gjennomsnittlig antall disponerte årsverk i tingretter som får færre eller flere årsverk enn det beregnede behovet i 2010–2018 103 T abell 18 Differanse mellom disponerte årsverk og beregnet bemanningsbehov i lagmannsrettene i perioden 2010–2018 104 T abell 19 Utgifter til porto og frakt i tingrettene og lagmannsrettene i perioden 2014–2018 110 Figuroversikt Figur 1 Inndeling i rettskretser og lagdømmer Figur 2 Illustrasjon av saksavvikling i straf fesaker i tingretten Figur 3 Illustrasjon på saksavvikling i sivile saker i tingretten med hovedforhandling 56 Figur 4 T ingrettenes saksavvikling i straffesaker og tvistesaker i perioden 2010–2018 62 Figur 5 Andel innkomne saker til tingrettene etter sakstype i 2018

    Åpne originalkilden ↗
  3. 3

    Fase 3 av 9

    Kontrollkomiteens innstilling

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  4. 4

    Fase 4 av 9

    Stortingets behandling og vedtak

    Stortingets Vedtak

    Vedtak 520 · Vedlegges protokollen.

    Dokument 3:3 (2019–2020) – Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene – vedlegges protokollen.

    Åpne originalkilden ↗
  5. 5

    Fase 5 av 9

    Departementets styringssignaler

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  6. 6

    Fase 6 av 9

    Tiltak i underliggende virksomheter

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  7. 7

    Fase 7 av 9

    Rapporterte resultater

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  8. 8

    Fase 8 av 9

    Riksrevisjonens treårsoppfølging

    Trearsoppfolging Matrise

    Oppfølging per opprinnelig anbefaling

    Alle opprinnelige anbefalinger skal vurderes separat. Kilder merket til kontroll er ikke godkjent dokumentasjon.

  9. 9

    Fase 9 av 9

    Avsluttet eller følges videre

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

Vis full saksgang 12 administrative hendelser

Her vises tekniske behandlingstrinn og voteringer som er skjult fra den journalistiske hovedtidslinjen.

  1. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: SENDT
  2. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: HOER Åpne originalkilden ↗
  3. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: AVGITT Åpne originalkilden ↗
  4. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: KOMITE
  5. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: ORDFORER
  6. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: REFS Åpne originalkilden ↗
  7. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Debatt og vedtak: BEHS Åpne originalkilden ↗
  8. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Debatt og vedtak: VOT
  9. Stortingets behandling og vedtak Votering
    Enstemmig vedtatt: Vedlegges protokollen.
  10. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Debatt og vedtak: VEDTAK
  11. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: FRAORG
  12. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: SAK

STORTINGET · DETALJER

Vedtak og votering

Vedlagt Protokoll

Vedtak i samsvar med innstillingen