Dokument 3:3 · 2019–2020
Undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene
Tingrettene og lagmannsrettene bruker lang tid på å behandle saker og bryter lovpålagte frister. Dette gjelder i både straffesaker og tvistesaker. Det er svært alvorlig at ikke flere domstoler når Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker. Dette kan gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse. Riksrevisjonen anbefaler Domstoladministrasjonen å
30 av 100. Bygger bare på de synlige, kontrollerte relevanssignalene.
0 av 0 anbefalinger har kontrollert kildegrunnlag (0 %).
0 ukontrollerte funn. Disse påvirker ikke relevans eller vurderingen av myndighetene.
JOURNALISTISK RELEVANS
Hvorfor kan saken være viktig å undersøke?
- +22
Formell oppfølging ser ut til å være forsinket
Oppfølgingsvinduet etter Stortingets behandling utløp 2024-04-22.
- +8
Ingen konkret parlamentarisk instruks
Vedtaket er klassifisert som vedlagt protokollen eller uten konkret instruks.
LØPENDE SAKSRAPPORT
Dette vet vi nå
Rapporten forklarer hovedbildet. Detaljer, avgrensninger og komplett kildegrunnlag ligger i anbefalingsregisteret.
Hva var problemet?
Riksrevisjonens rapport 3:3 gjelder Undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene. Rapporten omfatter 0 anbefalinger som må vurderes hver for seg. Riksrevisjonens publiserte sammendrag beskriver utgangspunktet slik: Tingrettene og lagmannsrettene bruker lang tid på å behandle saker og bryter lovpålagte frister. Dette gjelder i både straffesaker og tvistesaker. Det er svært alvorlig at ikke flere domstoler når Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker. Dette kan gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse. Riksrevisjonen anbefaler Domstoladministrasjonen å Tingvarden behandler dette som kontrollgrunnlaget for hva myndighetene ble bedt om å rette, ikke som dokumentasjon på at senere tiltak er gjennomført eller har virket. Ansvar er derfor knyttet til virksomheter som ennå ikke er presist identifisert, mens vurderingen av oppfølging holdes adskilt fra den opprinnelige kritikken.
Hva er dokumentert endret?
Det publiserte kontrollgrunnlaget inneholder 0 kontrollerte løfter eller styringssignaler, 0 kontrollerte vurderinger av tiltak eller gjennomføring og 0 kontrollerte resultatvurderinger. Det finnes ennå ingen publiserte, kontrollerte utdrag som dokumenterer et gjennomført tiltak eller et målt resultat. Fraværet er et dokumentasjonshull og ikke bevis for at myndighetene har unnlatt å følge opp. Detaljene og den fulle kildekoblingen ligger i anbefalingsmatrisen. Saksrapporten gjengir bare de overordnede funnene for å unngå at samme belegg blir fremstilt som flere uavhengige hendelser.
Hva er fortsatt usikkert eller utilstrekkelig?
For 0 av 0 anbefalinger er gjennomføringen fortsatt ukjent eller ikke publisert vurdert. For 0 er resultatet ikke undersøkt eller fortsatt ukjent, og 0 har bare kildekandidat, manglende kilde eller ukjent dokumentasjonsstatus. Disse tallene beskriver dekningen i Tingvardens kontrollerte register; de er ikke en negativ konklusjon om myndighetenes arbeid. Selvrapportering kan dokumentere aktivitet, men viser ikke alene at problemet er løst eller at virkningen gjelder hele målgruppen. Det finnes foreløpig ingen godkjente, anbefalingsspesifikke undersøkelsesspørsmål. Det gjør avgrensningen av videre arbeid til et synlig kunnskapshull.
Hva bør undersøkes videre?
Neste undersøkelse bør avgrenses til spørsmål som kan besvares med identifiserbare primærkilder, daterte styringssignaler og sammenlignbare resultatdata. Prioriter disse spørsmålene: 1. Kan resultatene etterprøves i uavhengige data, og finnes det motbelegg eller avgrensninger som endrer konklusjonen? Nye kilder må kobles til en konkret anbefaling, kontrolleres manuelt og publiseres før de kan endre rapporten.
Rapporten har ennå ingen egne kontrollerte tiltak- eller resultatkilder. Originalrapporten er utgangspunktet.
ANBEFALING FOR ANBEFALING
Hva er dokumentert?
En status uten godkjent sitat er et hull, ikke et funn.
Ingen anbefalinger er strukturert.
COMMUNITY · SAMARBEID
Undersøk saken sammen
Logg inn for å se arbeidsoppgaver per anbefaling, bli med i saken og bidra uten administratortilgang.
SAKSGANG
Dokumentert tidslinje
Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert
Fasene følger saken fra rapport til endelig utfall. Et tomt ledd betyr at systemet ennå ikke har koblet dokumentasjon til fasen.
-
1
Fase 1 av 9
Riksrevisjonens rapport
-
2
Fase 2 av 9
Statsrådens svar
UtvidStatsrådens svar
Åpne originalkilden ↗Vedlegg 2
Statsrådens svar
Vedlegg 3 Rapport: Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene
Revisjonen er gjennomført i samsvar med Riksrevisjonens lov og instruks, og med retningslinjer for forvaltningsrevisjon som er konsistente med og bygger på ISSAI 300, INTOSAIs internasjonale standarder for forvaltningsrevisjon.
Dokument 3:3 (2019–2020) Innhold 1 Innledning 39 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål og problemstillin ger Metodisk tilnærming og gjennomføring 2.1 Statistiske analyser av saksbehandlingen 2.1.1 Analyser av om målene for saksbehandlingstid nås 2.1.2 Analyser av om frister i straf feprosessloven og tvisteloven blir overholdt 2.1.3 Andre analyser av saksavviklingen 2.2 Analyser av ef fektivitet og produktivitet i tingrettene og lagmannsrettene 2.2.1 Ef fektivitetsanalyse av tingrettene 2.2.2 Arbeidsproduktivitet i lagmannsrettene 2.2.3 Referansegruppe og kvalitetssikring av data 2.3 Intervjuer 2.4 Dokumentanalyser Revisjonskriterier 3.1 Krav til saksbehandling i domstolene 3.1.1 Mål for saksbehandlingstid i domstolene 3.1.2 Straf feprosessloven 3.1.3 Tvisteloven 3.2 Krav til styring, oppfølging og internkontroll 3.2.1
Justis- og beredskapsdepartementets ansvar
3.2.2
Domstoladministrasjonens ansvar
Organisering og oppfølging av domstolene 4.1 Om tingrettene og lagmannsrettene 4.1.1 Saker som tingrettene og lagmannsrettene behandler 4.1.2 Domstolstrukturen 4.2 Justis- og beredskapsdepartementets og Domstoladministrasjonens oppfølging av domstolene 58 4.2.1 Justis- og beredskapsdepartementets rolle 4.2.2 Dialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen 58 4.2.3 Domstoladministrasjonens arbeid og dialog med domstolene 4.2.4 Bevilgninger til justissektoren Stortingets mål for saksbehandlingstid og effektivitet 5.1 Saksbehandlingstiden i tingrettene 5.1.1 Saksavvikling i tingrettene 5.1.2 Utvikling i saksbehandlingstid i straf fesaker
Dokument 3:3 (2019–2020) 5.1.3 Utvikling i saksbehandlingstid i tvistesaker 65 5.2 Saksbehandlingstiden i lagmannsrettene 5.2.1 Saksavvikling i lagmannsrettene 5.2.2 Utvikling i saksbehandlingstid i straf fesaker 5.2.3 Utvikling i saksbehandlingstid i sivile saker 5.3 Ef fektivitet i tingrettene og lagmannsrettene 5.3.1 Ef fektiviseringspotensial i tingrettene 5.3.2 Produktivitet i lagmannsrettene Hvordan behandling av sakene kan påvirke saksbehandlingstiden og effektiviteten 78 6.1 Fordeling og prioritering av saker 6.2 Saksforberedelse 6.2.1 Ankesiling i lagmannsrettene 6.2.2 Bruk av saksforberedende rettsmøter i straf fesaker 6.2.3 Bruk av planmøter i tvistesaker 6.2.4 Beramming av hoved- og ankeforhandlinger 6.2.5 Omfanget av brudd på straf feprosesslovens frist for beramming av hoved- og ankeforhandling 81 6.3
Rettsmekling 6.4 Gjennomføring av hoved- og ankeforhandlinger 6.4.1 Gjennomføring av saker etter straf feprosessloven 6.4.2 Gjennomføring av saker etter tvisteloven 6.4.3 Omfanget av brudd på tvistelovens frister for å avsi dom 6.4.4 Nærmere om behandling av sakene i lagmannsrettene Øvrige faktorer som kan påvirke saksbehandlingstiden og effektiviteten 94 7.1 Samhandling med eksterne aktører 7.1.1 Påtalemyndigheten 7.1.2 Forsvarere i straf fesaker 7.1.3 Sakkyndige, prosessfullmektiger og tolker 7.2 Saksporteføljen 7.2.1 Endringer i saksinngang i tingrettene 7.2.2 Komplekse og omfangsrike saker 7.3 T ingrettenes bemanning og effektivitet 7.4 Ressursfordeling og kapasitet i domstolene 7.4.1 Fordeling av ressurser til domstolene 7.4.2 Fordeling av innsparingskrav 7.4.3 Kapasiteten i domstolene Iverksatte tiltak for å effektivisere saksavviklingen 8.1 Digitalisering i domstolene og IKT -systemer 8.1.1 Prosjektet Digitale domstoler 8.1.2 IKT -systemer og teknisk utstyr
Dokument 3:3 (2019–2020) 8.1.3 Gevinster som følge av digitaliseringen 1 13 8.2 Styringsinformasjon om domstolenes saksavvikling 8.3 T iltak overfor lagmannsrettene 8.4 T iltak for å øke fleksibiliteten i domstolene 8.5 Den enkelte domstols tiltak for å sikre ef fektiv saksbehandling 8.5.1
Berammingstiltak
8.5.2
Kompetanse- og utviklingstiltak
V urderinger 9.1 Mange domstoler når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid 9.2 Frister angitt i straf feprosessloven og i tvisteloven overholdes ikke 9.3 Det er et potensial for ef fektivisering i tingrettene 9.4 Det er variasjon i bruk av lovens virkemidler i forbindelse med saksbehandlingen 121 9.4.1 Lovens virkemidler i behandlingen av straf fesaker brukes lite 9.4.2 Lovens virkemidler i behandlingen av tvistesaker brukes ikke fullt ut 9.5 Eksterne faktorer påvirker i stor grad saksbehandlingstiden og effektiviteten 122 9.6 Det er svakheter i oppfølgingen av domstolene Referanseliste V edlegg
Dokument 3:3 (2019–2020) Tabelloversikt Tabell 1 Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i måneder T abell 2 Utvikling i driftsutgifter i justissektoren T abell 3 Fordeling av domstoler som enten er ef fektive eller har et
ef fektiviseringspotensial i 2018 T abell 4 Samlet ef fektiviseringspotensial i tingrettene i prosent i perioden 2014–2018 76 T abell 5 Endringer i tingrettenes produksjon i perioden 2014–2018 T abell 6 Arbeidsproduktivitet i lagmannsrettene i perioden 2014–2018 T abell 7 Andel anker over dom i straf fesaker og sivile saker nektet fremmet til behandling etter ankesiling i 2018 79 T abell 8 T iden det tok å beramme hoved- og ankeforhandling etter at
straf feprosesslovens frist var gått ut i 2018, kumulativ prosent T abell 9 Rettsmekling i sivile saker i tingrettene i 2018 T abell 10 Rettsmekling i sivile anker over dom i lagmannsrettene i 2018, prosent T abell 11 T iden det tok før hoved- og ankeforhandlinger ble påbegynt etter at straffeprosesslovens frist var gått ut, behandlede saker i 2018, kumulativ prosent 86 T abell 12 T iden det tok før hoved- og ankeforhandlinger i sivile saker etter allmennprosessen ble påbegynt etter at tvistelovens frist var gått ut, behandlede saker i 2018, kumulativ prosent T abell 13 T iden det tok etter at tvistelovens frist var gått ut, før det ble avsagt dom, behandlede saker i 2018, kumulativ prosent 92 T abell 14 Straf fesaksutgifter og utgifter til fri sakførsel for tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett, 2010 og 2017 96 T abell 15 Totalt antall årsverk per tingrett og effektiviseringspotensial i gjennomsnitt i 2018 100 T abell 16 Differanse mellom disponerte årsverk og beregnet bemanningsbehov i tingrettene i perioden 2010–2018 102 T abell 17 Gjennomsnittlig antall disponerte årsverk i tingretter som får færre eller flere årsverk enn det beregnede behovet i 2010–2018 103 T abell 18 Differanse mellom disponerte årsverk og beregnet bemanningsbehov i lagmannsrettene i perioden 2010–2018 104 T abell 19 Utgifter til porto og frakt i tingrettene og lagmannsrettene i perioden 2014–2018 110 Figuroversikt Figur 1 Inndeling i rettskretser og lagdømmer Figur 2 Illustrasjon av saksavvikling i straf fesaker i tingretten Figur 3 Illustrasjon på saksavvikling i sivile saker i tingretten med hovedforhandling 56 Figur 4 T ingrettenes saksavvikling i straffesaker og tvistesaker i perioden 2010–2018 62 Figur 5 Andel innkomne saker til tingrettene etter sakstype i 2018
-
3
Fase 3 av 9
Kontrollkomiteens innstilling
UtvidEt annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, og uavhengig representant Ulf Leirstein
Flertall: Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
Åpne originalkilden ↗Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, og uavhengig representant Ulf Leirstein , mener at selv om man ikke endrer antall rettssteder eller lokalisering av disse, kan arbeidet effektiviseres ved at rettskretsene utvides til å omfatte flere rettssteder.
Flertallet
Flertall: Flertallet
Åpne originalkilden ↗Flertallet viser til at dersom det utelukkende blir et fokus på saksbehandlingstid, kan dette gå ut over kvaliteten på rettsavgjørelsene. Kravet til hurtig saksavvikling må avveies mot avgjørelser med høy faglig kvalitet. Det forutsettes at fristene uansett overholdes.
Flertallet ser alvorlig på at Stortingets mål for saksbehandlingstid i tingrettene og i lagmannsrettene ikke blir fulgt. Ifølge Dommerforeningen skyldes dette blant annet problemer med å få berammet sakene som skal opp for retten. En bedre saksforberedelse er helt avgjørende for å få en mer effektiv saksavvikling. Flertallet
Flertall: Flertallet ser alvorlig på at Stortingets mål for saksbehandlingstid i tingrettene og i lagmannsrettene ikke blir fulgt. Ifølge Dommerforeningen skyldes dette blant annet problemer med å få berammet sakene som skal opp for retten. En bedre saksforberedelse er helt avgjørende for å få en mer effektiv saksavvikling. Flertallet
Åpne originalkilden ↗Flertallet ser alvorlig på at Stortingets mål for saksbehandlingstid i tingrettene og i lagmannsrettene ikke blir fulgt. Ifølge Dommerforeningen skyldes dette blant annet problemer med å få berammet sakene som skal opp for retten. En bedre saksforberedelse er helt avgjørende for å få en mer effektiv saksavvikling.
Flertallet viser i den forbindelse til de nye retningslinjene som partene i fellesskap har utarbeidet for henholdsvis sivile saker og straffesaker. Et annet forhold som ble tatt opp under høringen, var aktiv saksstyring under selve rettssaken. Flertallet registrerer at dette er noe alle aktørene etterlyser mer av.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til at domstolene har en viktig funksjon for å sikre rettssikkerheten og verne om rettsstaten. Dette er slått fast i Grunnloven § 95.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til Riksrevisjonens hovedfunn
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser først og fremst til at vi i Norge har et godt rettsapparat med dyktige, høykompetente og hardtarbeidende dommere, saksbehandlere og administrativt ansatte. Til tross for dette viser Riksrevisjonens rapport som er til behandling, at det finnes noen presserende utfordringer med alvorlige konsekvenser. Komiteen understreker at Riksrevisjonen bruker det høyeste nivået for kritikk i sin rapport, noe som er svært uvanlig.
Komiteen merker seg at tingrettene og lagmannsrettene bruker lang tid på å behandle saker og bryter lovpålagte frister. Ifølge Riksrevisjonen er risikoen stor for at dette kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til at verken Riksrevisjonen selv eller noen av høringsinstansene antyder at den alvorlige situasjonen skyldes at de som jobber i domstolene, har en dårlig kultur, eller at de ikke jobber hardt eller effektivt nok i sin arbeidshverdag. Tvert imot viser undersøkelser gjort av Domstoladministrasjonen at dommere jobber utrettelig og ofte langt ut over normal arbeidstid for å nå lovpålagte frister. Dette bekreftes også av Dommerforeningen.
Komiteen mener derfor at Riksrevisjonens rapport ikke må ses i et vakuum. Komiteen mener det er hevet over enhver tvil at situasjonen i norske domstoler er svært presset, og viser til at i slike situasjoner så er risikoen for at det gjøres feil større. Komiteen understreker at det er rimelig å anta at det er begrenset hvor mye dommere kan drive med svært grundig kontrollsjekk.
Komiteen viser til at både Riksrevisjonen og alle høringsinstanser peker på strukturelle forhold og rammevilkår som grunnlaget for situasjonen.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til at Riksrevisjonen finner at samtidig som en vesentlig del av domstolene ikke når Stortingets mål for saksbehandlingstid og bryter lovpålagte frister, så finnes det også et effektiviseringspotensial på hele åtte prosent. Videre finner Riksrevisjonen at spesielt mindre tingretter har et stort effektiviseringspotensial. Komiteen registrerer at flere høringsinstanser, i tillegg til Riksrevisjonen selv, peker på at økt fleksibilitet i ressursbruken mellom domstolene kan være en løsning for å øke effektiviteten.
Det påpekes at domstolene totalt sett ikke allokerer sine ressurser optimalt. Komiteen mener at det finnes grunn til å se på hvordan fleksibiliteten kan økes gjennom enkelte strukturendringer som større rettskretser.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til at digitalisering er en av nøkkelfaktorene for å få til en effektiv saksbehandling i domstolene. Men for at dette skal skje, må en se på hele sakskjeden i sammenheng, slik at både advokater og aktoratet er koblet inn for å få en effektiv saksflyt. Komiteen har merket seg at Advokatforeningen er godt fornøyd med at de har blitt trukket med av Domstoladministrasjonen i arbeidet med aktørportalen.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser for øvrig til det justis- og innvandringsministeren opplyste om under høringen, at digitalisering er, og vil fortsette å være, et viktig punkt i dialogen mellom departementet og Domstoladministrasjonen, og at digitalisering vil gi nye muligheter for statistikk og god styringsinformasjon. Komiteen viser også til at departementet i tillegg arbeider med store lovarbeider for å oppnå gode materielle endringer innen flere prosessområder.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til at gode og effektive domstoler er avgjørende for å sikre rettssikkerheten og verne om rettsstaten, og ser frem til Stortingets behandling av Domstolkommisjonens arbeid i justiskomiteen når den tid kommer.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til Riksrevisjonens vurdering av det kritikkverdige i at straffeprosesslovens krav til beramming av hoved- og ankeforhandlinger ikke overholdes i en stor andel saker, og at andelen fristbrudd er særlig høy når den siktede er under 18 år. Dette er fristbrudd som har vært dokumentert over lang tid, jf. Innst.
S. nr. 77 (2008–2009) og Innst. S. nr. 38 (2005–2006). Komiteen understreker betydningen av at Stortingets frister i straffeprosessloven overholdes og at lovens virkemidler som skal bidra til framdrift i saksbehandlingen, tas i bruk.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, og uavhengig representant Ulf Leirstein
Flertall: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
Åpne originalkilden ↗Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, og uavhengig representant Ulf Leirstein , viser til at justis- og innvandringsministeren mente Riksrevisjonens rapport passer godt med departementets oppfatning av situasjonen i domstolene, og at dette vil styrke det arbeid som regjeringen allerede er i god gang med innenfor ulike felt på domstolsområdet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
Partigruppe: Senterpartiet
Åpne originalkilden ↗Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til justiskomiteens behandling av Innst. 71 S (2019–2020), som påpeker at strukturendringer ikke er løsningen på utfordringer i domstolenes effektivitet, og at det er uheldig at økonomi og budsjettmessige føringer blir brukt som et pressmiddel for å tvinge frem nedleggelse av domstoler, som truer folks rettssikkerhet og lik tilgang til domstolene i hele landet. Det påpekes særlig betydningen av at den enkelte tingrett og lagmannsrett følges opp og involveres i det videre utviklingsarbeidet på domstolsområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
Partigruppe: Arbeiderpartiet
Åpne originalkilden ↗Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet, da Domstolkommisjonen la frem sin rapport om struktur, ga uttrykk for at landet er tjent med å ha en desentralisert domstolstruktur, og mener at det vil ivareta folks rettssikkerhet og kvaliteten i domstolene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
Partigruppe: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Åpne originalkilden ↗Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener denne rapporten må resultere i politisk handling. Få ting er viktigere for at samfunnskontrakten opprettholdes enn at folks rettssikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt. Som Advokatforeningen v/generalsekretær Merete Smith pekte på i høringen, gjelder dette spesielt for de økonomisk vanskeligstilte som ikke har like god mulighet til å kjøpe seg rettssikkerhet gjennom mer tid hos advokater og spesialisert kompetanse.
I en tid hvor det har fremkommet at både trygdemottakere og flyktninger har blitt uriktig straffedømt, er det også en fare for at tilliten til norske domstoler synker. Dette er ikke noe som disse medlemmer kan akseptere.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og uavhengig representant Ulf Leirstein
Partigruppe: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
Åpne originalkilden ↗Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og uavhengig representant Ulf Leirstein , registrerer at Riksrevisjonens rapport og påfølgende høring fremhever at dagens struktur hindrer fleksibilitet, kompetanseoppbygging, rekruttering og rasjonell drift av domstolene. Disse medlemmer viser også til det Dommerforeningen sa under høringen om at domstolene bør ha åtte til ti årsverk for å være velfungerende. En ny og moderne struktur med en fornuftig fordeling av ressursene vil kunne løse mange av de problemene som Riksrevisjonen tar opp i sin rapport.
Komiteens tilråding
Flertall: Komiteens tilråding
Åpne originalkilden ↗Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å fatte følgende
Komiteens tilråding
Flertall: Komiteens tilråding
Åpne originalkilden ↗Dokument 3:3 (2019–2020) – Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene – vedlegges protokollen.
Komiteens tilråding
Flertall: Komiteens tilråding
Åpne originalkilden ↗Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.
-
4
Fase 4 av 9
Stortingets behandling og vedtak
Vedtak 520 · Vedlegges protokollen.
Åpne originalkilden ↗Dokument 3:3 (2019–2020) – Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene – vedlegges protokollen.
-
5
Fase 5 av 9
Departementets styringssignaler
UtvidIngen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.
-
6
Fase 6 av 9
Tiltak i underliggende virksomheter
UtvidIngen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.
-
7
Fase 7 av 9
Rapporterte resultater
UtvidIngen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.
-
8
Fase 8 av 9
Riksrevisjonens treårsoppfølging
Oppfølging per opprinnelig anbefaling
Alle opprinnelige anbefalinger skal vurderes separat. Kilder merket til kontroll er ikke godkjent dokumentasjon.
-
9
Fase 9 av 9
Avsluttet eller følges videre
Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.
Vis full saksgang 12 administrative hendelser
Her vises tekniske behandlingstrinn og voteringer som er skjult fra den journalistiske hovedtidslinjen.
- Komitebehandling: SENDT
- Komitebehandling: HOER Åpne originalkilden ↗
- Komitebehandling: AVGITT Åpne originalkilden ↗
- Komitebehandling: KOMITE
- Komitebehandling: ORDFORER
- Forslag: REFS Åpne originalkilden ↗
- Debatt og vedtak: BEHS Åpne originalkilden ↗
- Debatt og vedtak: VOT
- Enstemmig vedtatt: Vedlegges protokollen.
- Debatt og vedtak: VEDTAK
- Forslag: FRAORG
- Forslag: SAK
STORTINGET · DETALJER
Vedtak og votering
Vedtak i samsvar med innstillingen
- Vedtak 520
Vedlegges Protokollen.
· omfang: Ukjent
For: -1 · Mot: -1 · Ikke til stede: -1
Dokument 3:3 (2019–2020) – Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene – vedlegges protokollen.
- Enstemmig vedtatt
Vedlegges protokollen.
For: -1 · Mot: -1 · Ikke til stede: -1