Myndighetenes arbeid med å integrere flyktninger og innvandrere gjennom kvalifisering til arbeid

Vedlegg 2

Statsrådens svar

! DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT Justis- og innvandringsministeren 0130 OSLO Unntatt offentlighet Offl. § 5 2.ledd Deres ref. 2017/01068-574 Vår ref. 19/972– MARU Dato 04.11.2019 Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid - Dokument 3:X (2019-2020) 1. BAKGRUNN Jeg viser til Riksrevisjonens brev av 21. oktober 2019 med utkast til Dokument 3 (2019– 2020) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid. Riksrevisjonen ber meg om å redegjøre for hvordan departementet vil følge opp Riksrevisjonens merknader og anbefalinger som er rettet mot Justis- og beredskapsdepartementet, og eventuelt om departementet er uenig med Riksrevisjonen. 2. DEPARTEMENTETS KOMMENTARER 2.1. Innledning Riksrevisjonen har gjennomført en grundig undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid, og har foretatt en betydelig datainnsamling som vil danne et godt grunnlag for videre utviklingsarbeid på området. Dette vil kunne styrke det arbeidet som regjeringen allerede er godt i gang med hva gjelder tidlig innsats og kvalifisering både av asylsøkere som med stor sannsynlighet vil bli i Norge og bli integrert i det norske samfunnet, og av mottaksbeboere som har fått oppholdstillatelse og venter på bosetting. Postadresse: Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Gullhaug Torg 4A Telefon: 22 24 51 00 Org. nr.: 972 417 831

Jeg vil sette meg nøye inn i merknaden og anbefalingene som berører mitt ansvarsområde og følge opp dette i dialog med kunnskaps- og integreringsministeren. Riksrevisjonens merknad som er rettet mot Justis- og beredskapsdepartementet er at departementet «har et betydelig potensial for å sikre en bedre kartlegging av asylsøkere i asylmottak, og samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om dette har vært mangelfullt». Videre anbefaler Riksrevisjonen at «Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet sikrer best mulig registrering av asylsøkere i mottak slik at kommunene kan starte integreringsarbeidet så tidlig og effektivt som mulig ved bosetting». Når det gjelder øvrige merknader og anbefalinger fra Riksrevisjonen, viser jeg til svaret fra henholdsvis kunnskaps- og integreringsministeren og arbeids- og sosialministeren. Jeg deler Riksrevisjonens vurdering av at det er et potensial for at arbeidet med kartlegging og registrering av bosettingsrelevante opplysninger i mottak kan gjøres bedre, for å gi kommunene tilstrekkelig informasjon i integreringsarbeidet, og at samarbeidet mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet på dette området kan bli bedre. I denne sammenheng ønsker jeg å vise til at regjeringen gjennom Meld. St. 30 (2015- 2016) presenterte for Stortinget politikk og tiltak som skulle legge grunnlaget for at nye innvandrere med fluktbakgrunn så raskt som mulig kommer i jobb og utdanning og deltar i samfunnet. Noen av disse tiltakene som berørte mottaksfasen var å starte opp integreringsmottak, lovfeste kvalifiserende tiltak i mottak, kartlegge den enkeltes kompetanse i mottaksfasen, og gi karriereveiledning i asylmottak på bakgrunn av kompetansekartlegging. Disse tiltakene er i stor grad gjennomført, og noen er fortsatt under utvikling. Jeg mener derfor at vi er på riktig vei med tanke på å forbedre manglene som Riksrevisjonen påpeker. Riksrevisjonen skriver at Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartemen tet og Arbeids- og sosialdepartementet alle har et ansvar for å bidra til god integrering av innvandrere, og at Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for integreringspolitikken. Mitt ansvarsområde i denne sammenheng er innvandring, herunder håndtering av søknader om beskyttelse og mottakssystemet, samt etatsstyringen av Utlendingsdirektoratet (UDI). Departementets styringsdialog med UDI bygger på mål- og resultatstyring, med vekt på risiko og vesentlighet. Mangelfull kartlegging og registrering i mottakene, og konsekvenser av dette, har i tidligere år i liten grad blitt brakt inn i etatsstyringsdialogen. Særlig de siste årene har det vært andre risiki som det har vært viktig for departementet å ha oppmerksomhet på. Det har bl.a. vært en krevende situasjon i mottakssystemet, først med rekordhøye asylankomsttall på svært kort tid i 2015, med en massiv oppbygging av mottak som følge av dette, etterfulgt av rekordlave ankomsttall i de påfølgende årene og svært mange mottaksnedleggelser. I sistnevnte tidsperiode har det vært mye oppmerksomhet, herunder fra Stortinget, på blant annet kostnadseffektivitet i mottakssystemet.

!3 Riksrevisjonens undersøkelse har imidlertid bidratt til økt synliggjøring av utfordringene knyttet til kartlegging og registrering i mottakene, og konsekvenser av dette. Undersøkelsen danner et godt grunnlag for forbedring av arbeidet som gjøres, i dialog med UDI og Kunnskapsdepartementet. Virkningene av mangelfull kartlegging og registrering i mottakene vil primært bli fanget opp i dialogen mellom kommunene og Inkluderings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi). Jeg vil sørge for at det i tiden fremover aktivt blir innhentet synspunkter fra Kunnskapsdepartementet om kvaliteten på kartleggings- og registreringsarbeidet, slik at dette temaet ved behov bringes inn i den formelle styringsdialogen med UDI. I det følgende kommenterer jeg Riksrevisjonens hovedfunn som berører mitt ansvarsområde og redegjør for hvordan departementet vil følge opp Riksrevisjonens merknader og anbefalinger som er rettet mot Justis- og beredskapsdepartementet. 2.2. Kartlegging og registrering av bosettingsrelevante opplysninger i mottak Mottakssystemets primæroppgave er å gi et forsvarlig botilbud til beboerne. UDI skal også innrette innkvarteringstilbudet slik at det fremmer integrering av personer som har fått eller med stor sannsynlighet vil få oppholdstillatelse. UDI har pålagt mottakene å registrere bosettingsrelevant informasjon, og vi er enige i at kartleggingsjobben som har vært gjort, kan gjøres bedre, for å gi kommunene tilstrekkelig informasjon i integreringsarbeidet. Jeg vil likevel, som Riksrevisjonen, framheve at det er noe begrenset hva kommunene realistisk sett kan forvente å motta når det gjelder grundige kartlegginger fra mottakene. Det er behov for forventningsavklaringer med kommunene om hva slags kartleggingsinformasjon det er mulig å framskaffe, både ut fra hjemmelsgrunnlag for innhenting av ulike typer opplysninger og hva som kan registreres av mottakene. Blant annet gjelder dette helseopplysninger. Riksrevisjonen skriver at «helsesituasjon» er bosettingsrelevante opplysninger som mottaket har ansvaret for. På grunn av personvernhensyn kan mottakene kun registrere at helserelatert informasjon om de bosettingsklare finnes. Nærmere informasjon må innhentes fra helsesektoren og sendes til kommunene. Når det gjelder registrering av egen kompetanse, er denne per i dag frivillig i ordinære mottak, mens den inngår som en obligatorisk del i integreringsmottak, slik at det kan forekomme at informasjon om utdanning, yrke mv. også mangler, selv om mottakene er forpliktet både til å oppfordre til, og å bistå med registrering. I Kunnskapsdepartementets forslag til ny lov om integrering som er på høring, foreslås det imidlertid at registrering av kompetanse gjøres obligatorisk også i ordinære mottak. Dette vil kunne ha innvirkning på andelen som registrerer sin kompetanse. Siden dette er et virkemiddel som hører under Kunnskapsdepartementet, kommenterer jeg det ikke nærmere. Forventningsavklaring ovenfor kommunene må også skje med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets ansvar på feltet, i dialog med mitt departement om hva som kan innhentes og registreres.

!4 Riksrevisjonen påpeker at det må forventes at mottakene gjennomfører kontraktsfestede oppgaver på en god måte, og at ansvarlige departement må påse at dette skjer. Justis- og beredskapsdepartementet vil ha oppmerksomhet på dette i etatsstyringsdialogen fremover og påse at UDI følger med på dette gjennom kontraktsoppfølgingen med mottakene. Jeg ønsker i denne sammenheng å understreke at for å kunne følge opp eventuelt mangelfullt arbeid som gjøres av mottakene er UDI avhengig av å motta tilbakemeldinger fra kommunene og/eller IMDi om dette. Prøveordningen med integreringsmottak trekkes frem av Riksrevisjonen som en viktig satsing. Dette er et pågående tiltak, og Justis- og beredskapsdepartementet vil sammen med Kunnskapsdepartementet vurdere videreføringen, framtidig innhold, utforming og organisatorisk forankring av integreringsmottak, i lys av både evalueringen som snart sluttføres og en pågående utredning av økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser, som UDI og IMDi har fått i oppdrag av departementene å gjennomføre. Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil ha tett dialog fremover i vurderingen av hvordan arbeidet med kartlegging og bosettings forberedende arbeid i mottaksfasen bør innrettes og følges opp på best mulig måte. Departementene vil også samarbeide fremover for å sikre en samordnet og best mulig styring av UDI og IMDi i spørsmål som berører begge etatene. Avslutningsvis vil jeg vise til at UDI i samarbeid med politiet jobber med å videreutvikle Ankomstsenter Østfold. I tillegg til å være et beredskapstiltak, vil senteret i normalsituasjoner bidra til å optimalisere saksflyten i den innledende asylfasen, og en høy andel av sakene forventes avgjort allerede mens søkerne befinner seg på ankomstsenteret. Rask avgjørelse i sakene forventes å bidra til kortere mottaksopphold, som igjen legger til rette for blant annet raskere integrering. Med hilsen ! Jøran Kallmyr

Kunnskaps- og integreringsministeren 0130 OSLO Unntatt offentlighet, Offl. § 5 andre ledd jf RR §18 Deres ref 2017/01068 - 575 Vår ref 18/3345- Dato 4. november 2019 Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid – Dokument 3:X (2019-2020) Jeg viser til Riksrevisjonens brev av 21. oktober 2019 og vedlagte dokument 3:X (2019- 2020) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid. Jeg er bedt om å redegjøre for hvordan departementet vil følge opp Riksrevisjonens merknader og anbefalinger rettet mot Kunnskapsdepartementet. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere hvordan myndighetene arbeider for å ivareta Stortingets mål om at flyktninger og innvandrere skal integreres i det norske samfunnet gjennom kvalifisering til og deltakelse i arbeidslivet. Undersøkelsen belyser også hvilke faktorer som kan forklare hvorfor målene i dette arbeidet ikke er nådd. Riksrevisjonen har gjort en grundig undersøkelse. Funn og vurderinger sammenfaller i all hovedsak med vår kunnskap om hva som er utfordringene. Det Riksrevisjonen peker på er hovedgrunnen til at Kunnskapsdepartementet har satt i gang en omfattende integreringsreform. Riksrevisjonens anbefalinger

• Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og

sosialdepartementet i fellesskap går gjennom det samlede virkemiddelapparatet og vurderer hvordan tiltak og samarbeidet mellom etater og kommuner kan forbedres med siktemål å styrke arbeidet med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid. Som Riksrevisjonen påpeker i sin undersøkelse, er flere departementer, underliggende etater, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner involvert i integreringsarbeidet. Postadresse: Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkeg. 18 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 872 417 842

Side 2 Ansvaret for samordning av integreringspolitikken har flere ganger blitt flyttet mellom ulike departementer i løpet av den perioden som er undersøkt. Samtidig går det fram av undersøkelsen at det de siste årene er gjennomført flere tiltak med sikte på bedre samordning, både gjennom lovverk, tilskuddsordninger og pedagogiske virkemidler. Nye tiltak er også underveis, blant annet gjennom forslag til ny integreringslov som har høringsfrist 15. november 2019, og gjennom regjeringens inkluderingsdugnad. lnkluderingsdugnaden er et samarbeid mellom flere departementer og andre aktører for å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet inn i arbeid. Mange innvandrere er i målgruppen for denne innsatsen. Høsten 2018 la regjeringen fram integreringsstrategien Integrering gjennom kunnskap for perioden 2019-2022. Utdanning, kvalifisering og arbeid er sentrale innsatsområder i strategien. Dette konkretiseres gjennom en rekke tiltak med sikte på at innvandrere i større grad skal delta i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig. Strategien er utarbeidet gjennom et nært samarbeid mellom involverte departementer. Den inneholder imidlertid ikke tiltak med sikte på en gjennomgang av det samlede virkemiddelapparatet, slik Riksrevisjonen foreslår. Jeg ser at det kan være behov for en slik gjennomgang og vil vurdere nærmere hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte.

• Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet sikrer

best mulig registrering av asylsøkere i mottak slik at kommunene kan starte integreringsarbeidet så tidlig og effektivt som mulig ved bosetting. Riksrevisjonen påpeker at Justis- og beredskapsdepartementet har et betydelig potensial for å sikre bedre kartlegging av asylsøkere i asylmottak, og at samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om dette har vært mangelfullt. Jeg viser til justis- og innvandringsministerens svar på dette punktet, samt til forslaget om å gjøre kompetansekartlegging obligatorisk i ny integreringslov. Når det gjelder kartlegging av kompetanse vil jeg dessuten påpeke at det har vært en positiv utvikling i andel personer i målgruppen som har registrert sin kompetanse i mottak. Per 30. juli 2019, hadde 44 prosent gjennomført kompetansekartlegging (økning fra 36 prosent 31. desember 2018). Ser vi isolert på andelen som har fått opphold og blitt bosatt fra mottak, er andelen 65 prosent (per 30. juli 2019). Kunnskapsdepartementet vil samarbeide med Justis- og beredskapsdepartementet for å bedre kartlegging av bosettingsklare i mottak (og av overføringsflyktninger som utgjør flertallet av bosatte nyankomne flyktninger i 2018 og hittil i år). Kunnskapsdepartementet vil også sørge for at IMDi overfører bosettingsforberedende informasjon i rett tid til rette instanser i bosettingskommunene.

• Kunnskapsdepartementet fortsatt sikrer rask bosetting, og at departementet i langt større grad

gjennom de nye kriteriene for bosetting sikrer at muligheter for kvalifisering, bruk av kompetanse og mulighet for jobb vektlegges ved bosetting.

Side 3 Riksrevisjonen finner i undersøkelsen at Kunnskapsdepartementet har sikret at bosettingsarbeidet går raskere, men at arbeidet ikke er målrettet nok for å oppnå god integrering. Rask bosetting er fremdeles et mål for bosettingsordningen, og fra bosettingsåret 2019 skal treffsikker bosetting prioriteres høyere, jf. Prop. 1 S (2018-2019). Bosetting av nyankomne flyktninger er ikke lovregulert. Stortinget har besluttet at bosetting skal være en frivillig oppgave for kommunene. Departementet har innført overordnede anmodningskriterier for bosetting fra og med 2019. Nyankomne flyktninger skal bosettes i kommuner med relevant tilbud om kvalifisering, utdanning og arbeid. Gjennom disse kriteriene legges det større vekt på arbeidsmarkedet og utdanningstilbud i regionen, samt kommunens resultater i introduksjonsprogrammet Departementet har videre satt i gang et arbeid for å vurdere og videreutvikle resultatindikatorer for kommunens integreringsarbeid. Dette vil igjen kunne bidra til at nyankomne flyktninger i større grad bosettes i kommuner som gjør et godt integreringsarbeid. Disse endringene, det pågående arbeidet med å videreutvikle det digitale saksbehandlingssystemet for bosetting, forslaget om å lovfeste kompetansekartlegging i forkant av bosetting og at fylkeskommunen også skal bidra i bosetting, har til hensikt å bidra til mer målrettet bosetting.

• Kunnskapsdepartementet legger bedre til rette for at kommunene etterlever introduksjons/

oven. Dette for å sikre at alle deltakere i introduksjonsprogrammet får et helårlig program på fulltid og et individuelt tilpasset kvalifiseringsløp som er godt forankret i individuelle planer. Regjeringen er i gang med en større reform av introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Viktige grep her er forslag til ny integreringslov som ble sendt på høring 16. august 2019 med frist 15. november 2019 og utviklingen av standardiserte elementer. Det foreslås blant annet et eget kapittel som regulerer kommunens ansvar, og det høres om det bør innføres et krav om at kommunens tilbud skal være forsvarlig og gis innen fristene som fremgår av loven. Det foreslås videre å videreføre dagens regler om tilsyn. Forslaget om obligatorisk kompetansekartlegging og karriereveiledning skal bidra til bedre tilpasset program og styrke deltakernes mulighet til å delta i utformingen av programmets innhold. Videre vil forslagene om å innføre differensiert programtid for deltakerne i introduksjonsprogram, individuelle sluttmål for programmet og endringene i den individuelle planen legge enda bedre til rette for at kommunene skal kunne tilby individuelt tilpasset kvalifiseringsløp. Samtidig foreslår vi å innføre en integreringskontrakt som skal synliggjøre forpliktelsene til både kommune og deltakeren. IMDi og Kompetanse Norge har fått i oppdrag å utvikle standardiserte elementer til bruk i introduksjonsprogrammet. Slike standardiserte elementer skal bidra til å gjøre det enklere for kommunene å tilby differensierte program av god kvalitet til deltakerne. Det er et mål at en rekke standardiserte elementer skal være utviklet og klare til bruk innen ny lov trer i kraft. For

Side 4 de kommunene som ønsker og har behov for det vil de standardiserte elementene kunne brukes som byggeklosser for å kunne tilby kvalitativt gode individuelle løp. Jeg viser også til omtalen om bosetting, og til at departementet har lagt føringer gjennom anmodningskriterier for at kommunens resultater i introduksjonsprogrammet skal tillegges økt vekt når kommunene anmodes om å bosette flyktninger. Som nevnt over har departementet satt i gang et arbeid for å vurdere og videreutvikle resultatindikatorer for kommunenes integreringsarbeid. Det skal også utvikles resultatindikatorer for ny integreringslov. I samarbeid med KS, ønsker departementet å utarbeide et godt vurderingssystem for kommunesektorens integreringsarbeid.

• Kunnskapsdepartementet sørger for bedre tilpasset opplæring i norsk, slik at flere har

språkferdigheter som gjør det mulig å nyttiggjøre seg andre kvalifiserende tiltak og som gjør det enklere å finne arbeid. Kunnskapsdepartementet bør legge til rette for at antallet som tar grunnskole og videregående skole i introduksjonsprogrammet øker. Regjeringen arbeider for å fornye og forbedre norskopplæringen, slik at alle får et godt grunnlag for læring og for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Det er viktig at innvandrere oppnår et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge på kompetansen sin i utdanning og arbeids- og samfunnsliv. Det stilles i dag ingen resultatkrav til kommunene eller den enkelte innvandrer om hvilket nivå i norsk som skal nås gjennom opplæringen. Den avgjørende betydningen norskferdigheter har for utdanning, kvalifisering og sysselsetting tilsier at kommunens plikt etter loven må endres fra å gi et visst antall timer opplæring, til å gi den enkelte opplæring slik at hun eller han oppnår et gitt ferdighetsnivå i norsk. Dette er bakgrunnen for tiltakene i integreringsstrategien, som regjeringen la fram i oktober 2018, om å fornye og forbedre norskopplæringen og legge til rette for at flere får tilbud om formell kvalifisering, også som en del av introduksjonsprogrammet. I forslag til ny integreringslov foreslås innretningen på norskopplæringen endret fra gjennomførte timer til et krav om å nå et minimumsnivå i norsk, og det foreslås økte kompetansekrav for lærere. Som nevnt har departementet også sendt på høring forslag om å heve kravet til kunnskaper i norsk muntlig for rett til statsborgerskap etter søknad, fra nivå A2 til nivå 81. Normalt vil det gå flere år fra man avslutter den obligatoriske undervisningen i norsk til man søker om norsk statsborgerskap. Det økte språkkravet skal legge til rette for å fortsette læringen etter at den obligatoriske undervisningen er avsluttet. Som Riksrevisjonen påpeker er andelen som tar grunnleggende utdanning som del av introduksjonsprogrammet fortsatt lavt. Som nevnt over er forslag om lovfesting av differensiert programtid blant forslagene i ny lov om integrering. Differensiert programtid gir mulighet for en programtid på inntil 4 år for de som har sluttmål om å gjennomføre videregående opplæring. Det legges også opp til at unge under 25 år primært skal ha videregående opplæring som sitt program. Dette skal gi flere deltakere mulighet til å oppnå formell opplæring og kvalifisering innenfor rammen av programmet.

Side 5 God kompetanse hos lærerne har stor betydning for kvaliteten i opplæringen. Departementet legger til rette for etter- og videreutdanning, blant annet gjennom fylkesvise etterutdanningskurs for lærere og ledere. Fra 2019 er det innført en stipendordning for lærere som underviser i norsk etter introduksjonsloven. Midlene skal dekke stipend til lærerne i målgruppen til å følge studium i norsk som andrespråk (30 studiepoeng), tilskudd til studiestedene til gjennomføring av slik kompetanseheving og til utvikling av nye videreutdanningstilbud. I forslag til integreringslov foreslås det å videreføre dagens hovedregel om at lærere skal ha faglig og pedagogisk kompetanse, samt å innføre et krav om minimum 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Regjeringen nedsatte 1. september 2017 et utvalg som skal se på struktur og innhold i videregående opplæring (Lied-utvalget). Utvalget skal som en del av sitt mandat foreslå modeller for videregående opplæring som skal ivareta mangfoldet i elevgruppen. Utvalget skal avgi sin innstilling før utgangen av 2019. Utvalgets vurderinger og forslag vil være et viktig kunnskapsgrunnlag i arbeidet med tiltak for at flere nyankomne innvandrere gjennomfører og består videregående opplæring, også som en del av introduksjonsprogrammet. Kunnskapsdepartementet foreslår i Prop. 1 S (2019-2020) å etablere en tilskuddsordning for fag- og yrkesopplæring der målet er å gi deltakerne den kompetansen arbeidslivet etterspør. Ordningen skal rettes mot fylkeskommuner, og tilskuddet skal stimulere til etablering og gjennomføring av tilrettelagte tilbud om fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere. Det vil være IMDi som skal forvalte tilskuddet, og slik sikre sammenheng mellom integreringspolitikk og kompetansepolitikk.

• Kunnskapsdepartementet vurderer effektiviteten i Jobbsjansen ut fra ressursbruken,

ordningens kunnskapsutvikling og oppnådde resultater. I anmodningsvedtak nr. 441.10 ba Stortinget regjeringen om å videreføre satsingen på Jobbsjansen, spesielt rettet mot innvandrerkvinner, inntil en eventuell evaluering har funnet sted. IMDi fikk i februar 2017 i oppdrag å få gjennomført en evaluering av Jobbsjansen. Sluttrapporten for oppdraget skal oversendes departementet innen utgangen av året. Et konsulentselskap har så langt levert fire delrapporter. Disse vil, sammen med sluttrapporten og IMDis vurdering, være et sentralt grunnlag for departementets vurdering av Jobbsjansen.

• Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet i større grad samarbeider for å

sikre bedre helhet i kvalifiseringsarbeidet overfor innvandrere, slik at flere får kvalifikasjoner som gjør at de får en varig tilknytning til arbeidslivet. Riksrevisjonen mener at Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet til tross for eksisterende veiledningsmateriale, ennå ikke har fått det praktiske samarbeidet til å fungere bedre. Riksrevisjonen viser her til mangelfullt samarbeid mellom kommunene og NAV i introduksjonsprogrammet. Vi vurderer også, slik Riksrevisjonen påpeker, at

Side 6 samarbeidet ikke er godt nok mange steder. Jeg ser at det kan være behov for en nærmere vurdering av hvordan departementene kan imøtekomme denne utfordringen. Samtidig vil jeg understreke at det ikke er sånn at samarbeidet mellom sektorene er mangelfullt i alle kommunene. Flere kommuner og fylkeskommuner tilbyr allerede lengre kvalifiseringsløp for voksne innvandrere der målet kan være fagbrev, gjennom et samarbeid mellom flere aktører og sektorer. Noen av disse løpene starter allerede i introduksjonsprogrammet. Departementene ser på muligheter som skal gjøre det lettere for flere kommuner og fylkeskommuner å utvikle slike kvalifiseringsløp. Som nevnt under anbefaling 5 foreslår Kunnskapsdepartementet å etablere en tilskuddsordning for fylkeskommunene, for stimulere til etablering og gjennomføring av tilrettelagte tilbud om fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere. Omleggingen av opplæringstiltakene i regi av Arbeids- og velferdsetaten fra 1. juli 2019 legger også bedre til rette for at kommunen og Arbeids- og velferdsetaten kan samarbeide om lengre løp for deltakere i introduksjonsprogrammet. Det er også i Prop. 1 S (2019-2020) foreslått midler til utvikling av veiledningsmateriale som skal gi oversikt over mulige kombinasjoner av brukerforløp for den enkelte innvandrer. Dette kan for eksempel være muligheter for fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere.

• Arbeids- og sosialdepartementet vurderer innrettingen av tiltaksbruken overfor

innvandrere slik at effekten av tiltakene er større og at tiltakene bidrar til at flere forblir sysselsatt over tid. Vi viser på dette punktet til svar fra Arbeids- og sosialdepartementet.

• Arbeids- og sosialdepartementet gjennom eksisterende virkemiddelapparat legger bedre til

rette for og etterser at kommunene tilbyr alle et rettmessig tilbud om deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Vi viser på dette punktet til svar fra Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet vil ta med seg Riksrevisjonens funn, analyser og vurderinger i det videre arbeidet med implementering av politikk og tiltak, i utvikling av nye tiltak, i etatsstyring av IMDi og Kompetanse Norge, og i samordning av integreringsarbeidet med andre departement og etater.