Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter

Vedlegg 2

Statsrådenes svar

Statsråden

Postadresse: Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 972 417 858 Utkast til Dokument 3:x om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter

Jeg viser til Riksrevisjonens brev av 7. september 2018, med utkast til Dokument 3:x (2018- 2019) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter. Riksrevisor har bedt meg redegjøre for hvordan departementet vil følge opp Riksrevisjonens merknader og anbefalinger, og eventuelt om departementet er uenig med Riksrevisjonen. Revisjonen berører også Samferdselsdepartementets ansvarsområde, og jeg vil derfor presisere at jeg svarer på forhold innenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvarsområde.

Innledende kommentarer Undersøkelsen dokumenterer på en god måte utfordringene og dilemmaene knyttet til målet om en vesentlig reduksjon i planleggingstiden for store samferdselstiltak. Planlegging av slike tiltak er kompliserte, krevende og ofte med et høyt konfliktnivå, og medfører behov for avveininger av motstridende samfunnsinteresser. Beslutningene i slike saker kan få vidtrekkende konsekvenser for samfunnsutviklingen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå i tiår fremover.

Tiltak for å forsere planleggingstiden vesentlig vil kunne komme i konflikt med andre viktige politiske mål om lokal forankring og medvirkning, om god kvalitet på planer og bærekraftig arealutnyttelse, og om bedre kostnadskontroll i planprosessene. Det er positivt at rapporten synliggjør disse målkonfliktene.

Deres ref 2018/00128-198 Vår ref 17/658-28 Dato 26. september 2018

Side 2

Departementet har tidligere uttrykt tvil om hvorvidt det empiriske grunnlaget for undersøkelsen gir et riktig grunnlag for å vurdere virkningene av effektiviseringstiltakene som er gjennomført de senere årene. Planprosessene for mange av prosjektene som inngår i undersøkelsen, startet opp før effektiviseringstiltak ble iverksatt. Tilsvarende er planprosesser for prosjekter som ble startet etter at tiltak ble iverksatt, ennå ikke avsluttet. Undersøkelsen kommer derfor for tidlig til å gi gode og relevante svar.

Planleggingstiden for store samferdselsprosjekter er fortsatt ikke redusert Riksrevisjonen har beregnet gjennomsnittlig planleggingstid for store samferdselsprosjekter til å være 11 år og 5 måneder. Undersøkelsen konkluderer ut fra dette med at planleggingstiden ikke er redusert sammenliknet med anslag fra 2012 om at planleggingstiden for slike prosjekter da var på om lag 10 år.

Beregnet planleggingstid tar ikke hensyn til at ikke alle prosjekter går gjennom alle faser i planleggingsprosessen, og tallet gir dermed et unyansert bilde. Dette forsterkes også av at flere effektiviseringstiltak som departementene vurderer som særlig relevante, nettopp handler om å utelate enkelte faser av den samlete planleggingsprosessen. Etter min vurdering er det derfor ikke grunnlag for å konkludere så klart som Riksrevisjonen gjør i undersøkelsen.

Det er lite trolig at planleggingstiden for store samferdselsprosjekter vil bli vesentlig redusert med dagens virkemidler og plansystem Etter Riksrevisjonens vurdering bidrar plansystemets krav til utredning og medvirkning til at planprosesser tar betydelig tid å gjennomføre, og at det er en målkonflikt mellom målet om raskere planprosesser og å gjennomføre planprosesser i henhold til krav og intensjoner i regelverket. Undersøkelsen peker på innsigelser, omfattende utredningsarbeid, manglende eller lav prioritering i Nasjonal transportplan, og nye behandlingsrunder om vedtatte planer og traseer, som fire sentrale årsaker til lang planleggingstid i prosjektene som er undersøkt.

Etter Riksrevisjonens vurdering vil enkelte av tiltakene som myndighetene har iverksatt for å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter, kunne bidra til kortere planleggingstid i de prosjektene de er aktuelle. De aktuelle tiltakene som omtales, er mer målrettet og hensiktsmessig bruk av konseptvalgutredning (KVU) og kvalitetssikring av konseptvalg, økt bruk av statlig plan, planlegging uten kommunedelplan, og innstramming i innsigelsespraksis. Riksrevisjonen mener imidlertid at tiltakene ikke vil bidra til å unngå to av de viktigste årsakene til lang planleggingstid; nye behandlingsrunder om vedtatte planer, og uventede stopp i planprosesser som følge av lav eller endret prioritering i prosjektporteføljen i Nasjonal transportplan (NTP).

Jeg deler Riksrevisjonens vurdering at det er utfordrende å nå et generelt mål om vesentlig redusert planleggingstid for store samferdselsprosjekter. Et mål om å halvere planleggingstiden, slik det var uttrykt i NTP 2014-2023, synes svært krevende å nå innenfor dagens plansystem og uten omfattende endringer i gjeldende planleggingspraksis.

Side 3

Jeg mener likevel at de tiltakene som departementene har iverksatt for å redusere planleggingstiden, er godt egnet for å kunne nå målene i NTP 2018-2029 om effektivisering av planprosessene og redusert planleggingstid. Jeg mener vi har gode eksempler på at riktig bruk av planverktøyene kan gi vesentlig kortere planleggingstid. For E10 Hålogalandsveien, som omfattet 160 km veg gjennom to fylker og sju kommuner, ble planprosessen etter plan- og bygningsloven gjennomført på to og et halvt år.

Riksrevisjonen peker på at bruken av statlig plan hittil har vært begrenset. Dersom tiltaket skal ha en merkbar effekt på planleggingstid, må antallet prosjekter med statlig plan økes vesentlig. Målt i antall saker er jeg enig med Riksrevisjonen at bruken av statlig plan hittil har vært liten. Prosjektene er imidlertid svært store, slik at de til sammen utgjør en betydelig andel av den pågående prosjektporteføljen av store samferdselsprosjekter.

Riksrevisjonen viser til planleggingen av E6 Ringebu og E8 Ramfjord som eksempler på langvarige planprosesser som følge av at kommunene kan omgjøre planvedtak og vedta nye planer, til tross for at omfattende planprosesser er gjennomført og krav til medvirkning er ivaretatt. Jeg mener at begge disse sakene har spesielle politiske omstendigheter som gjør at de er lite egnet til å gi et riktig totalbilde av planleggingstiden.

Riksrevisjonen mener at undersøkelsen viser at departementene ikke har undersøkt eller vurdert om utviklingen går i riktig retning etter at målet om å redusere planleggingstiden ble kommunisert i innstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen ved behandlingen av NTP 2014-2023. Riksrevisjonen mener også at departementene ikke har arbeidet videre med nye tiltak for å effektivisere planprosesser etter 2015.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvar er først og fremst systemansvar for plan- og bygningsloven, og bidrag til at praktisering av loven gir mer effektive planprosesser. Departementet har de senere årene gjennomført en rekke forenklinger i plan- og bygningsloven. Det har også vært et stort fokus på forbedret innsigelsespraksis, og på å samordne og redusere statlige innsigelser. Dette arbeidet pågår fortsatt. I 2018 ble forsøket med fylkesmennenes samordning av statlige innsigelser gjort permanent, og fra 2019 vil alle fylkesmannsembetene være omfattet av ordningen. Selv om dette er generelle virkemidler, vil resultatene også slå positivt ut for planprosesser for store samferdselstiltak.

Når det gjelder konkrete tiltak for å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter, mener jeg fortsatt at bruk av statlig plan er det viktigste tiltaket innenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementets virkemidler. Fordi de fleste av prosjektene som er startet opp som statlig plan fortsatt pågår, er det foreløpig ikke gjennomført noen systematisk undersøkelse av hvordan bruken av statlig plan har påvirket planleggingstiden. En grundigere evaluering vil bli gjennomført når erfaringsgrunnlaget blir noe større. Jeg mener likevel at vi nå har et godt nok grunnlag til å øke bruken av statlig plan for store samferdselsprosjekter.

Side 4

Departementet har innført og foreslått flere nye tiltak for å samordne behandlingen etter KVU/KS1-ordningen og planlegging etter plan- og bygningsloven. I revisjon av forskrift om konsekvensutredninger som trådte i kraft 1. januar 2015, ble det tatt inn en bestemmelse om at for statlige tiltak, kan vedkommende fagdepartement bestemme at planprogram skal høres sammen med konseptvalgutredning som grunnlag for beslutning om valg av konsept. Vi har også signalisert at vi vil se nærmere på hvordan utredninger som gjennomføres i henholdsvis konseptvalgutredninger og planer etter plan- og bygningsloven, kan samordnes bedre.

Oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger For å nå målet om redusert planleggingstid, anbefaler Riksrevisjonen Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet å følge opp utviklingen i planleggingstid og vurdere behovet for ytterligere tiltak, herunder:

- Sørge for bedre sammenheng mellom planprosessene og prioritering i Nasjonal transportplan og budsjettproposisjonene - Vurdere behovet for i større grad å sette frister for planleggingstiden for de enkelte prosjektene - Vurdere muligheter for forenklinger i plansystemet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil fortsette å arbeide for å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter. Dette vil departementet gjøre både gjennom generelle forenklings- og effektiviseringstiltak, men også ved målrettede tiltak mot planleggingen av store samferdselsprosjekter. Av tiltak rettet direkte mot samferdselssektoren, er det min vurdering at økt bruk av statlig plan vil være mest effektivt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil derfor i dialog med Samferdselsdepartementet vurdere om det er grunnlag for å øke omfanget av prosjekter hvor statlig plan kan benyttes. Jeg vil også gjøre en ny vurdering av om det er andre forenklinger som kan gjøres for å redusere planleggingstiden ytterligere.

Tiltak for å bedre sammenhengen mellom planprosesser, prioritering i NTP og budsjettproposisjonene ligger utenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvarsområde. Når det gjelder frister for planleggingen, er det allerede innført frister i plan- og bygningsloven for flere faser i planprosessene. Dersom det skal settes konkrete frister for hvert enkelt samferdselsprosjekt, er dette noe som eventuelt må vurderes av Samferdselsdepartementet i dialog med transportetatene.

Med hilsen

Monica Mæland