← Til sakssøket

Dokument 3:4 · 2017–2018

Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten

Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det. Hver tredje sykehuslege erkjenner at de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om det går fram av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist. Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet Nesten alle planlagte utredninger og behandlinger som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten starter med en henvisning fra primærhelsetjenesten, i all hovedsak fra fastlegene.

Kritikknivå ukjent Vedlagt Protokoll
30følg utviklingen
Journalistisk relevans

30 av 100. Bygger bare på de synlige, kontrollerte relevanssignalene.

Dokumentasjonsdekning

0 av 8 anbefalinger har kontrollert kildegrunnlag (0 %).

Intern arbeidskø

0 ukontrollerte funn. Disse påvirker ikke relevans eller vurderingen av myndighetene.

JOURNALISTISK RELEVANS

Hvorfor kan saken være viktig å undersøke?

  • +22
    Formell oppfølging ser ut til å være forsinket

    Oppfølgingsvinduet etter Stortingets behandling utløp 2022-05-15.

  • +8
    Ingen konkret parlamentarisk instruks

    Vedtaket er klassifisert som vedlagt protokollen eller uten konkret instruks.

LØPENDE SAKSRAPPORT

Dette vet vi nå

Rapporten forklarer hovedbildet. Detaljer, avgrensninger og komplett kildegrunnlag ligger i anbefalingsregisteret.

391 ord Normalmål 500–800 ord Publisert vurderingsversjon 8c4f3e9c45c1

Hva var problemet?

Riksrevisjonens rapport 3:4 gjelder Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Rapporten omfatter 8 anbefalinger som må vurderes hver for seg. Riksrevisjonens publiserte sammendrag beskriver utgangspunktet slik: Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det. Hver tredje sykehuslege erkjenner at de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om det går fram av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist. Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet Nesten alle planlagte utredninger og behandlinger som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten starter med en henvisning fra primærhelsetjenesten, i all hovedsak fra fastlegene. Tingvarden behandler dette som kontrollgrunnlaget for hva myndighetene ble bedt om å rette, ikke som dokumentasjon på at senere tiltak er gjennomført eller har virket. Ansvar er derfor knyttet til virksomheter som ennå ikke er presist identifisert, mens vurderingen av oppfølging holdes adskilt fra den opprinnelige kritikken.

Hva er dokumentert endret?

Det publiserte kontrollgrunnlaget inneholder 0 kontrollerte løfter eller styringssignaler, 0 kontrollerte vurderinger av tiltak eller gjennomføring og 0 kontrollerte resultatvurderinger. Det finnes ennå ingen publiserte, kontrollerte utdrag som dokumenterer et gjennomført tiltak eller et målt resultat. Fraværet er et dokumentasjonshull og ikke bevis for at myndighetene har unnlatt å følge opp. Detaljene og den fulle kildekoblingen ligger i anbefalingsmatrisen. Saksrapporten gjengir bare de overordnede funnene for å unngå at samme belegg blir fremstilt som flere uavhengige hendelser.

Hva er fortsatt usikkert eller utilstrekkelig?

For 8 av 8 anbefalinger er gjennomføringen fortsatt ukjent eller ikke publisert vurdert. For 8 er resultatet ikke undersøkt eller fortsatt ukjent, og 8 har bare kildekandidat, manglende kilde eller ukjent dokumentasjonsstatus. Disse tallene beskriver dekningen i Tingvardens kontrollerte register; de er ikke en negativ konklusjon om myndighetenes arbeid. Selvrapportering kan dokumentere aktivitet, men viser ikke alene at problemet er løst eller at virkningen gjelder hele målgruppen. Det finnes foreløpig ingen godkjente, anbefalingsspesifikke undersøkelsesspørsmål. Det gjør avgrensningen av videre arbeid til et synlig kunnskapshull.

Hva bør undersøkes videre?

Neste undersøkelse bør avgrenses til spørsmål som kan besvares med identifiserbare primærkilder, daterte styringssignaler og sammenlignbare resultatdata. Prioriter disse spørsmålene: 1. Hvilke daterte vedtak, oppdrag eller virksomhetsdokumenter viser at tiltakene faktisk er gjennomført? 2. Hvilke sammenlignbare resultatdata viser utviklingen etter tiltaket, og hvilke grupper eller perioder faller utenfor målingen? 3. Hvilke primærkilder må innhentes eller kvalitetssikres før statusen kan endres? Nye kilder må kobles til en konkret anbefaling, kontrolleres manuelt og publiseres før de kan endre rapporten.

Rapporten har ennå ingen egne kontrollerte tiltak- eller resultatkilder. Originalrapporten er utgangspunktet.

ANBEFALING FOR ANBEFALING

Hva er dokumentert?

En status uten godkjent sitat er et hull, ikke et funn.

Anbefaling 1 · Kollegiets anbefaling Ikke vurdert

Riksrevisjonen anbefaler at departementet formidler til kommunene hva som ligger i deres sørge-for-ansvar i fastlegeforskriften

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 15. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 1
Anbefaling 2 · Kollegiets anbefaling Ikke vurdert

Riksrevisjonen anbefaler at departementet undersøker hvordan det bedre kan legge til rette for at kommunene kan ivareta sitt ansvar på en god måte

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 15. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 2
Anbefaling 3 · Kollegiets anbefaling Ikke vurdert

Riksrevisjonen anbefaler at departementet tydeliggjør hvilke virkemidler kommunene kan ta i bruk i sin oppfølging av fastlegene

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 15. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 3
Anbefaling 4 · Kollegiets anbefaling Ikke vurdert

Riksrevisjonen anbefaler at departementet vurderer om kommunene har tilstrekkelige insentiver til å følge opp henvisningspraksisen Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør overfor helseforetakene at de har et ansvar for å gjøre sin kunnskap om fastlegenes henvisningspraksis tilgjengelig. Det innebærer for eksempel at helseforetakene må

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 15. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 4
Anbefaling 5 · Kollegiets anbefaling Ikke vurdert

Riksrevisjonen anbefaler at departementet systematisere informasjon om kvaliteten på henvisningene fra fastlegene slik at den kan videreformidles til kommunene/fastlegene

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 15. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 5
Anbefaling 6 · Kollegiets anbefaling Ikke vurdert

Riksrevisjonen anbefaler at departementet utarbeide systemer for regelmessige tilbakemeldinger til fastlegen om egen og andres henvisningspraksis Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet sørger for at ansvaret for pasienter innen psykisk helsevern avklares, og i den forbindelse

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 15. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 6
Anbefaling 7 · Kollegiets anbefaling Ikke vurdert

Riksrevisjonen anbefaler at departementet undersøker hvordan spesialisthelsetjenesten best kan gi opplæring og veiledning slik at kommunehelsetjenesten blir bedre i stand til å gi et godt tilbud til denne pasientgruppen

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 15. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 7
Anbefaling 8 · Kollegiets anbefaling Ikke vurdert

Riksrevisjonen anbefaler at departementet sikrer at helseforetakene og kommunen avklarer hvilke tilstander som faktisk gir rett til spesialisthelsetjenester for denne pasientgruppen

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 15. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 8

COMMUNITY · SAMARBEID

Undersøk saken sammen

Logg inn for å se arbeidsoppgaver per anbefaling, bli med i saken og bidra uten administratortilgang.

Logg inn og bli med

SAKSGANG

Dokumentert tidslinje

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert

Fasene følger saken fra rapport til endelig utfall. Et tomt ledd betyr at systemet ennå ikke har koblet dokumentasjon til fasen.

  1. 1

    Fase 1 av 9

    Riksrevisjonens rapport

    Riksrevisjon Rapport

    Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten

    Åpne originalkilden ↗
  2. 2

    Fase 2 av 9

    Statsrådens svar

    Utvid
    Statsradens Svar PDF-side 24–35

    Statsrådens svar

    Vedlegg 2

    Statsrådens svar

    Statsråden

    Postadresse: Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 983 887 406 Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten Jeg viser til oversendelse av 31. oktober 2017 vedlagt Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelse- tjenesten. Analysen gir nyttig kunnskap om henvisningspraksisen mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten, og kommer med konkrete anbefalinger for forbedring. Før jeg går inn på hvilke tiltak Helse- og omsorgsdepartementet vil iverksette for å bedre fastlegenes henvisningspraksis, ønsker jeg å benytte anledningen til å kommentere Riksrevisjonens merknader på ett punkt.

    I punkt 2.1 andre avsnitt mener jeg at Riksrevisjonen med fordel kunne tatt inn noe mer tekst fra rapportutkastet. Jeg foreslår derfor at andre avsnitt, siste setning, erstattes med følgende: «De fleste fastleger skriver gode henvisninger, men at enkelte fastleger skiller seg negativt ut. For henvisninger som skiller seg negativt ut savner sykehuslegene, uavhengig av fagområde, for eksempel viktig informasjon som en klart definert problemstilling, opplysninger om pasientens funksjonsnivå og informasjon om hastegrad og kritiske kjennetegn for alvorlig sykdom.»

    Riksrevisjonen gir tre anbefalinger

    1. Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere hvordan statlige myndigheter bedre kan støtte kommunene i deres arbeid for å bedre fastlegenes henvisningspraksis. Riksrevisjonen anbefaler at departementet

    • formidler til kommunene hva som ligger i deres sørge-for-ansvar i

    fastlegeforskriften

    Unntatt offentlighet, Offl. § 5 andre ledd Deres ref

    Vår ref 16/2283-20 Dato 15. november 2017

    Side 2

    • undersøker hvordan det bedre kan legges til rette for at kommunene kan ivareta

    sitt ansvar på en god måte

    • tydeliggjør hvilke virkemidler kommunene kan ta i bruk i sin oppfølging av

    fastlegene

    • vurderer om kommunene har tilstrekkelige insentiver til å følge opp

    henvisningspraksisen

    2. Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør overfor helseforetakene at de har et ansvar for å gjøre sin kunnskap om fastlegenes henvisningspraksis tilgjengelig. Det innebærer for eksempel at helseforetakene må

    • systematisere informasjon om kvaliteten på henvisningene fra fastlegene slik at

    den kan videreformidles til kommunene/fastlegene

    • utarbeide systemer for regelmessige tilbakemeldinger til fastlegen om egen og

    andres henvisningspraksis

    3. Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet sørger for at ansvaret for pasienter innen psykisk helsevern avklares, og i den forbindelse

    • undersøker hvordan spesialisthelsetjenesten best kan gi opplæring og veiledning

    slik at kommunehelsetjenesten blir bedre i stand til å gi et godt tilbud til denne pasientgruppen

    • sikrer at helseforetakene og kommunen avklarer hvilke tilstander som faktisk gir

    rett til spesialisthelsetjenester for denne pasientgruppen

    Når det gjelder oppfølging overfor kommunen og deres rolle i å bedre fastlegenes henvisningspraksis, deler jeg ikke Riksrevisjonens oppfatning av at kommunens sørge-for- ansvar knyttet til fastleger og deres henvisninger er uklart. Jeg mener at fastlegeforskriften § 7 annet ledd sammenholdt med forskriften § 24 gir kommunen et tydelig ansvar med å sørge for god henvisningspraksis hos sine fastleger. Kommunen har et tydelig ansvar for å sørge for at fastleger de har avtale med, oppfyller kravene til henvisninger i fastlegeforskriften § 24. Helsedirektoratet har utarbeidet en egen henvisningsveileder til bruk for fastlegene. Jeg forventer at kommunene oppfyller de krav som følger av lov og forskrift, og at det er opp til kommunen å få på plass systemer for å følge med på henvisningspraksisen for fastleger i sin kommune. De må også ha et system for å følge opp fastleger som ikke oppfyller krav gitt i medhold av fastlegeforskriften § 24, eller uten begrunnelse fraviker faglige anbefalinger.

    Helsedirektoratet har utgitt en ny henvisningsveileder som ble gjeldende fra 1. november 2015. Veilederen er et viktig verktøy for å bedre henvisninger fra fastlegene. Imidlertid kan det virke som om bruken av veilederen er varierende. Den bør i betydelig større grad gjøres kjent, og tas i bruk av fastlegene. Jeg vil derfor understreke overfor Helsedirektoratet at de

    viderefører sitt arbeid med å gjøre veilederen kjent. For å understøtte kommunenes ansvar

    har staten tatt initiativ til utvikling av løsninger som gir fastleger tilgang til fagspesifikke råd og veiledere direkte fra det elektroniske pasientjournalsystemet hos fastlegen. Dette vil bidra til at henvisningsveilederen tas i bruk i større grad. Tiltakene inngår i EPJ-løftet i regi av Direktoratet for e-helse, og som utføres i samarbeid med Helsedirektoratet og Legeforeningen.

    Side 3

    Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør overfor helse- foretakene at de har et ansvar for å gjøre sin kunnskap om fastlegenes henvisningspraksis tilgjengelig. Jeg er enig med Riksrevisjonen i at helseforetakene må bidra til å sette fastlegene bedre i stand til å forbedre sin henvisningspraksis. Departementet vil følge opp dette gjennom eierstyringen av de regionale helseforetakene.

    Det er alvorlig når tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser, og/eller rusproblemer ikke oppleves å være godt nok. Kommunene er pålagt å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette forutsetter at kommunene sørger for at også fastlegen har tilstrekkelig kjennskap til det kommunale tjenestetilbudet. Det er også av betydning for å gi forsvarlig helsehjelp at fastlegene er godt kjent med tilbudet i spesialisthelsetjenesten.

    Samlet sett er det et bredt behandlingstilbud til personer med psykiske helse- og rusproblemer. Det er likevel behov for å utvikle og forbedre tjenestene videre både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Gjennom pilotprosjekter som kommunal drift av DPS, utprøving av oppfølgingsteam, videre utbredelse av oppsøkende behandlingsteam mv., vil jeg også prøve ut modeller for organisering av tjenestetilbudet. Disse modellene tar sikte på å styrke både kvaliteten på tjenestene og samhandlingen mellom tjenestenivåer.

    Det er utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer og veiledere innen psykisk helse og rus, som gir informasjon og faglige anbefalinger om ulike behandlingstilbud. I tillegg utarbeides nå en rekke pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Disse skal implementeres frem mot 2020, hvorav de tre første allerede i 2018. Pakkeforløpene skal blant annet bidra til økt brukermedvirkning, bedre samhandling, likeverdig behandling og økt fokus på somatisk helse og levevaner.

    Sammen med et godt etablert regelverk, prioriteringsveiledere og nasjonale faglige retningslinjer, gir dette et godt rammeverk for samhandlingen mellom tjenestenivåene. Prioriteringsveilederne skal bidra til å avklare hvilke tilstander som på gruppenivå har rett til spesialisthelsetjenester. Det må gjøres individuelle skjønnsmessige vurderinger for hver henvisning. Kommuner og helseforetak skal klargjøre hvilke oppgaver som skal løses på hvilket nivå i fellesskap gjennom de lovpålagte samarbeidsavtalene. Avtalene skal inneholde avklaringer av mulige uklarheter i oppgave- og ansvarfordeling.

    Samarbeidsavtalene gjelder for alle fagområdene. Jeg vil på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport vurdere om det er behov for en ny gjennomgang av hvorvidt kommuner og helseforetak etterlever de føringene som er gitt gjennom kravene til samarbeidsavtalene innen psykisk helse og rus.

    Jeg er enig med Riksrevisjonen i at det bør undersøkes nærmere hvordan spesialisthelse- tjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten på disse områdene best kan utøve sitt ansvar for å gi opplæring og ivareta sin veiledningsplikt overfor hverandre. Dette vil jeg på egnet måte ta opp i eierstyringen av de regionale helseforetakene og i dialog med KS når det gjelder kommunene.

    Side 4

    Riksrevisjonen anbefaler å sikre at helseforetakene og kommunene avklarer hvilke tilstander som på gruppenivå gir rett til spesialisthelsetjenester for personer med psykisk helse og/eller rusproblemer. Jeg mener at dette må bygge på faglige vurderinger og de til enhver tid fastsatte prioriteringsveiledere og faglige retningslinjer. I både prioriteringsveilederen for voksne og for barn og unge er det gitt anbefalinger for hvilke tilstander som gir rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsveilederne skal være et praktisk hjelpemiddel når en skal ta stilling til om en pasient som er henvist, har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten eller ikke. Veilederne er viktige verktøy som skal bidra til at fastlegenes rettighetsvurderinger av "like" pasienter er uavhengig av klinisk fagområde, hvor i landet de bor og hvilket sykehus de henvises til. Jeg vil imidlertid forsikre meg om at Helsedirektoratet på en tilstrekkelig måte følger opp sitt ansvar på dette området som nasjonalt normerende fagorgan.

    Med hilsen

    Bent Høie

    Vedlegg 3 Rapport: Myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelse- tjenesten

    Revisjonen er gjennomført i samsvar med Riksrevisjonens lov og instruks, og med retningslinjer for forvaltningsrevisjon som er konsistente med og bygger på ISSAI 300, INTOSAIs internasjonale standarder for forvaltningsrevisjon.

    Innhold 1 Innledning 35 1.1 Bakgrunn 35 1.2 Mål og problemstillinger 37 2 Metodisk tilnærming og gjennomføring 38 2.1 Statistikk og registerdata 38 2.1.1 NPR-data 38 2.1.2 Kobling av registre 38 2.1.3 Feilkilder 39 2.2 Spørreundersøkelser 40 2.2.1 Spørreundersøkelse til kommunene 40 2.2.2 Spørreundersøkelse til et utvalg helsepersonell ved sykehusene som har vurderings- og prioriteringsansvar 40 2.2.3 Spørreundersøkelse til helseforetakene 41 2.2.4 Spørreundersøkelse til et utvalg fastleger 41 2.3 Intervjuer 42 2.4 Dokumentgjennomgang 42 3 Revisjonskriterier 43 3.1 Nasjonale helsepolitiske mål 43 3.1.1 Krav om likeverdige tjenester av god kvalitet 43 3.1.2 Krav om god ressursutnyttelse 43 3.2 Myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis 44 3.2.1 Statlige myndigheters ansvar 44 3.2.2 Helseforetakenes ansvar for å sikre god henvisningspraksis 45 3.2.3 Kommunenes ansvar for å sikre god henvisningspraksis 45 4 Variasjoner i henvisningsrater 47 4.1 Utviklingen i antall henvisninger 47 4.2 Variasjoner mellom kommuner og mellom fastleger 47 5 Kvaliteten på og samhandlingen om henvisninger 53 5.1 Sykehuslegenes erfaringer med kvaliteten på henvisningene 53 5.1.1 Hva sykehuslegene gjør når en henvisning mangler nødvendig informasjon 56 5.1.2 Samhandling om henvisninger 57 5.2 Oppgavefordelingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten 59

    6 Myndighetenes kunnskapsgrunnlag og virkemidler 64 6.1 Kommunenes kunnskap om kvaliteten på fastlegetjenestene 64 6.2 Informasjon om kvaliteten på henvisningsdokumentene 67 6.2.1 Statlige myndigheters oppfølging av henvisningskvalitet 69 6.3 Informasjon om omfanget av henvisninger 70 6.3.1 Statlige myndigheters oppfølging av omfanget av henvisninger 74 6.4 Statlige myndigheters tilrettelegging for god henvisningspraksis 74 6.4.1 Endring av loven ga behov for å utarbeide en ny nasjonal henvisningsveileder 76 6.4.2 Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetakene 78 7 Vurderinger 80 7.1 Dagens praksis fører til at ressursene i helsetjenesten ikke utnyttes godt nok 80 7.2 Mange henvisninger inneholder ikke den informasjonen sykehuslegene har behov for 81 7.3 Kommuner og helseforetak har ikke nødvendig kunnskap om henvisningspraksisen 82 7.4 Ansvaret for pasienter innen psykisk helsevern er ikke tilstrekkelig avklart 83 7.5 Det er usikkert om fastlegeforskriften og henvisningsveilederen virker som forutsatt 83 8 Referanseliste 85 Figuroversikt Figur 1 Antall nyhenvisninger fra både primær- og spesialisthelsetjenesten 2006–2016 47 Figur 2 Henvisninger fra fastleger som andel av kommunens innbyggere, 2016 48 Figur 3 Henvisninger som andel av antall innbyggere i kommunen 49 Figur 4 Hvordan henvisninger målt som andel av fastlegenes liste fordeler seg 51 Figur 5 Andelen sykehusleger som mener henvisninger ikke inneholder tilstrekkelig informasjon, og andelen fastleger som mener det er uklart hvilken informasjon sykehuslegen har bruk for 54 Figur 6 Andel leger som jevnlig avviser henvisninger som ikke inneholder tilstrekkelige opplysninger 57 Figur 7 Andelen fastleger som er enig/uenig i at kapasiteten i spesialisthelsetjenesten er god nok til at pasientene får et godt tilbud 60 Figur 8 Andelen fastleger som kunne behandlet flere pasienter enn de gjør i dag, hvis de hadde fått tilstrekkelig opplæring/veiledning fra spesialisthelsetjenesten 61 Figur 9 Andel fastleger som kunne behandlet flere pasienter enn de gjør i dag, hvis de hadde hatt tid og ressurser 63 Figur 10 Kommunenes kilder til informasjon om fastlegenes tjenestetilbud 64

    Åpne originalkilden ↗
  3. 3

    Fase 3 av 9

    Kontrollkomiteens innstilling

    Utvid
    Flertallsmerknad

    Flertallet

    Flertall: Flertallet

    Flertallet viser til at Stortinget ved behandlingen av Senterpartiets representantforslag om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, Dokument 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. 109 S (2017–2018), blant annet vedtok å be regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og i fastlegeordningen spesielt. Stortinget vedtok også å be regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen, samt å be regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn.

    Flertallet mener oppfølging av disse vedtakene blir svært viktige, og at funnene i Riksrevisjonens rapport må ses på bakgrunn av at fastlegeordningen er en ordning under betydelig press. Flertallet viser til at å innføre tiltak for å gjøre fastlegearbeidet mindre byråkratisk og redusere dokumentasjonsarbeidet og arbeidsbyrden til fastlegene er nødvendig dersom en skal sikre fortsatt rekruttering og fastlegenes mulighet til å gjøre en god jobb. Flertallet mener at når fastleger rapporterer om at de henviser pasienter som de vet ikke vil ha særlig utbytte av henvisningen, kan det også ha med presset i tjenesten å gjøre.

    Flertallet mener i tillegg at det er sannsynlig at pasienter i dag stiller større krav til henvisning enn før, også når den medisinske vurderingen vil være at henvisningen er unødvendig. Flertallet mener regjeringens rettighetsretorikk knyttet til «pasientenes helsetjeneste» og privatiseringsreformen «fritt behandlingsvalg» forsterker en slik utvikling. Flertallet vil understreke at henvisningspraksis må ses på bakgrunn av hvilket tilbud fastlegene kan tilby sine pasienter i kommunen.

    Prinsippet om behandling på lavest mulig nivå forutsetter jo at behandling er tilgjengelig på dette nivået.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Flertallet

    Flertall: Flertallet

    Flertallet viser til rapporten, der det blir pekt på at fastlege og sykehuslegene savner verktøy for bedre elektronisk dialog med den andre parten. Flertallet viser til at det i senere år er brukt hundrevis av millioner på å bygge opp et stort byråkrati knyttet til e-helse, og at det er en fallitterklæring dersom dette ikke fører til konkrete forbedringer ute i tjenestene. Flertallet forventer at regjeringen sørger for at pasientjournal- og kommunikasjonssystemer som gir god informasjonsutveksling og samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjeneste, raskt kommer på plass.

    Flertallet merker seg at helse- og omsorgsministeren oppgir at arbeidet med elektronisk dialogmelding er godt i gang, og mener det er på høy tid.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Flertallet

    Flertall: Flertallet

    Flertallet viser til at for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester for pasientene er kommuner og sykehus gjennom lov pålagt å inngå samarbeidsavtaler. Riksrevisjonen oppgir at en gjennomgang av delavtaler om innleggelse i sykehus som er inngått mellom helseforetakene og kommunene, viser at punkter som kunne vært til hjelp for fastlegene i henvisningsprosessen, i svært liten grad er beskrevet i avtalene. Kun 7 pst. av fastlegene mener at fastlegene var tilstrekkelig involvert i arbeidet med å utarbeide disse avtalene.

    Flertallet mener dette ikke er holdbart og må rettes opp i. Etter samhandlingsreformen skal en større del av pasienters utredning, behandling og oppfølging finne sted i primærhelsetjenesten. Flertallet understreker at dette betyr at fastlegene i større grad enn før må foreta reelle avveininger i sin henvisningspraksis, og at det må bli en selvfølge at fastlegene er involvert i utformingen av samarbeidsavtalene.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Flertallet

    Flertall: Flertallet

    Flertallet viser til at helse- og omsorgskomiteen i behandlingen av lovendringen i 2015 som reduserte fra 30 til 10 dager den tiden sykehuslegene har på å vurdere en henvisning, understreket at det er avgjørende at kvaliteten på henvisningene er god. Flertallet mener det er grunn til uro når 40 pst. av sykehuslegene er bekymret for at de prioriterer feil på bakgrunn av henvisningene. Henvisningen skal gi et godt faglig grunnlag, slik at sykehuslegen kan vurdere både om pasienten har rett til spesialisthjelp, og hvilken prioritet pasienten skal ha.

    Ved lovendringen ble det utarbeidet en ny henvisningsveileder, som trådte i kraft 1. november 2015. Veilederen gir konkrete råd til fastlegene om hvilke opplysninger som bør stå i henvisningene til spesialisthelsetjenesten. Flertallet mener det gir grunn til bekymring at nesten ett og et halvt år etter at veilederen trådte i kraft, så kjenner kun halvparten av fastlegene til innholdet i den.

    Ifølge sykehuslegene har ikke kvaliteten på henvisningene blitt bedre etter at henvisningsveilederen trådte i kraft. Sykehuslegene opplever heller ikke at veilederen har bidratt til å gjøre det lettere å prioritere riktig. Flertallet viser til at Riksrevisjonen minner om at manglende informasjon i henvisningene vil kunne ha konsekvenser både for prioriteringen av pasienter i spesialisthelsetjenesten og for om nødvendig behandling blir påbegynt til rett tid.

    Dette er alvorlig, og flertallet forventer at regjeringen igangsetter konkrete tiltak som kan sikre kvaliteten i henvisningene bedre enn i dag. Flertallet frykter at endringen har bidratt til at flere pasienter blir innkalt til vurdering – pasienter som ved god henvisning egentlig kunne vært innkalt til behandling.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at norsk helsetjeneste er organisert etter LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå-prinsippet). Ifølge samhandlingsreformen, som ble innført i 2012, legges det opp til at en større del av pasienters utredning, behandling og oppfølging skal skje i primærhelsetjenesten. Pasienter skal ikke henvises til spesialisthelsetjenesten hvis helsehjelp kan gis på en forsvarlig og god måte i primærhelsetjenesten.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til rapporten, hvor det kommer frem at det er store variasjoner mellom kommuner og mellom fastleger. Mange av henvisningene fra fastlegene mangler tilstrekkelig informasjon, forhåndsundersøkelser og prøvetaking, noe som fører til at mange sykehusleger opplever at feil pasienter prioriteres i spesialisthelsetjenesten. Hver tredje sykehuslege erkjenner at de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om det fremgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist.

    En slik unødvendig ressursbruk gir en risiko for at pasienter som trenger spesialisthelsetjenester, ikke alltid kommer raskt nok inn til nødvendig utredning og behandling.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til undersøkelsen, hvor det påpekes at fastleger og sykehusleger ofte ikke samarbeider godt nok om henvisningene, og at de i mange tilfeller har ulik forståelse av hva som er nødvendig informasjon i en henvisning. Det påpekes også at fastlegene og sykehuslegene savner verktøy for elektronisk dialog med den andre parten.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen merker seg at to av tre fastleger mener at fastlegene og sykehuslegene har ulik forståelse av når det er behov for spesialisthelsetjenester innenfor psykisk helsevern, noe som kan tyde på at det er uklart hvilke tilstander som faktisk gir denne pasientgruppen rett til spesialisthelsetjenester. Komiteen mener det er bekymringsfullt hvis kommuner og helseforetak ikke i tilstrekkelig grad er enige om hvordan tilbudet til denne pasientgruppen best kan innrettes.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at hovedfunnene i undersøkelsen kan oppsummeres slik

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger, som går ut på at Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere hvordan statlige myndigheter bedre kan støtte kommunene i deres arbeid for å bedre fastlegenes henvisningspraksis. Riksrevisjonen anbefaler at departementet:

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen merker seg at statsråden ikke deler Riksrevisjonens oppfatning av at kommunenes sørge-for-ansvar overfor fastleger og deres henvisninger er uklart. Det vises til fastlegeforskriften § 7 sammenholdt med forskriften § 24, som gir kommunen et tydelig ansvar for å sørge for god henvisningspraksis hos sine fastleger. Statsråden forventer at kommunene følger opp dette ansvaret med å få på plass systemer som følger opp fastleger som ikke oppfyller kravene i fastlegeforskriften.

    Det vises også til at Helsedirektoratet nylig har utarbeidet henvisningsveileder til bruk for fastlegene.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen merker seg at statsråden mener at det er alvorlig når tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser og rusproblemer ikke oppleves å være godt nok. Komiteen mener det er positivt at statsråden tar funnene på alvor, og forutsetter at statsråden vil ta tak i dette. Videre peker komiteen på viktigheten av samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten når det gjelder denne målgruppen.

    Personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer har ofte behov for tjenester fra begge forvaltningsnivåer samtidig. Komiteen mener det er verdt å prøve ut ulike modeller for samhandling og organisering av tjenestetilbudet slik statsråden skisserer, gjennom ulike pilotprosjekter som kommunal drift av distriktspsykiatriske sentre (DPS), utprøving av oppfølgingsteam, videre utbredelse av oppsøkende team, m.m.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

    Flertall: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen, Dokument 3:5 (2015–2016), fremgår at kommunene har tatt over pasienter som tidligere lå ferdigbehandlet i sykehus. Dette har skjedd samtidig som det kommunale tilbudet innenfor rus- og psykiatriområdet ikke er styrket i takt med nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten. Riksrevisjonen konkluderte også med at kommunene i liten grad har økt kapasiteten og styrket kompetansen etter innføringen av samhandlingsreformen.

    Flertallet mener det er alvorlig at kommunene mottar langt flere og sykere pasienter enn før, men at det ikke har fulgt nødvendige ressurser med denne oppgaveoverføringen. Flertallet mener regjeringen har sviktet i å sette kommunehelsetjenesten i faglig og økonomisk stand til å ta hånd om stadig større deler av pasientforløpene. Flertallet vil påpeke at den stadige nedbyggingen av antallet senger og døgnplasser i sykehusene har forsterket disse problemene, og at det særlig er psykisk syke og de eldre skrøpelige pasientene med sammensatte lidelser som rammes av dette.

    Åpne originalkilden ↗
    Komiteens tilråding

    Komiteens tilråding

    Flertall: Komiteens tilråding

    Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

    Åpne originalkilden ↗
    Komiteens tilråding

    Komiteens tilråding

    Flertall: Komiteens tilråding

    Dokument 3:4 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten – vedlegges protokollen.

    Åpne originalkilden ↗
  4. 4

    Fase 4 av 9

    Stortingets behandling og vedtak

    Stortingets Vedtak

    Vedtak 725 · Vedlegges protokollen.

    Dokument 3:4 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten – vedlegges protokollen.

    Åpne originalkilden ↗
  5. 5

    Fase 5 av 9

    Departementets styringssignaler

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  6. 6

    Fase 6 av 9

    Tiltak i underliggende virksomheter

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  7. 7

    Fase 7 av 9

    Rapporterte resultater

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  8. 8

    Fase 8 av 9

    Riksrevisjonens treårsoppfølging

    Trearsoppfolging Matrise

    Oppfølging per opprinnelig anbefaling

    Alle opprinnelige anbefalinger skal vurderes separat. Kilder merket til kontroll er ikke godkjent dokumentasjon.

    Oppfølgingen er vist anbefaling for anbefaling. Kilder merket «Kilde til kontroll» er forslag og regnes ikke som dokumentert gjennomføring før de er godkjent.

    ANBEFALING FOR ANBEFALING

    Hva er dokumentert? · Anbefaling 1

    Riksrevisjonen anbefaler at departementet formidler til kommunene hva som ligger i deres sørge-for-ansvar i fastlegeforskriften

    Tiltak: Ingen tiltakskilde · Gjennomføring: Ukjent · Resultat: Ikke undersøkt

    Ingen oppfølgingskilde er koblet til denne anbefalingen ennå.

    ANBEFALING FOR ANBEFALING

    Hva er dokumentert? · Anbefaling 2

    Riksrevisjonen anbefaler at departementet undersøker hvordan det bedre kan legge til rette for at kommunene kan ivareta sitt ansvar på en god måte

    Tiltak: Ingen tiltakskilde · Gjennomføring: Ukjent · Resultat: Ikke undersøkt

    Ingen oppfølgingskilde er koblet til denne anbefalingen ennå.

    ANBEFALING FOR ANBEFALING

    Hva er dokumentert? · Anbefaling 3

    Riksrevisjonen anbefaler at departementet tydeliggjør hvilke virkemidler kommunene kan ta i bruk i sin oppfølging av fastlegene

    Tiltak: Ingen tiltakskilde · Gjennomføring: Ukjent · Resultat: Ikke undersøkt

    Ingen oppfølgingskilde er koblet til denne anbefalingen ennå.

    ANBEFALING FOR ANBEFALING

    Hva er dokumentert? · Anbefaling 4

    Riksrevisjonen anbefaler at departementet vurderer om kommunene har tilstrekkelige insentiver til å følge opp henvisningspraksisen Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør overfor helseforetakene at de har et ansvar for å gjøre sin kunnskap om fastlegenes henvisningspraksis tilgjengelig. Det innebærer for eksempel at helseforetakene må

    Tiltak: Ingen tiltakskilde · Gjennomføring: Ukjent · Resultat: Ikke undersøkt

    Ingen oppfølgingskilde er koblet til denne anbefalingen ennå.

    ANBEFALING FOR ANBEFALING

    Hva er dokumentert? · Anbefaling 5

    Riksrevisjonen anbefaler at departementet systematisere informasjon om kvaliteten på henvisningene fra fastlegene slik at den kan videreformidles til kommunene/fastlegene

    Tiltak: Ingen tiltakskilde · Gjennomføring: Ukjent · Resultat: Ikke undersøkt

    Ingen oppfølgingskilde er koblet til denne anbefalingen ennå.

    ANBEFALING FOR ANBEFALING

    Hva er dokumentert? · Anbefaling 6

    Riksrevisjonen anbefaler at departementet utarbeide systemer for regelmessige tilbakemeldinger til fastlegen om egen og andres henvisningspraksis Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet sørger for at ansvaret for pasienter innen psykisk helsevern avklares, og i den forbindelse

    Tiltak: Ingen tiltakskilde · Gjennomføring: Ukjent · Resultat: Ikke undersøkt

    Ingen oppfølgingskilde er koblet til denne anbefalingen ennå.

    ANBEFALING FOR ANBEFALING

    Hva er dokumentert? · Anbefaling 7

    Riksrevisjonen anbefaler at departementet undersøker hvordan spesialisthelsetjenesten best kan gi opplæring og veiledning slik at kommunehelsetjenesten blir bedre i stand til å gi et godt tilbud til denne pasientgruppen

    Tiltak: Ingen tiltakskilde · Gjennomføring: Ukjent · Resultat: Ikke undersøkt

    Ingen oppfølgingskilde er koblet til denne anbefalingen ennå.

    ANBEFALING FOR ANBEFALING

    Hva er dokumentert? · Anbefaling 8

    Riksrevisjonen anbefaler at departementet sikrer at helseforetakene og kommunen avklarer hvilke tilstander som faktisk gir rett til spesialisthelsetjenester for denne pasientgruppen

    Tiltak: Ingen tiltakskilde · Gjennomføring: Ukjent · Resultat: Ikke undersøkt

    Ingen oppfølgingskilde er koblet til denne anbefalingen ennå.

  9. 9

    Fase 9 av 9

    Avsluttet eller følges videre

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

Vis full saksgang 10 administrative hendelser

Her vises tekniske behandlingstrinn og voteringer som er skjult fra den journalistiske hovedtidslinjen.

  1. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: SENDT
  2. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: AVGITT Åpne originalkilden ↗
  3. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: KOMITE
  4. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: ORDFORER
  5. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: REFS Åpne originalkilden ↗
  6. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Debatt og vedtak: BEHS Åpne originalkilden ↗
  7. Stortingets behandling og vedtak Votering
    Enstemmig vedtatt: Vedlegges protokollen.
  8. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Debatt og vedtak: VEDTAK
  9. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: FRAORG
  10. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: SAK

STORTINGET · DETALJER

Vedtak og votering

Vedlagt Protokoll

Vedtak i samsvar med innstillingen