← Til sakssøket

Dokument 3:6 · 2017–2018

Undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk

Verjemålsreforma skal betre rettsforholda for dei som treng verje, men problem med eit nytt saksbehandlingssystem har forseinka gjennomføringa av fleire sentrale tiltak. Riksrevisjonen tilrår at Justis- og beredskapsdepartementet Med ny lov om vergemål frå 1. juli 2013 blei det lokale ansvaret for verjetrengande overført frå kommunane til staten. Per 1. januar 2016 hadde om lag 64 000 personar verje, og det var nærare 46 000 verjer. Dei fleste verjene er familie eller andre nærståande. Fylkesmannen skal gi verjene nødvendig opplæring, rettleiing og støtte, og føre tilsyn med verjene. Statens sivilrettsforvaltning skal føre tilsyn med fylkesmannen. Undersøkinga omfattar perioden 2013–2017.

Kritikknivå ukjent Vedlagt Protokoll
30følg utviklingen
Journalistisk relevans

30 av 100. Bygger bare på de synlige, kontrollerte relevanssignalene.

Dokumentasjonsdekning

0 av 0 anbefalinger har kontrollert kildegrunnlag (0 %).

Intern arbeidskø

0 ukontrollerte funn. Disse påvirker ikke relevans eller vurderingen av myndighetene.

JOURNALISTISK RELEVANS

Hvorfor kan saken være viktig å undersøke?

  • +22
    Formell oppfølging ser ut til å være forsinket

    Oppfølgingsvinduet etter Stortingets behandling utløp 2022-05-29.

  • +8
    Ingen konkret parlamentarisk instruks

    Vedtaket er klassifisert som vedlagt protokollen eller uten konkret instruks.

LØPENDE SAKSRAPPORT

Dette vet vi nå

Rapporten forklarer hovedbildet. Detaljer, avgrensninger og komplett kildegrunnlag ligger i anbefalingsregisteret.

390 ord Normalmål 500–800 ord Publisert vurderingsversjon a556e14098a6

Hva var problemet?

Riksrevisjonens rapport 3:6 gjelder Undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk. Rapporten omfatter 0 anbefalinger som må vurderes hver for seg. Riksrevisjonens publiserte sammendrag beskriver utgangspunktet slik: Verjemålsreforma skal betre rettsforholda for dei som treng verje, men problem med eit nytt saksbehandlingssystem har forseinka gjennomføringa av fleire sentrale tiltak. Riksrevisjonen tilrår at Justis- og beredskapsdepartementet Med ny lov om vergemål frå 1. juli 2013 blei det lokale ansvaret for verjetrengande overført frå kommunane til staten. Per 1. januar 2016 hadde om lag 64 000 personar verje, og det var nærare 46 000 verjer. Dei fleste verjene er familie eller andre nærståande. Fylkesmannen skal gi verjene nødvendig opplæring, rettleiing og støtte, og føre tilsyn med verjene. Statens sivilrettsforvaltning skal føre tilsyn med fylkesmannen. Undersøkinga omfattar perioden 2013–2017. Tingvarden behandler dette som kontrollgrunnlaget for hva myndighetene ble bedt om å rette, ikke som dokumentasjon på at senere tiltak er gjennomført eller har virket. Ansvar er derfor knyttet til virksomheter som ennå ikke er presist identifisert, mens vurderingen av oppfølging holdes adskilt fra den opprinnelige kritikken.

Hva er dokumentert endret?

Det publiserte kontrollgrunnlaget inneholder 0 kontrollerte løfter eller styringssignaler, 0 kontrollerte vurderinger av tiltak eller gjennomføring og 0 kontrollerte resultatvurderinger. Det finnes ennå ingen publiserte, kontrollerte utdrag som dokumenterer et gjennomført tiltak eller et målt resultat. Fraværet er et dokumentasjonshull og ikke bevis for at myndighetene har unnlatt å følge opp. Detaljene og den fulle kildekoblingen ligger i anbefalingsmatrisen. Saksrapporten gjengir bare de overordnede funnene for å unngå at samme belegg blir fremstilt som flere uavhengige hendelser.

Hva er fortsatt usikkert eller utilstrekkelig?

For 0 av 0 anbefalinger er gjennomføringen fortsatt ukjent eller ikke publisert vurdert. For 0 er resultatet ikke undersøkt eller fortsatt ukjent, og 0 har bare kildekandidat, manglende kilde eller ukjent dokumentasjonsstatus. Disse tallene beskriver dekningen i Tingvardens kontrollerte register; de er ikke en negativ konklusjon om myndighetenes arbeid. Selvrapportering kan dokumentere aktivitet, men viser ikke alene at problemet er løst eller at virkningen gjelder hele målgruppen. Det finnes foreløpig ingen godkjente, anbefalingsspesifikke undersøkelsesspørsmål. Det gjør avgrensningen av videre arbeid til et synlig kunnskapshull.

Hva bør undersøkes videre?

Neste undersøkelse bør avgrenses til spørsmål som kan besvares med identifiserbare primærkilder, daterte styringssignaler og sammenlignbare resultatdata. Prioriter disse spørsmålene: 1. Kan resultatene etterprøves i uavhengige data, og finnes det motbelegg eller avgrensninger som endrer konklusjonen? Nye kilder må kobles til en konkret anbefaling, kontrolleres manuelt og publiseres før de kan endre rapporten.

Rapporten har ennå ingen egne kontrollerte tiltak- eller resultatkilder. Originalrapporten er utgangspunktet.

ANBEFALING FOR ANBEFALING

Hva er dokumentert?

En status uten godkjent sitat er et hull, ikke et funn.

Ingen anbefalinger er strukturert.

COMMUNITY · SAMARBEID

Undersøk saken sammen

Logg inn for å se arbeidsoppgaver per anbefaling, bli med i saken og bidra uten administratortilgang.

Logg inn og bli med

SAKSGANG

Dokumentert tidslinje

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert

Fasene følger saken fra rapport til endelig utfall. Et tomt ledd betyr at systemet ennå ikke har koblet dokumentasjon til fasen.

  1. 1

    Fase 1 av 9

    Riksrevisjonens rapport

  2. 2

    Fase 2 av 9

    Statsrådens svar

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  3. 3

    Fase 3 av 9

    Kontrollkomiteens innstilling

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  4. 4

    Fase 4 av 9

    Stortingets behandling og vedtak

    Stortingets Vedtak

    Vedtak 782 · Vedlegges protokollen.

    Dokument 3:6 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemålsreforma er sett i verk – vedlegges protokollen.

    Åpne originalkilden ↗
  5. 5

    Fase 5 av 9

    Departementets styringssignaler

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  6. 6

    Fase 6 av 9

    Tiltak i underliggende virksomheter

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  7. 7

    Fase 7 av 9

    Rapporterte resultater

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  8. 8

    Fase 8 av 9

    Riksrevisjonens treårsoppfølging

    Trearsoppfolging Matrise

    Oppfølging per opprinnelig anbefaling

    Alle opprinnelige anbefalinger skal vurderes separat. Kilder merket til kontroll er ikke godkjent dokumentasjon.

  9. 9

    Fase 9 av 9

    Avsluttet eller følges videre

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

Vis full saksgang 10 administrative hendelser

Her vises tekniske behandlingstrinn og voteringer som er skjult fra den journalistiske hovedtidslinjen.

  1. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: SENDT
  2. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: AVGITT Åpne originalkilden ↗
  3. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: KOMITE
  4. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: ORDFORER
  5. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: REFS Åpne originalkilden ↗
  6. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Debatt og vedtak: BEHS Åpne originalkilden ↗
  7. Stortingets behandling og vedtak Votering
    Enstemmig vedtatt: Vedlegges protokollen.
  8. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Debatt og vedtak: VEDTAK
  9. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: FRAORG
  10. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: SAK

STORTINGET · DETALJER

Vedtak og votering

Vedlagt Protokoll

Vedtak i samsvar med innstillingen