Undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål

Vedlegg 2

Statsrådens svar

Statsråden

Postadresse: Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 983 887 406 Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål – statsrådens redegjørelse Jeg viser til oversendelse fra Riksrevisjonen av 31. oktober 2017 av utkast til Dokument 3:x (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å oppnå helsepolitiske mål. Riksrevisjonen ber meg redegjøre for hvordan departementet vil følge opp merknader og anbefalinger, og eventuelt om departementet er uenig med Riksrevisjonen.

Departementets oppfølging

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet  etablerer en reell resultatstyring og oppfølging av helseregisterfeltet  forsterker arbeidet med å gi helseregistrene rammebetingelser som fremmer måloppnåelse og effektivitet  bidrar til at det etter begrunnede faglige prioriteringer blir opprettet helseregistre som det er behov for på nasjonalt nivå, og til at helseregistre som ikke blir benyttet blir avviklet Jeg viser til at departementet har gjort viktige endringer i oppfølging av helseregister- strategien i løpet av 2016 og 2017. Disse endringene vil bidra til å styrke oppfølging av helseregisterfeltet. Departementet gjennomførte i 2016 en intern vurdering av status for den nasjonale helseregisterstrategien og behov for justeringer av mål og virkemidler. I rapporten konkluderer departementet med at helseregisterprosjektet ikke har hatt nødvendig gjennomføringskraft når det gjelder den teknologiske utviklingen på helseregisterfeltet. Departementet konkluderte med at det er behov for sterkere nasjonal styring og prioritering for å støtte opp under arbeidet med å etablere løsninger som kan bidra til å forenkle innrapportering, bedre kvaliteten i registrene, legge til rette for sammenstilling og mer effektive systemer for utlevering av data.

Unntatt offentlighet, Offl. § 5 andre ledd Deres ref 2016/00217 Vår ref 16/1981-45 Dato 13. november 2017

Side 2

På bakgrunn av dette har departementet tatt et tydeligere grep om den strategiske styringen av helseregisterfeltet. Videre har Direktoratet for e-helse fra 2017 fått ansvar for å koordinere utviklingsarbeidet gjennom et program for utvikling av fellesløsninger for helseregistrene, Helsedataprogrammet. Jeg er på dette punktet uenig i Riksrevisjonens vurdering av at helse- registerarbeidet ikke er gitt nye virkemidler sammenliknet med det tidligere helseregister- prosjektet. Direktoratet for e-helse har gjennom rollen som nasjonal myndighet og gjennom det nasjonale styringssystemet for e-helse tilført helseregisterfeltet både nye virkemidler og ny kompetanse som jeg mener vil drive utviklingen framover.

Helseregisterfeltet er underlagt ordinær etatsstyring av Direktoratet for e-helse, Folkehelse- instituttet og Helsedirektoratet, og eierstyring av de regionale helseforetakene og Norsk Helsenett SF. Styringsdokumentene for 2017 avspeiler de nye prioriteringene for feltet, og disse vil bli ytterligere konkretisert i 2018 gjennom oppdrag, styringsparametere og resultat- krav. Det er utarbeidet eget styringsdokument for Helsedataprogrammet med resultatmål og oversikt over leveranser som følges opp av Direktoratet for e-helse. Programmet har bl.a. som mål å bidra til bedre personvern og informasjonssikkerhet, bedre tilgjengelighet og økt bruk av data, bedre datakvalitet og mer effektiv registerforvaltning. Sentrale oppgaver er utvikling og implementering av fellesløsninger og felles tekniske grensesnitt, etablering av en plattform for helseanalyser, og bidrag til standardisering av opplysningene i registrene og mer ensartet tolkning av regelverket. Direktoratet vil i 2018 også få i oppdrag å utrede og foreslå modell for nasjonal porteføljestyring for tekniske fellesløsninger og helseanalyse. Jeg mener dette samlet sett bidrar til en bedre og mer effektiv styring av helseregisterfeltet.

Når det gjelder behov for epidemiologiske data på nye sykdomsområder, vil departementet prioritere utvikling av infrastruktur av registre som samlet sett vil gi bedre datagrunnlag. Det gjelder i første omgang etablering av Kommunalt pasient- og brukerregister og videre- utvikling av Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og Reseptregisteret. Gjennom arbeid med Helsedataprogrammet og etablering av en helseanalyseplattform er målet å legge til rette for tilgang til data på nye sykdomsområder gjennom sammenstilling av nødvendige opplysninger fra eksisterende registre, framfor å opprette nye registre.

Jeg er opptatt av at de regionale helseforetakene skal legge til rette for at nasjonale medisinske kvalitetsregistre utvikles og etableres på områder med behov for kunnskap. Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet levert rapport om områder med mangel- fullt kunnskapsgrunnlag og mulighet for etablering av nye kvalitetsregistre. Som oppfølging av denne rapporten, har de regionale helseforetakene i tilleggsbrev til oppdragsdokumentet for 2017 fått i oppgave å utarbeide plan for utvikling av nye medisinske kvalitetsregistre på prioriterte fagområder. Det er presisert at planen bør inkludere framtidig håndtering av områder med lavt pasientvolum og mulighet for nordisk og europeisk samarbeid. Helse Nord koordinerer arbeidet. Oppdraget vil bli fulgt opp i 2018 med konkrete krav om å legge til rette for at nasjonale medisinske kvalitetsregistre utvikles på områder med behov for kunnskap.

I 2016 ble Helsedirektoratets veileder Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitets- registre oppdatert med en prosess for avvikling av nasjonal status. I 2016 ga den inter-

Side 3

regionale styringsgruppen for medisinske kvalitetsregistre varsel om manglende faglig fram- drift og tidsplan for utbedring av mangler til fire nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Oppfølging i de regionale helseforetakene Riksrevisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene  sørger for at det etableres et system som ivaretar behovet for nasjonale medisinske kvalitetsregistre på tvers av helseregionene  utvikler samarbeidet mellom helseregionene om de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene slik at målene med registrene oppnås

I foretaksmøtet i 2017 ba Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene om å sikre en styringsmodell som gir framdrift i kvalitetsregisterarbeidet og utvikling av medisinske kvalitetsregistre i tråd med nasjonale føringer, på tvers av regionene. Videre ble de bedt om å sikre at utvikling av medisinske kvalitetsregistre knyttes tettere opp mot journalsystemene gjennom IKT-strategien i de regionale helseforetakene. Departementet vil følge opp dette i 2018 med tydelige signaler om samordning med Helsedataprogrammet.

Videre ble de regionale helseforetak i oppdragsdokumentet for 2017 pålagt å utarbeide en elektronisk statusrapport for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Rapporten skal vise måloppnåelse for arbeidet, herunder dekningsgrad og bruk av kvalitetsregistre til kvalitetsforbedring og forskning. Rapporten inngår som kunnskapsgrunnlag for de regionale helseforetakenes oppfølging av strategien for medisinske kvalitetsregistre for perioden 2016– 2020. Målet er at kvalitetsregistrene skal bidra til bedre kvalitet i behandling, og sikrere og mer likeverdig fordelte helsetjenester for befolkningen.

Økt bruk av registrene Riksrevisjonen anbefaler at helseregistrene, de regionale helseforetakene og andre forvaltere av helseregistrene legger til rette for økt bruk av registrene ved å gjøre dem mer tilgjengelige og ved å styrke det systematiske arbeidet for å forbedre kvaliteten.

Jeg er opptatt av at utnyttelse av helsedata kan gi store gevinster for den enkelte pasient og for norsk helsetjeneste. I dagens system kan det være både ressurs- og tidkrevende å få tilgang til helseregisterdata til kvalitetsforbedring, helseanalyser og forskning. Særlig kan det være utfordrende når det er behov for kopling av data fra flere kilder. Dette var bakgrunnen for at Helsedatautvalget ble satt ned av departementet i juni 2016. Ekspertutvalget fikk som mandat å utrede et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata. Utvalgets mandat avspeiler også Helse- og omsorgskomiteens oppdrag til regjeringen i Innst. S 151 (2015–2016) om å utarbeide forslag til tiltak som kan bidra til bedre måloppnåelse på helse- registerfeltet. Utvalget har hatt som oppgave å vurdere både juridiske, organisatoriske og tekniske tiltak for enklere og sikrere tilgang til helsedata til statistikk, planlegging, helse- analyser, kvalitetsforbedring, og forskning, innovasjon og næringsutvikling. Utvalget leverte sine anbefalinger til departementet 30. juni og departementet har sendt rapporten på høring med frist 1. desember 2017. Rapporten og høringsinnspillene vil samlet sett være viktig

24 Dokument 3:3 (2017–2018) Statsrådens svar

Side 4

bidrag til departementets videre arbeid med å gjennomføre helseregisterstrategien og legge bedre til rette for bruk av data fra helseregistrene.

Det pågår et kontinuerlig arbeid for å forbedre kvaliteten i nasjonale medisinske kvalitets- registre. De regionale helseforetakene har utarbeidet en strategi for det regionale arbeidet med medisinske kvalitetsregistre for perioden 2016–2020, der det er satt konkrete effektmål knyttet til dekningsgrad, tilgjengeliggjøring av resultater til enheter som rapporterer data, presentasjon av resultater fra klinisk forbedringsarbeid og presentasjon av pasientrapporterte data. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, som drives av de regionale helseforetakene, skal sikre drift og god utnyttelse av de medisinske kvalitetsregistrene. Som bidrag i arbeidet med å øke registrenes dekningsgrad, tilbyr servicemiljøet en nasjonal tjeneste for dekningsgradsanalyser med forankring i Norsk pasientregister (NPR). I 2016 ble det etablert et prosjekt i servicemiljøet for å arbeide med å øke dekningsgraden i utvalgte registre og etablere metoder for å sikre høy dekningsgrad i registrene. Departementet har i tillegg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere økonomiske insentiver for å øke deknings- graden i kvalitetsregistrene. Det pågår også et arbeid med en egen forskrift om medisinske kvalitetsregistre som vil kunne ha betydning for dekningsgrad og kvalitet i registrene.

Med hilsen,

Bent Høie

Vedlegg 3 Rapport: Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål

Revisjonen er gjennomført i samsvar med Riksrevisjonens lov og instruks, og med retningslinjer for forvaltningsrevisjon som er konsistente med og bygger på ISSAI 300, INTOSAIs internasjonale standarder for forvaltningsrevisjon.

Innhold Forklaringer av ord 32

Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål og problemstillin ger Metodisk tilnærming og gjennomføring 2.1 Data innhentet av Nasjonalt helseregisterprosjekt 2.2 Spørreundersøkelser 2.2.1 Spørreundersøkelse til helseregistre 2.2.2 Spørreundersøkelse til personer som har mottatt data fra helseregistre 2.3 Brev med spørsmål til de regionale helseforetakene 2.4 Intervjuer 2.5 Dokumentgjennomgang 2.6 Bruk av referansegruppe og kontaktpersoner

Revisjonskriterier 3.1 Krav til helseregistre 3.2 Datakvalitet 3.3 Helse- og omsorgsdepartementets ansvar for helseregistre 3.4 Etatenes ansvar for lovbestemte helseregistre 3.5 De regionale helseforetakenes ansvar for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene 43 Lovbestemte helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre 44 4.1 Registrenes formål og innhold 4.2 Helseregistrenes rammebetingelser 4.2.1 Hjemmelsgrunnlag 4.2.2 Årsverk og budsjett 4.2.3 Innrapporteringsløsninger 4.3 Sykdomsområder uten helseregistre Helseregistrenes datakvalitet 5.1 Helseregistrenes arbeid med datakvalitet 5.1.1 Kompletthet 5.1.2 Registrenes arbeid med validitet 5.1.3 Aktualitet 5.1.4 Sammenlignbarhet 5.2 Datakvalitet i de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene 5.3 Registrenes og brukernes vurdering av datakvalitet