Dokument 3:3 · 2017–2018
Undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål
Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre. 11 av 64 helseregistre leverte verken ut informasjon eller offentliggjorde analyser ut over i årsrapporter i perioden fra juni 2015 til juni 2016. Det mangler fellestjenester for helseregistrene og det er behov for løsninger som legger til rette for gjenbruk av innsamlet informasjon.
30 av 100. Bygger bare på de synlige, kontrollerte relevanssignalene.
0 av 0 anbefalinger har kontrollert kildegrunnlag (0 %).
0 ukontrollerte funn. Disse påvirker ikke relevans eller vurderingen av myndighetene.
JOURNALISTISK RELEVANS
Hvorfor kan saken være viktig å undersøke?
- +22
Formell oppfølging ser ut til å være forsinket
Oppfølgingsvinduet etter Stortingets behandling utløp 2022-05-15.
- +8
Ingen konkret parlamentarisk instruks
Vedtaket er klassifisert som vedlagt protokollen eller uten konkret instruks.
LØPENDE SAKSRAPPORT
Dette vet vi nå
Rapporten forklarer hovedbildet. Detaljer, avgrensninger og komplett kildegrunnlag ligger i anbefalingsregisteret.
Hva var problemet?
Riksrevisjonens rapport 3:3 gjelder Undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål. Rapporten omfatter 0 anbefalinger som må vurderes hver for seg. Riksrevisjonens publiserte sammendrag beskriver utgangspunktet slik: Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre. 11 av 64 helseregistre leverte verken ut informasjon eller offentliggjorde analyser ut over i årsrapporter i perioden fra juni 2015 til juni 2016. Det mangler fellestjenester for helseregistrene og det er behov for løsninger som legger til rette for gjenbruk av innsamlet informasjon. Tingvarden behandler dette som kontrollgrunnlaget for hva myndighetene ble bedt om å rette, ikke som dokumentasjon på at senere tiltak er gjennomført eller har virket. Ansvar er derfor knyttet til virksomheter som ennå ikke er presist identifisert, mens vurderingen av oppfølging holdes adskilt fra den opprinnelige kritikken.
Hva er dokumentert endret?
Det publiserte kontrollgrunnlaget inneholder 0 kontrollerte løfter eller styringssignaler, 0 kontrollerte vurderinger av tiltak eller gjennomføring og 0 kontrollerte resultatvurderinger. Det finnes ennå ingen publiserte, kontrollerte utdrag som dokumenterer et gjennomført tiltak eller et målt resultat. Fraværet er et dokumentasjonshull og ikke bevis for at myndighetene har unnlatt å følge opp. Detaljene og den fulle kildekoblingen ligger i anbefalingsmatrisen. Saksrapporten gjengir bare de overordnede funnene for å unngå at samme belegg blir fremstilt som flere uavhengige hendelser.
Hva er fortsatt usikkert eller utilstrekkelig?
For 0 av 0 anbefalinger er gjennomføringen fortsatt ukjent eller ikke publisert vurdert. For 0 er resultatet ikke undersøkt eller fortsatt ukjent, og 0 har bare kildekandidat, manglende kilde eller ukjent dokumentasjonsstatus. Disse tallene beskriver dekningen i Tingvardens kontrollerte register; de er ikke en negativ konklusjon om myndighetenes arbeid. Selvrapportering kan dokumentere aktivitet, men viser ikke alene at problemet er løst eller at virkningen gjelder hele målgruppen. Det finnes foreløpig ingen godkjente, anbefalingsspesifikke undersøkelsesspørsmål. Det gjør avgrensningen av videre arbeid til et synlig kunnskapshull.
Hva bør undersøkes videre?
Neste undersøkelse bør avgrenses til spørsmål som kan besvares med identifiserbare primærkilder, daterte styringssignaler og sammenlignbare resultatdata. Prioriter disse spørsmålene: 1. Kan resultatene etterprøves i uavhengige data, og finnes det motbelegg eller avgrensninger som endrer konklusjonen? Nye kilder må kobles til en konkret anbefaling, kontrolleres manuelt og publiseres før de kan endre rapporten.
Rapporten har ennå ingen egne kontrollerte tiltak- eller resultatkilder. Originalrapporten er utgangspunktet.
ANBEFALING FOR ANBEFALING
Hva er dokumentert?
En status uten godkjent sitat er et hull, ikke et funn.
Ingen anbefalinger er strukturert.
COMMUNITY · SAMARBEID
Undersøk saken sammen
Logg inn for å se arbeidsoppgaver per anbefaling, bli med i saken og bidra uten administratortilgang.
SAKSGANG
Dokumentert tidslinje
Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert
Fasene følger saken fra rapport til endelig utfall. Et tomt ledd betyr at systemet ennå ikke har koblet dokumentasjon til fasen.
-
1
Fase 1 av 9
Riksrevisjonens rapport
-
2
Fase 2 av 9
Statsrådens svar
UtvidStatsrådens svar
Åpne originalkilden ↗Vedlegg 2
Statsrådens svar
Statsråden
Postadresse: Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 983 887 406 Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål – statsrådens redegjørelse Jeg viser til oversendelse fra Riksrevisjonen av 31. oktober 2017 av utkast til Dokument 3:x (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å oppnå helsepolitiske mål. Riksrevisjonen ber meg redegjøre for hvordan departementet vil følge opp merknader og anbefalinger, og eventuelt om departementet er uenig med Riksrevisjonen.
Departementets oppfølging
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet etablerer en reell resultatstyring og oppfølging av helseregisterfeltet forsterker arbeidet med å gi helseregistrene rammebetingelser som fremmer måloppnåelse og effektivitet bidrar til at det etter begrunnede faglige prioriteringer blir opprettet helseregistre som det er behov for på nasjonalt nivå, og til at helseregistre som ikke blir benyttet blir avviklet Jeg viser til at departementet har gjort viktige endringer i oppfølging av helseregister- strategien i løpet av 2016 og 2017. Disse endringene vil bidra til å styrke oppfølging av helseregisterfeltet. Departementet gjennomførte i 2016 en intern vurdering av status for den nasjonale helseregisterstrategien og behov for justeringer av mål og virkemidler. I rapporten konkluderer departementet med at helseregisterprosjektet ikke har hatt nødvendig gjennomføringskraft når det gjelder den teknologiske utviklingen på helseregisterfeltet. Departementet konkluderte med at det er behov for sterkere nasjonal styring og prioritering for å støtte opp under arbeidet med å etablere løsninger som kan bidra til å forenkle innrapportering, bedre kvaliteten i registrene, legge til rette for sammenstilling og mer effektive systemer for utlevering av data.
Unntatt offentlighet, Offl. § 5 andre ledd Deres ref 2016/00217 Vår ref 16/1981-45 Dato 13. november 2017
Side 2
På bakgrunn av dette har departementet tatt et tydeligere grep om den strategiske styringen av helseregisterfeltet. Videre har Direktoratet for e-helse fra 2017 fått ansvar for å koordinere utviklingsarbeidet gjennom et program for utvikling av fellesløsninger for helseregistrene, Helsedataprogrammet. Jeg er på dette punktet uenig i Riksrevisjonens vurdering av at helse- registerarbeidet ikke er gitt nye virkemidler sammenliknet med det tidligere helseregister- prosjektet. Direktoratet for e-helse har gjennom rollen som nasjonal myndighet og gjennom det nasjonale styringssystemet for e-helse tilført helseregisterfeltet både nye virkemidler og ny kompetanse som jeg mener vil drive utviklingen framover.
Helseregisterfeltet er underlagt ordinær etatsstyring av Direktoratet for e-helse, Folkehelse- instituttet og Helsedirektoratet, og eierstyring av de regionale helseforetakene og Norsk Helsenett SF. Styringsdokumentene for 2017 avspeiler de nye prioriteringene for feltet, og disse vil bli ytterligere konkretisert i 2018 gjennom oppdrag, styringsparametere og resultat- krav. Det er utarbeidet eget styringsdokument for Helsedataprogrammet med resultatmål og oversikt over leveranser som følges opp av Direktoratet for e-helse. Programmet har bl.a. som mål å bidra til bedre personvern og informasjonssikkerhet, bedre tilgjengelighet og økt bruk av data, bedre datakvalitet og mer effektiv registerforvaltning. Sentrale oppgaver er utvikling og implementering av fellesløsninger og felles tekniske grensesnitt, etablering av en plattform for helseanalyser, og bidrag til standardisering av opplysningene i registrene og mer ensartet tolkning av regelverket. Direktoratet vil i 2018 også få i oppdrag å utrede og foreslå modell for nasjonal porteføljestyring for tekniske fellesløsninger og helseanalyse. Jeg mener dette samlet sett bidrar til en bedre og mer effektiv styring av helseregisterfeltet.
Når det gjelder behov for epidemiologiske data på nye sykdomsområder, vil departementet prioritere utvikling av infrastruktur av registre som samlet sett vil gi bedre datagrunnlag. Det gjelder i første omgang etablering av Kommunalt pasient- og brukerregister og videre- utvikling av Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og Reseptregisteret. Gjennom arbeid med Helsedataprogrammet og etablering av en helseanalyseplattform er målet å legge til rette for tilgang til data på nye sykdomsområder gjennom sammenstilling av nødvendige opplysninger fra eksisterende registre, framfor å opprette nye registre.
Jeg er opptatt av at de regionale helseforetakene skal legge til rette for at nasjonale medisinske kvalitetsregistre utvikles og etableres på områder med behov for kunnskap. Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet levert rapport om områder med mangel- fullt kunnskapsgrunnlag og mulighet for etablering av nye kvalitetsregistre. Som oppfølging av denne rapporten, har de regionale helseforetakene i tilleggsbrev til oppdragsdokumentet for 2017 fått i oppgave å utarbeide plan for utvikling av nye medisinske kvalitetsregistre på prioriterte fagområder. Det er presisert at planen bør inkludere framtidig håndtering av områder med lavt pasientvolum og mulighet for nordisk og europeisk samarbeid. Helse Nord koordinerer arbeidet. Oppdraget vil bli fulgt opp i 2018 med konkrete krav om å legge til rette for at nasjonale medisinske kvalitetsregistre utvikles på områder med behov for kunnskap.
I 2016 ble Helsedirektoratets veileder Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitets- registre oppdatert med en prosess for avvikling av nasjonal status. I 2016 ga den inter-
Side 3
regionale styringsgruppen for medisinske kvalitetsregistre varsel om manglende faglig fram- drift og tidsplan for utbedring av mangler til fire nasjonale medisinske kvalitetsregistre.
Oppfølging i de regionale helseforetakene Riksrevisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene sørger for at det etableres et system som ivaretar behovet for nasjonale medisinske kvalitetsregistre på tvers av helseregionene utvikler samarbeidet mellom helseregionene om de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene slik at målene med registrene oppnås
I foretaksmøtet i 2017 ba Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene om å sikre en styringsmodell som gir framdrift i kvalitetsregisterarbeidet og utvikling av medisinske kvalitetsregistre i tråd med nasjonale føringer, på tvers av regionene. Videre ble de bedt om å sikre at utvikling av medisinske kvalitetsregistre knyttes tettere opp mot journalsystemene gjennom IKT-strategien i de regionale helseforetakene. Departementet vil følge opp dette i 2018 med tydelige signaler om samordning med Helsedataprogrammet.
Videre ble de regionale helseforetak i oppdragsdokumentet for 2017 pålagt å utarbeide en elektronisk statusrapport for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Rapporten skal vise måloppnåelse for arbeidet, herunder dekningsgrad og bruk av kvalitetsregistre til kvalitetsforbedring og forskning. Rapporten inngår som kunnskapsgrunnlag for de regionale helseforetakenes oppfølging av strategien for medisinske kvalitetsregistre for perioden 2016– 2020. Målet er at kvalitetsregistrene skal bidra til bedre kvalitet i behandling, og sikrere og mer likeverdig fordelte helsetjenester for befolkningen.
Økt bruk av registrene Riksrevisjonen anbefaler at helseregistrene, de regionale helseforetakene og andre forvaltere av helseregistrene legger til rette for økt bruk av registrene ved å gjøre dem mer tilgjengelige og ved å styrke det systematiske arbeidet for å forbedre kvaliteten.
Jeg er opptatt av at utnyttelse av helsedata kan gi store gevinster for den enkelte pasient og for norsk helsetjeneste. I dagens system kan det være både ressurs- og tidkrevende å få tilgang til helseregisterdata til kvalitetsforbedring, helseanalyser og forskning. Særlig kan det være utfordrende når det er behov for kopling av data fra flere kilder. Dette var bakgrunnen for at Helsedatautvalget ble satt ned av departementet i juni 2016. Ekspertutvalget fikk som mandat å utrede et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata. Utvalgets mandat avspeiler også Helse- og omsorgskomiteens oppdrag til regjeringen i Innst. S 151 (2015–2016) om å utarbeide forslag til tiltak som kan bidra til bedre måloppnåelse på helse- registerfeltet. Utvalget har hatt som oppgave å vurdere både juridiske, organisatoriske og tekniske tiltak for enklere og sikrere tilgang til helsedata til statistikk, planlegging, helse- analyser, kvalitetsforbedring, og forskning, innovasjon og næringsutvikling. Utvalget leverte sine anbefalinger til departementet 30. juni og departementet har sendt rapporten på høring med frist 1. desember 2017. Rapporten og høringsinnspillene vil samlet sett være viktig
24 Dokument 3:3 (2017–2018) Statsrådens svar
Side 4
bidrag til departementets videre arbeid med å gjennomføre helseregisterstrategien og legge bedre til rette for bruk av data fra helseregistrene.
Det pågår et kontinuerlig arbeid for å forbedre kvaliteten i nasjonale medisinske kvalitets- registre. De regionale helseforetakene har utarbeidet en strategi for det regionale arbeidet med medisinske kvalitetsregistre for perioden 2016–2020, der det er satt konkrete effektmål knyttet til dekningsgrad, tilgjengeliggjøring av resultater til enheter som rapporterer data, presentasjon av resultater fra klinisk forbedringsarbeid og presentasjon av pasientrapporterte data. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, som drives av de regionale helseforetakene, skal sikre drift og god utnyttelse av de medisinske kvalitetsregistrene. Som bidrag i arbeidet med å øke registrenes dekningsgrad, tilbyr servicemiljøet en nasjonal tjeneste for dekningsgradsanalyser med forankring i Norsk pasientregister (NPR). I 2016 ble det etablert et prosjekt i servicemiljøet for å arbeide med å øke dekningsgraden i utvalgte registre og etablere metoder for å sikre høy dekningsgrad i registrene. Departementet har i tillegg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere økonomiske insentiver for å øke deknings- graden i kvalitetsregistrene. Det pågår også et arbeid med en egen forskrift om medisinske kvalitetsregistre som vil kunne ha betydning for dekningsgrad og kvalitet i registrene.
Med hilsen,
Bent Høie
Vedlegg 3 Rapport: Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål
Revisjonen er gjennomført i samsvar med Riksrevisjonens lov og instruks, og med retningslinjer for forvaltningsrevisjon som er konsistente med og bygger på ISSAI 300, INTOSAIs internasjonale standarder for forvaltningsrevisjon.
Innhold Forklaringer av ord 32
Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål og problemstillin ger Metodisk tilnærming og gjennomføring 2.1 Data innhentet av Nasjonalt helseregisterprosjekt 2.2 Spørreundersøkelser 2.2.1 Spørreundersøkelse til helseregistre 2.2.2 Spørreundersøkelse til personer som har mottatt data fra helseregistre 2.3 Brev med spørsmål til de regionale helseforetakene 2.4 Intervjuer 2.5 Dokumentgjennomgang 2.6 Bruk av referansegruppe og kontaktpersoner
Revisjonskriterier 3.1 Krav til helseregistre 3.2 Datakvalitet 3.3 Helse- og omsorgsdepartementets ansvar for helseregistre 3.4 Etatenes ansvar for lovbestemte helseregistre 3.5 De regionale helseforetakenes ansvar for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene 43 Lovbestemte helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre 44 4.1 Registrenes formål og innhold 4.2 Helseregistrenes rammebetingelser 4.2.1 Hjemmelsgrunnlag 4.2.2 Årsverk og budsjett 4.2.3 Innrapporteringsløsninger 4.3 Sykdomsområder uten helseregistre Helseregistrenes datakvalitet 5.1 Helseregistrenes arbeid med datakvalitet 5.1.1 Kompletthet 5.1.2 Registrenes arbeid med validitet 5.1.3 Aktualitet 5.1.4 Sammenlignbarhet 5.2 Datakvalitet i de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene 5.3 Registrenes og brukernes vurdering av datakvalitet
-
3
Fase 3 av 9
Kontrollkomiteens innstilling
UtvidKomiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til at informasjon fra helseregistre brukes til kvalitetssikring, kunnskapsutvikling, helseovervåking, forebygging, beredskap og styring. Det er to typer helseregistre: medisinske kvalitetsregistre og lovbestemte registre. De medisinske registrene har fokus på kvaliteten i helsevesenet, hvilke typer behandling som gir best resultater.
De lovbestemte helseregistrene er registre som er etablert for å ivareta landsomfattende oppgaver, som dødsårsaksregisteret, nasjonalt vaksinasjonsregister og norsk pasientregister. Helseregistrene er en sentral informasjonskilde for beslutninger, tiltak og prioriteringer i helsetjenesten.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å undersøke i hvilken grad data fra de nasjonale helseregistrene brukes for å nå helsepolitiske mål.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til rapporten, hvor det kommer frem at det ikke er ønsket kvalitet ved mange helseregistre. Det vises til store mangler ved eller usikkerhet om alle sykdomstilfeller registreres i 26 av 64 helseregistre. I en tredel av registrene vurderes egne data å ikke være godt nok oppdatert.
I nesten halvparten av de lovbestemte registrene vurderes dataene som ikke egnet for sammenligninger over tid. Kun fire medisinske kvalitetsregistre er datakilde til nasjonale kvalitetsindikatorer.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til undersøkelsen, hvor det påpekes at Norge mangler helseregistre for flere store sykdomsområder, som muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og rus. Det vises til at mangel på registre vanskeliggjør det systematiske arbeidet med å analysere hvilke behandlingsmetoder som gir best effekt.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til at de regionale helseforetakene har ansvar for å etablere, drifte og finansiere de nasjonale kvalitetsregistrene. Opprettelsen av nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre avhenger av lokalt initiativ og tilslutning fra alle de regionale helseforetakene. Siden 2016 har en av helseregionene vært imot godkjenning av alle søknader om nye nasjonale kvalitetsregistre med den konsekvens at ingen søknader har blitt oversendt Helsedirektoratet, selv om de gjelder registre som helsetjenesten og flertallet av de regionale helseforetakene mener det er behov for.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener det er alvorlig at dagens organisering ikke legger til rette for styring på tvers av helseregionene og for at de nasjonale behovene ivaretas i tilstrekkelig grad.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til at hovedfunnene i undersøkelsen kan oppsummeres slik
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet å styre etableringen av helseregistrene på en bedre måte ved å ta i bruk virkemidler som er tilpasset mål og utfordringer for helseregistre ved å
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen merker seg at statsråden ikke er enig i Riksrevisjonens merknad om at helseregisterarbeidet ikke er gitt nye virkemidler sammenlignet med det tidligere helseregisterprosjektet. Statsråden viser til at Direktoratet for e-helse gjennom rollen som nasjonal myndighet og gjennom det nasjonale styringssystemet for e-helse har tilført helseregisterfeltet både nye virkemidler og ny kompetanse som vil drive utviklingen fremover.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til at statsråden vil prioritere utvikling av infrastruktur av registre som samlet sett vil gi bedre datagrunnlag. Gjennom arbeidet med Helsedataprogrammet og etablering av en helseanalyseplattform er målet å legge til rette for tilgang av data på nye sykdomsområder gjennom sammenstilling av nødvendige opplysninger fra eksisterende registre framfor å opprette nye.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen merker seg at statsråden er opptatt av at de regionale helseforetakene skal legge til rette for at nasjonale kvalitetsregistre utvikles og etableres på områder med behov for kunnskap. Statsråden viser til at de regionale helseforetakene i foretaksmøtet i 2017 ble bedt om å sikre en styringsmodell som gir fremdrift i kvalitetsregisterarbeidet og utvikling av medisinske kvalitetsregistre i tråd med nasjonale føringer, på tvers av regionene. De regionale helseforetakene har fått i oppgave å utarbeide en plan for utvikling av nye medisinske kvalitetsregistre på prioriterte fagområder.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjon om at de regionale helseforetakene ikke ivaretar de nasjonale behovene for registre. Helseforetakene har ansvar for å etablere, drifte og finansiere de nasjonale kvalitetsregistrene. Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler at helseforetakene sørger for at det etableres et system som ivaretar behovet for nasjonale medisinske kvalitetsregistre på tvers av helseregionene, og at de utvikler samarbeidet mellom helseregionene om de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene slik at målene med registrene oppnås.
Komiteen støtter Riksrevisjonens anbefalinger og mener Helse- og omsorgsdepartementet må etablere reell resultatstyring og oppfølging av helseregistrene.
Komiteen
Samlet komité: Komiteen
Åpne originalkilden ↗Komiteen mener det er alvorlig at det ikke finnes helseregistre innenfor alle store sykdomsområder. Komiteen viser til at det er et mål at alle store sykdommer skal ha dette for å ivareta pasientsikkerheten, kvaliteten på tjenestene og beredskapsformål. Komiteen mener Helse- og omsorgsdepartementet på bakgrunn av faglige anbefalinger må sørge for at det opprettes helseregistre som det er nødvendig å ha på nasjonalt nivå.
Helseregistre som ikke er i bruk, må avvikles. Komiteen mener at utvikling av nye helseregistre, forbedring av eksisterende helseregistre og avvikling av utdaterte helseregistre må være et kontinuerlig arbeid, og at regjeringen årlig må informere Stortinget på egnet vis om dette arbeidet.
Komiteens flertall , alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet
Flertall: Høyre, Fremskrittspartiet
Åpne originalkilden ↗Komiteens flertall , alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at for å oppnå målsettingene med helseregistre og et effektivt system, må det sikres økonomi i helseregisterarbeidet. Flertallet mener det er bekymringsfullt at kvalitetsindikatorer stadig oftere vises til som styringsverktøy i helsetjenesten, når Riksrevisjonen påpeker at kun få av helseregistrene holder god nok kvalitet til å inngå i utviklingen av nasjonale kvalitetsindikatorer. Helsedirektoratet anslår at halvparten av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene må videreutvikles før de kan brukes som kilde til nasjonale kvalitetsindikatorer.
Flertallet mener derfor det bør utvises varsomhet med å la styringen av helsetjenestene avhenge av nasjonale kvalitetsindikatorsystemer.
Komiteens tilråding
Flertall: Komiteens tilråding
Åpne originalkilden ↗Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
Komiteens tilråding
Flertall: Komiteens tilråding
Åpne originalkilden ↗Dokument 3:3 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål – vedlegges protokollen.
-
4
Fase 4 av 9
Stortingets behandling og vedtak
Vedtak 724 · Vedlegges protokollen.
Åpne originalkilden ↗Dokument 3:3 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål – vedlegges protokollen.
-
5
Fase 5 av 9
Departementets styringssignaler
UtvidIngen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.
-
6
Fase 6 av 9
Tiltak i underliggende virksomheter
UtvidIngen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.
-
7
Fase 7 av 9
Rapporterte resultater
UtvidIngen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.
-
8
Fase 8 av 9
Riksrevisjonens treårsoppfølging
Oppfølging per opprinnelig anbefaling
Alle opprinnelige anbefalinger skal vurderes separat. Kilder merket til kontroll er ikke godkjent dokumentasjon.
-
9
Fase 9 av 9
Avsluttet eller følges videre
Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.
Vis full saksgang 10 administrative hendelser
Her vises tekniske behandlingstrinn og voteringer som er skjult fra den journalistiske hovedtidslinjen.
- Komitebehandling: SENDT
- Komitebehandling: AVGITT Åpne originalkilden ↗
- Komitebehandling: KOMITE
- Komitebehandling: ORDFORER
- Forslag: REFS Åpne originalkilden ↗
- Debatt og vedtak: BEHS Åpne originalkilden ↗
- Enstemmig vedtatt: Vedlegges protokollen.
- Debatt og vedtak: VEDTAK
- Forslag: FRAORG
- Forslag: SAK
STORTINGET · DETALJER
Vedtak og votering
Vedtak i samsvar med innstillingen
- Vedtak 724
Vedlegges Protokollen.
· omfang: Ukjent
For: -1 · Mot: -1 · Ikke til stede: -1
Dokument 3:3 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål – vedlegges protokollen.
- Enstemmig vedtatt
Vedlegges protokollen.
For: -1 · Mot: -1 · Ikke til stede: -1