← Til sakssøket

Dokument 3:5 · 2016–2017

Undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Svak kvalitet på den medisinske kodingen gir mange feil i helsestatistikken og har derfor negative konsekvenser for styringen og finansieringen av spesialisthelsetjenesten. Medisinsk koding innebærer å omsette tekstlige beskrivelser av diagnoser og prosedyrer i journalen til koder. Et viktig formål med medisinsk koding er å få oversikt over sykdommer i befolkningen. Kodene danner også grunnlag for planlegging, administrasjon, finansiering, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i to pasientgrupper som blir undersøkt og behandlet ved de fleste sykehus: pasienter med lungebetennelse og hofteprotesepasienter. Målet med undersøkelsen har vært å belyse hvordan helseforetakene, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse ivaretar sitt ansvar for å bidra til god kodekvalitet.

Kritikknivå ukjent Vedlagt Protokoll
30følg utviklingen
Journalistisk relevans

30 av 100. Bygger bare på de synlige, kontrollerte relevanssignalene.

Dokumentasjonsdekning

0 av 4 anbefalinger har kontrollert kildegrunnlag (0 %).

Intern arbeidskø

0 ukontrollerte funn. Disse påvirker ikke relevans eller vurderingen av myndighetene.

JOURNALISTISK RELEVANS

Hvorfor kan saken være viktig å undersøke?

  • +22
    Formell oppfølging ser ut til å være forsinket

    Oppfølgingsvinduet etter Stortingets behandling utløp 2021-06-01.

  • +8
    Ingen konkret parlamentarisk instruks

    Vedtaket er klassifisert som vedlagt protokollen eller uten konkret instruks.

LØPENDE SAKSRAPPORT

Dette vet vi nå

Rapporten forklarer hovedbildet. Detaljer, avgrensninger og komplett kildegrunnlag ligger i anbefalingsregisteret.

425 ord Normalmål 500–800 ord Publisert vurderingsversjon 5dda77409181

Hva var problemet?

Riksrevisjonens rapport 3:5 gjelder Undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Rapporten omfatter 4 anbefalinger som må vurderes hver for seg. Riksrevisjonens publiserte sammendrag beskriver utgangspunktet slik: Svak kvalitet på den medisinske kodingen gir mange feil i helsestatistikken og har derfor negative konsekvenser for styringen og finansieringen av spesialisthelsetjenesten. Medisinsk koding innebærer å omsette tekstlige beskrivelser av diagnoser og prosedyrer i journalen til koder. Et viktig formål med medisinsk koding er å få oversikt over sykdommer i befolkningen. Kodene danner også grunnlag for planlegging, administrasjon, finansiering, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i to pasientgrupper som blir undersøkt og behandlet ved de fleste sykehus: pasienter med lungebetennelse og hofteprotesepasienter. Målet med undersøkelsen har vært å belyse hvordan helseforetakene, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse ivaretar sitt ansvar for å bidra til god kodekvalitet. Tingvarden behandler dette som kontrollgrunnlaget for hva myndighetene ble bedt om å rette, ikke som dokumentasjon på at senere tiltak er gjennomført eller har virket. Ansvar er derfor knyttet til Helseforetakene, Regionale helseforetak, Direktoratet for e-helse, Helse- og omsorgsdepartementet, mens vurderingen av oppfølging holdes adskilt fra den opprinnelige kritikken.

Hva er dokumentert endret?

Det publiserte kontrollgrunnlaget inneholder 0 kontrollerte løfter eller styringssignaler, 0 kontrollerte vurderinger av tiltak eller gjennomføring og 0 kontrollerte resultatvurderinger. Det finnes ennå ingen publiserte, kontrollerte utdrag som dokumenterer et gjennomført tiltak eller et målt resultat. Fraværet er et dokumentasjonshull og ikke bevis for at myndighetene har unnlatt å følge opp. Detaljene og den fulle kildekoblingen ligger i anbefalingsmatrisen. Saksrapporten gjengir bare de overordnede funnene for å unngå at samme belegg blir fremstilt som flere uavhengige hendelser.

Hva er fortsatt usikkert eller utilstrekkelig?

For 4 av 4 anbefalinger er gjennomføringen fortsatt ukjent eller ikke publisert vurdert. For 4 er resultatet ikke undersøkt eller fortsatt ukjent, og 4 har bare kildekandidat, manglende kilde eller ukjent dokumentasjonsstatus. Disse tallene beskriver dekningen i Tingvardens kontrollerte register; de er ikke en negativ konklusjon om myndighetenes arbeid. Selvrapportering kan dokumentere aktivitet, men viser ikke alene at problemet er løst eller at virkningen gjelder hele målgruppen. Det finnes foreløpig ingen godkjente, anbefalingsspesifikke undersøkelsesspørsmål. Det gjør avgrensningen av videre arbeid til et synlig kunnskapshull.

Hva bør undersøkes videre?

Neste undersøkelse bør avgrenses til spørsmål som kan besvares med identifiserbare primærkilder, daterte styringssignaler og sammenlignbare resultatdata. Prioriter disse spørsmålene: 1. Hvilke daterte vedtak, oppdrag eller virksomhetsdokumenter viser at tiltakene faktisk er gjennomført? 2. Hvilke sammenlignbare resultatdata viser utviklingen etter tiltaket, og hvilke grupper eller perioder faller utenfor målingen? 3. Hvilke primærkilder må innhentes eller kvalitetssikres før statusen kan endres? Nye kilder må kobles til en konkret anbefaling, kontrolleres manuelt og publiseres før de kan endre rapporten.

Rapporten har ennå ingen egne kontrollerte tiltak- eller resultatkilder. Originalrapporten er utgangspunktet.

ANBEFALING FOR ANBEFALING

Hva er dokumentert?

En status uten godkjent sitat er et hull, ikke et funn.

Anbefaling 1 · Kollegiets anbefaling Ikke vurdert

Riksrevisjonen anbefaler at helseforetakene legger til rette for bedre medisinsk koding ved at ansatte får nødvendig og oppdatert kunnskap om koding og krav til journaldokumentasjon, og at ledelsen gir tydelige signaler om at korrekt koding er viktig for å oppnå god pasientstatistikk

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Helseforetakene, Regionale helseforetak, Direktoratet for e-helse, Helse- og omsorgsdepartementetSaksnivå – presis kobling til anbefalingen er ikke registrert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 16. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 1
Anbefaling 2 · Kollegiets anbefaling Ikke vurdert

Riksrevisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene tar en større pådriverrolle for å sikre god og ensartet medisinsk koding.

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Helseforetakene, Regionale helseforetak, Direktoratet for e-helse, Helse- og omsorgsdepartementetSaksnivå – presis kobling til anbefalingen er ikke registrert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 16. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 2
Anbefaling 3 · Kollegiets anbefaling Ikke vurdert

Riksrevisjonen anbefaler at Direktoratet for e-helse legger bedre til rette for god koding gjennom veiledning og utvikling av støtteverktøy

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Helseforetakene, Regionale helseforetak, Direktoratet for e-helse, Helse- og omsorgsdepartementetSaksnivå – presis kobling til anbefalingen er ikke registrert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 16. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 3
Anbefaling 4 · Kollegiets anbefaling Ikke vurdert

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp at Direktoratet for e-helse og de regionale helseforetakene legger til rette for at helseforetakene har en god kodekvalitet og ensartet koding, slik at vurderinger og beslutninger i spesialisthelsetjenesten gjøres på riktige premisser

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Helseforetakene, Regionale helseforetak, Direktoratet for e-helse, Helse- og omsorgsdepartementetSaksnivå – presis kobling til anbefalingen er ikke registrert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 16. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 4

COMMUNITY · SAMARBEID

Undersøk saken sammen

Logg inn for å se arbeidsoppgaver per anbefaling, bli med i saken og bidra uten administratortilgang.

Logg inn og bli med

SAKSGANG

Dokumentert tidslinje

Helseforetakene, Regionale helseforetak, Direktoratet for e-helse, Helse- og omsorgsdepartementet

Fasene følger saken fra rapport til endelig utfall. Et tomt ledd betyr at systemet ennå ikke har koblet dokumentasjon til fasen.

  1. 1

    Fase 1 av 9

    Riksrevisjonens rapport

  2. 2

    Fase 2 av 9

    Statsrådens svar

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  3. 3

    Fase 3 av 9

    Kontrollkomiteens innstilling

    Utvid
    Flertallsmerknad

    Flertallet

    Flertall: Flertallet

    Flertallet viser til Riksrevisjonens beskrivelse av medisinske koder som helt sentrale inndata i DRG-systemenet (DRG står for diagnoserelaterte grupper) som brukes til å finansiere helseforetakene gjennom ISF (innsatsstyrt finansiering). De regionale helseforetakene mottok i 2016 over 30 mrd. kroner gjennom ISF-tilskuddet, som fordeles videre til helseforetakene. Tilskuddet skal dekke omtrent 50 prosent av finansieringen av helseforetakenes kostnader til somatisk pasientbehandling.

    Utbetalingene gjennom ISF skal avspeile reell behandlingsaktivitet, og dette forutsetter god kvalitet på den medisinske kodingen. Svak internkontroll kan gi risiko for at økt inntjening blir vektlagt mer enn korrekt kodeføring.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Flertallet

    Flertall: Flertallet

    Flertallet har merket seg at undersøkelsen kan tyde på at skriftlige rutiner ikke er tilstrekkelig for å oppnå god kodekvalitet, og at det må stilles krav til ledelsen om å skape holdninger hos de ansatte for hvor viktig kodekvaliteten er – ikke minst ved å synliggjøre for legene det store bruksområdet kodene har utover å finansiere helseforetakene. Når Riksrevisjonen hevder at helseforetakene samlet sett har for svak oppfølging av kodekvaliteten, vil flertallet uttrykke en forventning om at ledelsen avdekker svakheter i kontrollmiljøet og setter inn relevante tiltak og viser interesse for, og motiverer til, forbedret kodearbeid.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Flertallet vil i likhet med Riksrevisjonen fremheve at informasjonen som helseforetakene bruker til å planlegge egen virksomhet og sammenligne egne resultater med andre, bygger på den medisinske kodingen. Alle helseforetakene bruker DRG-poe

    Flertall: Flertallet vil i likhet med Riksrevisjonen fremheve at informasjonen som helseforetakene bruker til å planlegge egen virksomhet og sammenligne egne resultater med andre, bygger på den medisinske kodingen. Alle helseforetakene bruker DRG-poe

    Flertallet vil i likhet med Riksrevisjonen fremheve at informasjonen som helseforetakene bruker til å planlegge egen virksomhet og sammenligne egne resultater med andre, bygger på den medisinske kodingen. Alle helseforetakene bruker DRG-poeng som en styringsindikator, og de fleste helseforetakene fordeler ISF-refusjonen nedover i virksomheten ut fra dette informasjonsgrunnlaget.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Flertallet vil uttrykke bekymring over at koderevisjonen

    Flertall: Flertallet vil uttrykke bekymring over at koderevisjonen

    Flertallet vil uttrykke bekymring over at koderevisjonen viser at det er mange feil som ikke identifiseres og rettes gjennom kvalitetssikringen. I koderevisjonen ble det blant annet funnet mange koder for andre tilstander som det ikke er grunnlag for i journalen, og en forklaring på dette kan være at kvalitetssikringen i mange avdelinger er mer rettet inn på å sikre helseforetakene rettmessige inntekter enn å sikre korrekt pasientstatistikk. En medvirkende forklaring kan ifølge Riksrevisjonen være usikkerhet om hvilke krav som stilles til dokumentasjon i journalen for å kode en tilstand og sende den til NPR.

    Det er grunn til å tro at kvalitetssikringen av kodingen ved helseforetakene ikke er godt nok innrettet mot det som skal sikre god kodekvalitet.

    Åpne originalkilden ↗
    Forslag fra mindretall

    Forslag fra mindretall

    Mindretall: Forslag fra mindretall

    Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at ISF ikke blir videreført ned på helseforetaksnivå, sykehusnivå og avdelings-/klinikknivå.

    Åpne originalkilden ↗
    Forslag fra mindretall

    Forslag fra mindretall

    Mindretall: Forslag fra mindretall

    Stortinget ber regjeringen sørge for ensartet kodepraksis basert på pasientens diagnose og behandlingsforløp.

    Åpne originalkilden ↗
    Forslag fra mindretall

    Forslag fra mindretall

    Mindretall: Forslag fra mindretall

    Stortinget ber regjeringen starte en grundig evaluering av ISF-finansiering av norske sykehus og hvordan dette påvirker kodepraksis og prioriteringer i spesialisthelsetjenesten.

    Åpne originalkilden ↗
    Forslag fra mindretall

    Forslag fra mindretall

    Mindretall: Forslag fra mindretall

    Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for endring av finansiering av norsk spesialisthelsetjeneste der målet er at sykehusene i all hovedsak blir rammefinansiert.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til undersøkelsen som avdekker at det er utilfredsstillende store avvik mellom medisinske koder for tilstander som er rapportert i Norsk pasientregister (NPR), og informasjonen som kan leses ut av de undersøkte pasientjournalene, med blant annet den virkning at pasientstatistikken blir mindre pålitelig.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at undersøkelsen har identifisert følgende faktorer som har stor påvirkning på kodekvaliteten: Det er spørsmål om legene har kunnskap om medisinsk koding, om helseforetakene har et tilsyn med kodene legene setter, og om tydelig ledelse fremmer god kodepraksis og gode holdninger.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen mener at ledelsen i helseforetakene skal se til at de ansatte har kunnskap og ferdigheter til å gjennomføre medisinsk koding. Komiteen har merket seg rapportens funn om at mange leger har for lite kunnskap om prinsippene for korrekt koding, og om kravene son stilles til dokumentasjonen i journalen for å rapportere tilstanden til NPR.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet

    Flertall: Senterpartiet

    Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det er vesentlig for helseforetakenes styring og finansiering at ordningen med medisinsk koding fungerer godt. I tillegg gir medisinsk koding oversikt over sykdommer i befolkningen og hvordan forekomsten av sykdommer varierer med tid og sted.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, legger til grunn omtalen i rapporten om at opplæringen i mange helseforetak er rettet mot turnusleger og eventuelt nyansatte leger, mens erfarne leger får lite påfyll av kunnskap utover i karriereløpet. Riksrevisjonen

    Flertall: Senterpartiet

    Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, legger til grunn omtalen i rapporten om at opplæringen i mange helseforetak er rettet mot turnusleger og eventuelt nyansatte leger, mens erfarne leger får lite påfyll av kunnskap utover i karriereløpet. Riksrevisjonen mener at det viktigste enkelttiltaket for å bedre kodekvaliteten er at helseforetakene aktivt må arbeide for å øke kunnskapen om korrekt koding hos alle leger som koder, både nyansatte og mer erfarne. Flertallet vil slutte seg til denne vurdering.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil uttrykke bekymring for de negative virkninger på pasientstatistikkenes pålitelighet som følge av at helseforetakene ikke godt nok følger opp kodekvaliteten. Ledelsen i helseforetakene skal etablere systemer som skal gi tilfredsstillende kodekvalitet. Selv om helseforetakene

    Flertall: Senterpartiet

    Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil uttrykke bekymring for de negative virkninger på pasientstatistikkenes pålitelighet som følge av at helseforetakene ikke godt nok følger opp kodekvaliteten. Ledelsen i helseforetakene skal etablere systemer som skal gi tilfredsstillende kodekvalitet. Selv om helseforetakene har gjennomført en del tiltak de siste årene, ligger mange foretak fortsatt etter i kodearbeidet.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil uttrykke en bekymring over hovedfunnene i Riksrevisjonens rapport som indikerer at det er svak kvalitet på den medisinske kodingen, noe som igjen kan ha negative konsekvense

    Flertall: Senterpartiet

    Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil uttrykke en bekymring over hovedfunnene i Riksrevisjonens rapport som indikerer at det er svak kvalitet på den medisinske kodingen, noe som igjen kan ha negative konsekvenser for styring og finansiering av spesialisthelsetjenesten. En viktig årsak er at helseforetakene ikke følger opp kodekvaliteten godt nok og at Direktoratet for e-helses veiledning og verktøy ikke i tilstrekkelig grad understøtter helseforetakenes kodearbeid.

    Åpne originalkilden ↗
    Partimerknad

    Komiteens medlem fra Senterpartiet

    Partigruppe: Senterpartiet

    Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse er å belyse hvordan helseforetakene sikrer at medisinske koder kan brukes til styring og finansiering. Dette medlem mener at rapporten bør føre til en større politisk diskusjon om det i det hele tatt er mulig eller formålstjenlig å bruke medisinske koder til styring og finansiering av pasienttilbudet ved norske sykehus. Dette medlem mener at det viktigste ved bruk av medisinske koder må være å få oversikt over sykdommer i befolkningen, og få kunnskap om hvordan sykdommer varierer med tid og sted.

    Ut fra slik kunnskap vil en kunne dimensjonere og utvikle helsetjenesten i en retning slik at enda flere får den beste forebygging og behandling av lidelser, og at vi slik kan komme nærmere målet om likeverdige helsetjenester til alle, uansett inntekt eller bakgrunn. Dette medlem er kjent med at medisinske koder i dag legger grunnlaget for både administrasjon, finansiering, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenesten. Ut fra dette er det klart at variasjon i kodepraksis i dag vil få større konsekvenser enn det feilkoding i seg selv betyr for den enkelte pasient og pasientforløpet.

    Dette medlem er også kjent med at Riksrevisjonen gjennom flere tidligere revisjoner har avdekket betydelige svakheter i kvaliteten på den medisinske kodingen. At dette bare ser ut til å fortsette, bør føre til en overordnet diskusjon om betydningen medisinske diagnosekoder har fått for utvikling av norsk spesialisthelsetjeneste.

    Åpne originalkilden ↗
    Komiteens tilråding

    Komiteens tilråding

    Flertall: Komiteens tilråding

    Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

    Åpne originalkilden ↗
    Komiteens tilråding

    Komiteens tilråding

    Flertall: Komiteens tilråding

    Dokument 3:5 (2016–2017) – Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene – vedlegges protokollen.

    Åpne originalkilden ↗
  4. 4

    Fase 4 av 9

    Stortingets behandling og vedtak

    Stortingets Vedtak

    Vedtak 736 · Vedlegges protokollen.

    Dokument 3:5 (2016–2017) – Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene – vedlegges protokollen.

    Åpne originalkilden ↗
  5. 5

    Fase 5 av 9

    Departementets styringssignaler

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  6. 6

    Fase 6 av 9

    Tiltak i underliggende virksomheter

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  7. 7

    Fase 7 av 9

    Rapporterte resultater

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  8. 8

    Fase 8 av 9

    Riksrevisjonens treårsoppfølging

    Trearsoppfolging Matrise

    Oppfølging per opprinnelig anbefaling

    Alle opprinnelige anbefalinger skal vurderes separat. Kilder merket til kontroll er ikke godkjent dokumentasjon.

    Oppfølgingen er vist anbefaling for anbefaling. Kilder merket «Kilde til kontroll» er forslag og regnes ikke som dokumentert gjennomføring før de er godkjent.

    ANBEFALING FOR ANBEFALING

    Hva er dokumentert? · Anbefaling 1

    Riksrevisjonen anbefaler at helseforetakene legger til rette for bedre medisinsk koding ved at ansatte får nødvendig og oppdatert kunnskap om koding og krav til journaldokumentasjon, og at ledelsen gir tydelige signaler om at korrekt koding er viktig for å oppnå god pasientstatistikk

    Tiltak: Ingen tiltakskilde · Gjennomføring: Ukjent · Resultat: Ikke undersøkt

    Ingen oppfølgingskilde er koblet til denne anbefalingen ennå.

    ANBEFALING FOR ANBEFALING

    Hva er dokumentert? · Anbefaling 2

    Riksrevisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene tar en større pådriverrolle for å sikre god og ensartet medisinsk koding.

    Tiltak: Ingen tiltakskilde · Gjennomføring: Ukjent · Resultat: Ikke undersøkt

    Ingen oppfølgingskilde er koblet til denne anbefalingen ennå.

    ANBEFALING FOR ANBEFALING

    Hva er dokumentert? · Anbefaling 3

    Riksrevisjonen anbefaler at Direktoratet for e-helse legger bedre til rette for god koding gjennom veiledning og utvikling av støtteverktøy

    Tiltak: Ingen tiltakskilde · Gjennomføring: Ukjent · Resultat: Ikke undersøkt

    Ingen oppfølgingskilde er koblet til denne anbefalingen ennå.

    ANBEFALING FOR ANBEFALING

    Hva er dokumentert? · Anbefaling 4

    Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp at Direktoratet for e-helse og de regionale helseforetakene legger til rette for at helseforetakene har en god kodekvalitet og ensartet koding, slik at vurderinger og beslutninger i spesialisthelsetjenesten gjøres på riktige premisser

    Tiltak: Ingen tiltakskilde · Gjennomføring: Ukjent · Resultat: Ikke undersøkt

    Ingen oppfølgingskilde er koblet til denne anbefalingen ennå.

  9. 9

    Fase 9 av 9

    Avsluttet eller følges videre

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

Vis full saksgang 11 administrative hendelser

Her vises tekniske behandlingstrinn og voteringer som er skjult fra den journalistiske hovedtidslinjen.

  1. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: SENDT
  2. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: AVGITT Åpne originalkilden ↗
  3. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: KOMITE
  4. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: ORDFORER
  5. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: REFS Åpne originalkilden ↗
  6. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Debatt og vedtak: BEHS Åpne originalkilden ↗
  7. Stortingets behandling og vedtak Votering
    Votering: Forslag nr. 1 - 4 på vegne av Sp.
  8. Stortingets behandling og vedtak Votering
    Enstemmig vedtatt: Vedlegges protokollen.
  9. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Debatt og vedtak: VEDTAK
  10. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: FRAORG
  11. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: SAK

STORTINGET · DETALJER

Vedtak og votering

Vedlagt Protokoll

Vedtak i samsvar med innstillingen