← Til sakssøket

Dokument 3:13 · 2016–2017

Undersøkelse av fregattvåpenets operative evne

Dette er et ugradert sammendrag av Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne. Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet Denne undersøkelsen ble overlevert til Stortinget som gradert dokument 14. juni 2016. Stortinget har bedt Riksrevisjonen om å utarbeide et ugradert sammendrag i samråd med Forsvarsdepartementet. Det ugraderte sammendraget ble vedtatt offentliggjort av Riksrevisjonens kollegium i møte 31. januar 2017.

Kritikknivå ukjent AnmodningsvedtakVedlagt Protokoll
22følg utviklingen
Journalistisk relevans

22 av 100. Bygger bare på de synlige, kontrollerte relevanssignalene.

Dokumentasjonsdekning

0 av 0 anbefalinger har kontrollert kildegrunnlag (0 %).

Intern arbeidskø

0 ukontrollerte funn. Disse påvirker ikke relevans eller vurderingen av myndighetene.

JOURNALISTISK RELEVANS

Hvorfor kan saken være viktig å undersøke?

  • +22
    Formell oppfølging ser ut til å være forsinket

    Oppfølgingsvinduet etter Stortingets behandling utløp 2021-05-22.

LØPENDE SAKSRAPPORT

Dette vet vi nå

Rapporten forklarer hovedbildet. Detaljer, avgrensninger og komplett kildegrunnlag ligger i anbefalingsregisteret.

338 ord Normalmål 500–800 ord Publisert vurderingsversjon 3fac55440439

Hva var problemet?

Riksrevisjonens rapport 3:13 gjelder Undersøkelse av fregattvåpenets operative evne. Rapporten omfatter 0 anbefalinger som må vurderes hver for seg. Riksrevisjonens publiserte sammendrag beskriver utgangspunktet slik: Dette er et ugradert sammendrag av Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne. Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet Denne undersøkelsen ble overlevert til Stortinget som gradert dokument 14. juni 2016. Stortinget har bedt Riksrevisjonen om å utarbeide et ugradert sammendrag i samråd med Forsvarsdepartementet. Det ugraderte sammendraget ble vedtatt offentliggjort av Riksrevisjonens kollegium i møte 31. januar 2017. Tingvarden behandler dette som kontrollgrunnlaget for hva myndighetene ble bedt om å rette, ikke som dokumentasjon på at senere tiltak er gjennomført eller har virket. Ansvar er derfor knyttet til Forsvarsdepartementet, Forsvaret, mens vurderingen av oppfølging holdes adskilt fra den opprinnelige kritikken.

Hva er dokumentert endret?

Det publiserte kontrollgrunnlaget inneholder 0 kontrollerte løfter eller styringssignaler, 0 kontrollerte vurderinger av tiltak eller gjennomføring og 0 kontrollerte resultatvurderinger. Det finnes ennå ingen publiserte, kontrollerte utdrag som dokumenterer et gjennomført tiltak eller et målt resultat. Fraværet er et dokumentasjonshull og ikke bevis for at myndighetene har unnlatt å følge opp. Detaljene og den fulle kildekoblingen ligger i anbefalingsmatrisen. Saksrapporten gjengir bare de overordnede funnene for å unngå at samme belegg blir fremstilt som flere uavhengige hendelser.

Hva er fortsatt usikkert eller utilstrekkelig?

For 0 av 0 anbefalinger er gjennomføringen fortsatt ukjent eller ikke publisert vurdert. For 0 er resultatet ikke undersøkt eller fortsatt ukjent, og 0 har bare kildekandidat, manglende kilde eller ukjent dokumentasjonsstatus. Disse tallene beskriver dekningen i Tingvardens kontrollerte register; de er ikke en negativ konklusjon om myndighetenes arbeid. Selvrapportering kan dokumentere aktivitet, men viser ikke alene at problemet er løst eller at virkningen gjelder hele målgruppen. Det finnes foreløpig ingen godkjente, anbefalingsspesifikke undersøkelsesspørsmål. Det gjør avgrensningen av videre arbeid til et synlig kunnskapshull.

Hva bør undersøkes videre?

Neste undersøkelse bør avgrenses til spørsmål som kan besvares med identifiserbare primærkilder, daterte styringssignaler og sammenlignbare resultatdata. Prioriter disse spørsmålene: 1. Kan resultatene etterprøves i uavhengige data, og finnes det motbelegg eller avgrensninger som endrer konklusjonen? Nye kilder må kobles til en konkret anbefaling, kontrolleres manuelt og publiseres før de kan endre rapporten.

Rapporten har ennå ingen egne kontrollerte tiltak- eller resultatkilder. Originalrapporten er utgangspunktet.

ANBEFALING FOR ANBEFALING

Hva er dokumentert?

En status uten godkjent sitat er et hull, ikke et funn.

Ingen anbefalinger er strukturert.

COMMUNITY · SAMARBEID

Undersøk saken sammen

Logg inn for å se arbeidsoppgaver per anbefaling, bli med i saken og bidra uten administratortilgang.

Logg inn og bli med

SAKSGANG

Dokumentert tidslinje

Forsvarsdepartementet, Forsvaret

Fasene følger saken fra rapport til endelig utfall. Et tomt ledd betyr at systemet ennå ikke har koblet dokumentasjon til fasen.

  1. 1

    Fase 1 av 9

    Riksrevisjonens rapport

  2. 2

    Fase 2 av 9

    Statsrådens svar

    Utvid
    Minister Response Not Machine Readable

    Statsrådens svar finnes som skannet vedlegg

    Vedlegget er publisert som skann uten maskinlesbar brødtekst. Åpne original-PDF-en og kontroller svaret visuelt.

    Åpne originalkilden ↗
  3. 3

    Fase 3 av 9

    Kontrollkomiteens innstilling

    Utvid
    Flertallsmerknad

    Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne , stiller seg bak Riksrevisjonens konklusjoner og er tilfredse med at forsvarsministeren tar konklusjonene på alvor. Dette flertallet

    Flertall: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne

    Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne , stiller seg bak Riksrevisjonens konklusjoner og er tilfredse med at forsvarsministeren tar konklusjonene på alvor. Dette flertallet viser til forsvarsministerens uttalelse i høringen:

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Flertallet deler denne oppfatningen.

    Flertall: Flertallet deler denne oppfatningen.

    Flertallet deler denne oppfatningen.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Flertallet er enige i dette.

    Flertall: Flertallet er enige i dette.

    Flertallet er enige i dette.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at Norge i perioden 2006–2011 mottok fem nye fregatter i Fridtjof Nansen-klassen. Samlet kostet fregattene i underkant av 15,5 mrd. kroner (2014-kroner) i opprinnelig konfigurasjon. I tillegg ble det satt av rundt 500 mill. kroner til å rette opp feil og mangler og å følge opp garantiansvar.

    Etter hvert som fregattene fikk tilført nye kapasiteter som LINK 16, SATCOM og oppgradering av AEGIS, ble kostnadsrammen økt tilsvarende. Samlet kostnadsramme ved fregattprosjektets avslutning var på 18 267 mill. kroner (2014-kroner). I tillegg kommer gjennomføringskostnader på 895 mill. kroner (2014-kroner).

    Ved avslutningen gjensto det 671 mill. kroner (2014-kroner), slik at samlede kostnader for fregattene med oppgraderinger er på 18,5 mrd. kroner (2014-kroner).

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at de norske fregattene er utviklet som moderne «multi-purpose» fregatter. Fregattenes rekkevidde og utholdenhet kombinert med bredden av sensor- og våpenkapasiteter gjør at fregattene i prinsippet kan dekke alle maritime operasjoner nasjonalt og internasjonalt i fred, kriser og krig. Fregattene er blant annet forutsatt utstyrt med helikoptre til antiubåtkrigføring.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at Riksrevisjonen konkluderer med at fregattene har en lavere operativ evne enn det Stortinget har forutsatt. Riksrevisjonen påpeker at reservedelsforvaltningen og etterslep i vedlikeholdet av fregattene er medvirkende årsaker til at den operative evnen er svekket. Riksrevisjonens undersøkelse strekker seg frem til årsskiftet 2014/2015 og viser status på dette tidspunktet.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at den nylig vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til betydelig styrking av den operative evnen til Forsvaret. Det innebærer økt tilgjengelighet og utholdenhet med prioritering av reservedeler, vedlikehold og beredskapsbeholdninger. Sjøforsvaret blir i 2017-budsjettet styrket med 425 mill. kroner til disse formålene.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at Sjøforsvaret i dag har fire bemannede fregatter som seiler, hvorav tre fregatter har besetninger som er sertifiserte ved Flag Officer Sea Training (FOST) i Storbritannia. Den fjerde fregatten står foran en sertifisering ved FOST i løpet av 2017. I tillegg har den femte fregatten en vedlikeholdsbesetning som innen utgangen av 2020 skal gjøres permanent.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at de svakheter og mangler som Riksrevisjonen har påpekt, har vært kjent i både sjøforsvaret og i den øverste ledelsen av Forsvaret samt departementet. Komiteen viser her til tidligere forsvarssjef general Sundes forklaring og nåværende forsvarssjef admiral Bruun-Hanssens forklaring under høringen.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at mangel på reservedeler og lang gjenanskaffelsestid har medført utstrakt «kannibalisering», dvs. plukking av deler fra et fartøy til bruk på et annet fartøy i påvente av nye deler. Komiteen har merket seg at det i rapporten fra Riksrevisjonen er gitt ulike forklaringer på årsakene til mangelen på reservedeler.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at da man utfaset Oslo-klassen fregatter, måtte man kvitte seg med mange reservedeler som det aldri hadde vært etterspørsel etter. For å unngå å komme i samme situasjon med de nye fregattene, ble det bestemt at man skulle anskaffe en begrenset initialpakke med reservedeler for å unngå feilinvesteringer. Opprinnelig ble det avsatt 261 mill. kroner til reservedeler, men allerede etter første driftsår ble det klart at reservedelsbeholdningen var for liten.

    Forsvaret anbefalte en ekstra anskaffelse på 683 mill. kroner, men ved behandlingen i Stortinget ble kun 202 mill. kroner satt av til anskaffelse av ytterligere reservedeler. Komiteen viser til at dette medførte at Forsvaret allerede i 2010 måtte begynne å plukke deler av fartøy som var under bygging i Spania for å holde de allerede leverte fartøyene operative.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at erfaringene fra det første hovedvedlikeholdet av KNM «Fridtjof Nansen» i 2011 skulle danne grunnlag for endelig reservedelsbehov og fastlegge de fremtidige vedlikeholdskostnadene. Det viste seg at hovedvedlikeholdet ble dyrere, mer omfattende og mer tidkrevende enn planlagt.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at det opprinnelige vedlikeholdskonseptet for fregattene la opp til et tilstandsbasert vedlikehold i stedet for periodisk vedlikehold der hvor dette var kostnadseffektivt. Målet var å redusere vedlikeholdsutgiftene med rundt 25 pst. og samtidig redusere arbeidsbelastningen på mannskapet som i stor grad også hadde tilleggsfunksjon som reparatører på systemene. På grunn av at fregattene i begrenset grad har sensorer og systemer for tilstandskontroll om bord, har vedlikeholdet i all hovedsak likevel vært basert på periodisk vedlikehold.

    Det har derfor ikke vært mulig å hente ut gevinsten i form av reduserte driftsutgifter og redusert arbeidsbelastning på besetningen slik som forutsatt. Vedlikeholdskostnadene har derfor vært sterkt underbudsjettert fra starten av. I tillegg kommer at de nye fregattene er mer komplekse og representerer et mye høyere og mer avansert teknisk nivå enn de gamle fregattene.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at Sjøforsvaret de siste årene har fått økte bevilgninger til vedlikehold slik at vedlikeholdsetterslepet er redusert. For 2016-budsjettet ble det bevilget 301,5 mill. kroner til økt vedlikehold i Sjøforsvaret som en del av tiltakspakken for Sør- og Vestlandet. Komiteen viser også til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 7 S (2013–2014), Prop. 113 S (2014–2015) og Innst.

    S. nr. 337 (2014–2015), hvor Stortinget vedtok å oppgradere våpensystemene, fremdrift og styresystemene og elektriske systemer om bord på fregattene.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at dersom langtidsplanen følges, vil vedlikeholdsetterslepet være hentet inn i 2020. Komiteen finner dette tilfredsstillende.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at det opprinnelige driftskonseptet for fregattvåpenet var at Sjøforsvaret skulle seile med fire fregatter, mens den siste fregatten skulle ha begrenset operativitet i forbindelse med hovedvedlikehold og opplæring av mannskaper. I 2005 ble driftskonseptet endret til tre operative fartøyer mens de to siste fartøyene drev med hhv. opplæring og hovedvedlikehold. Det var lagt opp til at fregattene fra dette tidspunkt skulle ha tre og en halv besetning tilgjengelig.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at det i perioder har vært mangel på personell med kritisk kompetanse som krigføringsoffiserer og teknisk personell. Dette har ført til at nøkkelpersonell ikke stod lenge nok i stillingen til å opparbeide seg tilstrekkelig erfaring og bred nok kompetanse til å fylle en flerfunksjonell rolle.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at landstrukturen i Sjøforsvaret er blitt betydelig slanket de siste par årene, og at en stor del av kompetent personell fra landstrukturen har blitt flyttet om bord i fregattene og korvettene. Marinen har fra høsten 2016 kunnet bemanne en ekstra fregatt og en ekstra korvett som følge av endringene.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at hovedvåpensystemene om bord på fregattene er nye sjømålsmissiler (NSM) for overflatekrigføring, luftvernmissiler av typen Evolved Sea Sparrow Missile (ESSM) og lettvektstorpedoer av typen Stingray som skal benyttes både av fregattene og helikoptrene som skal tilføres fregattene på et senere tidspunkt.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at Stortinget allerede i 2007 vedtok anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM) som hovedvåpen for overflatekrigføring på fregattene jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007) og Innst. S. nr. 287 (2006–2007).

    Etter flere års forsinkelser er missilene nå endelig på plass og integrasjonen i sluttfasen. Når det gjelder luftvernmissilene, har Stortinget vedtatt å oppgradere disse som en del av levetidsforlengelsen av missilene jf. Stortingets behandling av Prop. 84 S (2013–2014) og Innst. 234 S (2013–2014).

    Anskaffelsen og innfasingen av de oppgraderte missilene er planlagt til perioden 2021–2025. Det vises også til St.prp. nr. 22 (2007–2008), jf. Innst.

    S. nr. 62 (2007–2008), hvor Stortinget besluttet å anskaffe nye lettvektstorpedoer til blant annet fregattene og NH90-helikopterne som skal tilføres fregattene. Samtlige torpedoer er nå levert, og prosjektet er planlagt avsluttet i 2017.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at det gjennom fregattprosjektet ble anskaffet en initiell beholdning av 76 mm ammunisjon mot overflate- og luftmål. Prosjekt for anskaffelse av nye videreutviklede granater startet i 2011, og ved terminering av P6088 Nye fregatter ble anskaffelsen av granatene overført til prosjekt 3011 Oppgradering av OTO Melara kanon.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at helikoptre er en viktig ressurs for å bekjempe ubåter ut over det fregatten selv kan klare med sine systemer om bord. Opprinnelig skulle helikoptrene vært levert samtidig med leveransen av de første fregattene i perioden 2005–2008, men de er blitt betydelig forsinket fra leverandørens side.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at spørsmålet om kansellering av kontrakten har vært oppe til vurdering en rekke ganger, senest i 2016 i forbindelse med den årlige redegjørelsen som forsvarsministeren gir til utenriks- og forsvarskomiteen som en del av budsjettprosessen på Stortinget.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til det statsråden sa under høringen om

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser også til det statsråden sa under høringen om at departementet

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser til at Riksrevisjonen konkluderer med at det er en vesentlig svakhet at Forsvarsdepartementet og Forsvaret ikke har enhetlig begrepsbruk i rapporteringen om status på fregattene.

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser også til det tidligere forsvarssjef general Sunde sa i sitt innledningsforedrag om at

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser også til det tidligere forsvarssjef general Sverre Diesen sa under høringen om at han «stusser litt over at dette oppfattes som et problem, ikke fordi jeg har tenkt veldig mye gjennom det, men fordi jeg aldri har erfart at dette har skapt noen problemer i kommunikasjonen med departementet».

    Åpne originalkilden ↗
    Samlet komitémerknad

    Komiteen

    Samlet komité: Komiteen

    Komiteen viser videre til det tidligere forsvarssjef general Harald Sunde sa under høringen om at «Forsvarssjefen rapporterer årlig den operative evnen til utenriks- og forsvarskomiteen og derved til Stortinget. I den rapporten ligger også den operative evnen til fregattene».

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Komiteens flertall , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

    Flertall: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Komiteens flertall , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den grunnleggende årsaken til at fregattene har hatt lavere operativ evne enn det Stortinget opprinnelig forutsatte, var at det ikke har vært tilstrekkelig balanse mellom de oppgaver Forsvaret som sådan og marinen spesielt har vært pålagt og de årlige bevilgningene til Forsvaret. Stortinget har vedtatt en forsvarsstruktur som ikke er blitt tilstrekkelig finansiert. Dette misforholdet har gått ut over fregattvåpenet, men kunne like gjerne gått ut over et annet våpensystem.

    I tillegg kommer innføringen av Skjoldklassen kystkorvetter i samme tidsrom, som ble vedtatt mot de fagmilitæres råd. Flertallet viser her til tidligere forsvarssjef general Sverre Diesens redegjørelse for kontrollkomiteen under høringen 24. februar 2017.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Komiteens flertall , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

    Flertall: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Komiteens flertall , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette er nok et eksempel på at Stortinget har underfinansiert reservedelsforvaltningen til fregattene.

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti , Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

    Flertall: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne

    Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti , Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne , viser til at Riksrevisjonen i det ugraderte sammendraget av Dokument 3:13 (2015–2016) skriver:

    Åpne originalkilden ↗
    Flertallsmerknad

    Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti , vil også understreke Riksrevisjonens grundige arbeid med denne rapporten i likhet med andre rapporter som blir lagt frem for St

    Flertall: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti

    Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti , vil også understreke Riksrevisjonens grundige arbeid med denne rapporten i likhet med andre rapporter som blir lagt frem for Stortinget. Dette bør understrekes all den tid det i høringen var tilløp til å mene fra tidligere forsvarssjefer at Riksrevisjonens arbeid ikke er seriøst.

    Åpne originalkilden ↗
    Partimerknad

    Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

    Partigruppe: Arbeiderpartiet

    Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsråd Søreides innledning under høringen, om at det under hele prosessen er blitt iverksatt tiltak for å imøtekomme mangler. Også forsvarssjef Bruun-Hanssen nevnte dette i høringen, hvor han blant annet sa:

    Åpne originalkilden ↗
    Partimerknad

    Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

    Partigruppe: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har sikret balanse mellom oppdrag og tilgjengelige ressurser i Forsvaret som forutsatt av utenriks- og forsvarskomiteen. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget er bevilgende myndighet, og regjeringen, herunder Forsvarsdepartementet, er utførere som må forholde seg til de bevilgninger Stortingets flertall vedtar. Videre vil disse medlemmer også vise til at tidligere forsvarssjef general Diesen mener de forholdene som Riksrevisjonen tar opp, er konsekvenser av bevisste valg og prioriteringer som er foretatt av Forsvarsdepartementet.

    Han understreket også i høringen at

    Åpne originalkilden ↗
    Komiteens tilråding

    Komiteens tilråding

    Flertall: Komiteens tilråding

    Komiteens tilråding til I fremmes av en samlet komité.

    Åpne originalkilden ↗
    Komiteens tilråding

    Komiteens tilråding

    Flertall: Komiteens tilråding

    Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

    Åpne originalkilden ↗
    Komiteens tilråding

    Komiteens tilråding

    Flertall: Komiteens tilråding

    Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennomgang av kontrakten om anskaffelse av helikopter NH90 til fregattene og meddele Stortinget resultatet, herunder forventet fremdrift i helikopterleveransen.

    Åpne originalkilden ↗
    Komiteens tilråding

    Komiteens tilråding

    Flertall: Komiteens tilråding

    Dokument 3:13 (2015–2016) – Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne – vedlegges protokollen.

    Åpne originalkilden ↗
  4. 4

    Fase 4 av 9

    Stortingets behandling og vedtak

    Stortingets Vedtak

    Vedtak 677 · Anmodning

    Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennomgang av kontrakten om anskaffelse av helikopter NH90 til fregattene og meddele Stortinget resultatet, herunder forventet fremdrift i helikopterleveransen.

    Åpne originalkilden ↗
    Stortingets Vedtak

    Vedtak 678 · Vedlegges protokollen.

    Dokument 3:13 (2015–2016) – Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne – vedlegges protokollen.

    Åpne originalkilden ↗
  5. 5

    Fase 5 av 9

    Departementets styringssignaler

    Utvid
    Government Response To Decision

    Regjeringens svar på vedtak 677: Prop. 66 S (2017–2018)

    Regjeringen vurderte å avslutte NH90-kontrakten, men videreførte anskaffelsen med en oppdatert leveranseplan.

    Åpne originalkilden ↗
  6. 6

    Fase 6 av 9

    Tiltak i underliggende virksomheter

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  7. 7

    Fase 7 av 9

    Rapporterte resultater

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  8. 8

    Fase 8 av 9

    Riksrevisjonens treårsoppfølging

    Followup Report Appended

    Dokument 3:1 ble enstemmig vedlagt protokollen

    Komiteens tilråding om å vedlegge oppfølgingsrapporten protokollen ble vedtatt enstemmig.

    Åpne originalkilden ↗
    Followup Reporting Proposal Rejected

    Forslag om redegjørelse for reservedeler ble forkastet 86–14

    SV og Rødts forslag om en nærmere redegjørelse for reservedelsbehov og tilgang fikk 14 stemmer og ble forkastet med 86 stemmer mot.

    Åpne originalkilden ↗
    Followup Criticism Supported

    Komiteen sluttet seg til Riksrevisjonens svært alvorlige kritikk

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen støttet kritikken, samtidig som den aksepterte at kontrollen ble avsluttet.

    Åpne originalkilden ↗
    Stortingets Behandling Av Oppfolging

    Stortingets behandling av treårsoppfølgingen

    Vedtak i samsvar med innstillingen

    Åpne originalkilden ↗
    Trearsoppfolging Matrise

    Oppfølging per opprinnelig anbefaling

    Alle opprinnelige anbefalinger skal vurderes separat. Kilder merket til kontroll er ikke godkjent dokumentasjon.

  9. 9

    Fase 9 av 9

    Avsluttet eller følges videre

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

Vis full saksgang 12 administrative hendelser

Her vises tekniske behandlingstrinn og voteringer som er skjult fra den journalistiske hovedtidslinjen.

  1. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: SENDT
  2. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: HOER Åpne originalkilden ↗
  3. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: AVGITT Åpne originalkilden ↗
  4. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: KOMITE
  5. Kontrollkomiteens innstilling Storting Hendelse
    Komitebehandling: ORDFORER
  6. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: REFS Åpne originalkilden ↗
  7. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Debatt og vedtak: BEHS Åpne originalkilden ↗
  8. Stortingets behandling og vedtak Votering
    Enstemmig vedtatt: Anmodning
  9. Stortingets behandling og vedtak Votering
    Enstemmig vedtatt: Vedlegges protokollen.
  10. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Debatt og vedtak: VEDTAK
  11. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: FRAORG
  12. Stortingets behandling og vedtak Storting Hendelse
    Forslag: SAK

STORTINGET · DETALJER

Vedtak og votering

AnmodningsvedtakVedlagt Protokoll

Vedtak i samsvar med innstillingen