Undersøkelse av Forsvarets salg av F-5 jagerfly

Vedlegg 2

Statsrådenes svar

Dokument 3:7 (2016–2017) Rapport

Dokument 3:7 (2016–2017) Rapport

Dokument 3:7 (2016–2017) Rapport

Dokument 3:7 (2016–2017) Rapport

Utenriksministeren

Unntatt offentlighet jf. Offl. §5 andre ledd jf RR § 18 Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2016/00940-98 16/6375- 21.03.2017

Riksrevisjonens undersøkelse av salget av F-5 jagerfly Jeg viser til Riksrevisjonens brev av 8. mars 2017 og vedlagte dokument 3:X (2016-2017) Riksrevisjonens undersøkelse av salget av F-5 jagerfly. Jeg er bedt om å gjøre rede for hvordan Utenriksdepartementet vil følge opp Riksrevisjonens merknader, og om departementet eventuelt er uenig med Riksrevisjonen.

Undersøkelsen omfatter ansvarsområder som tilhører både Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Hoveddelen av rapporten berører Forsvarsdepartementet og Forsvaret, som har ansvaret for salget av F-5 jagerflyene. Utenriksdepartementets ansvar begrenser seg til å vurdere søknad om eksport av flyene, og vurdere dette opp mot gjeldende eksportkontrollregelverk. I denne saken knyttes dette til to lisens- søknader, hhv. i 2007 av totalt 15 F-5 jagerfly og i 2015 av 2 F-5 jagerfly.

Riksrevisjonens merknader til Utenriksdepartementet I lys av mandatet gitt av Stortinget, merker jeg meg at Riksrevisjonen ikke har særlige merknader til spørsmålet om Utenriksdepartementets saksbehandling har vært i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger om en restriktiv eksportkontroll og relevant regelverk. Riksrevisjonens merknader knytter seg derimot til sporbarhet og arkivering i salgsprosessen for F-5. Det er viktig å understreke at Utenriksdepartementet ikke er ansvarlig for salgsprosessen som sådan. Departementet er forvalter av eksportkontrollregelverket, og vurderer lisenssøknader opp mot dette regelverket.

Dokument 3:7 (2016–2017) Rapport

Eksportkontrollovens § 2 er tydelig på at det er eksportør som har ansvaret for å fremlegge korrekte og fullstendige opplysninger. Når departementet finner dokumentasjonen tilstrekkelig, og i tråd med regelverket, kan lisens innvilges. Eksportkontrollovens § 2.4 setter strenge taushetsbestemmelser knyttet til «alt man får kjennskap til etter denne lov». Den strenge taushetsplikten innebærer blant annet at eksportkontrollarkivet er tillagt fagseksjonen – der lisensene oppbevares både fysisk og i søkbare databaser – og er unntatt fra offentlig elektronisk postjournal (OEP). Dette arkivet har i undersøkelsesperioden vært tilgjengelig i fagseksjonens manuelle arkiv, men gitt taushetsplikten har ikke lisensene vært journalført i UDs ordinære arkiver.

Saksmappene for de to lisenssakene i 2007 og 2015 ble arkivert i eksportkontrollarkivet da lisensen var utstedt. Det kan tidfestes når søknadene kom inn, og når lisensene ble utstedt. I mai 2015 innførte UD imidlertid et nytt digitalt system (E-lisens) som erstatter det tidligere eksportkontrollarkivet. Det nye E-lisens systemet har innebygd journal, og er i tråd med arkivlovens bestemmelser, jfr. arkivforskriftens § 2-6, samtidig som taushetsplikten som følger av eksportkontrolloven er sikret. Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig at tre e-poster ikke var arkivert. Jeg tar dette til etterretning, men har følgende kommentarer:

1. E-posten fra desember 2014 er kun en bekreftelse på at tidligere forsikringer står ved lag. Den gir ingen ny informasjon av betydning, og ble derfor ikke vurdert som arkivverdig. 2. E-posten fra oktober 2015 er ikke en del av lisensbehandlingen av de to F-5 flyene. Denne lisensen ble allerede gitt 26. januar 2015. E-posten knytter seg til kontrollsaken opp mot Stortinget som avsluttes med Riksrevisjonens gjennomgang av F-5 avhendingen. Departementet er enig i at e-posten er arkivverdig, og den vil bli arkivert som del av kontrollsaken. 3. E-posten fra FLO om pilottrening i Botswana i 2013 ble ikke videre saksbehandlet, og ble på det tidspunktet ikke ansett som arkivverdig.

Riksrevisjonen bemerker videre at det har vært krevende å finne ut hvilke forsikringer norske myndigheter faktisk fikk. Dette spørsmålet ble grundig avklart i 2007 i tråd med departementets retningslinjer, hvor det bl.a. heter at «eksport av A-materiell normalt vil tillates når kunder er, eller opptrer på vegne av forsvarsmyndighetene».

Det foreligger et utkast og et endelig brev med myndighetsforsikringer fra amerikanske myndigheter til norske myndigheter om bruken av jagerflyene. Ett er signert, har brevhode og er oversendt fra den norske ambassaden i Washington med påskrift at «dette er original». Brevet er registrert 9. august 2007, og utgjør de nødvendige myndighetsforsikringene. Brevet er også arkivert sammen med lisensen. Det andre brevet, datert 31. juli 2007, ble fremlagt som et utkast i prosessen og dialogen med amerikanske myndigheter om innhenting av tilfredsstillende forsikringer. Jeg vil i den sammenheng understreke at det ikke kan være tvil om at de fremlagte

Dokument 3:7 (2016–2017) Rapport

forsikringene fra USAs State Department i 2007 ble vurdert som tilfredsstillende iht. eksportkontrollregelverket og retningslinjene for behandling av søknader om eksport, og at lisens kunne innvilges.

Utenriksdepartementet har gjennom innføring av nytt digitalt system (E-lisens) i mai 2015 styrket sporbarheten i eksportkontrollsakene, og med dette ivaretatt Riksrevisjonens merknad om journal knyttet til eksportkontrollarkivet. Øvrige merknader tas til etterretning.

Med vennlig hilsen

Børge Brende