Forsvarsministeren bemerker at Riksrevisjonen gjennom sin undersøkelse stadfester problemstillinger og et utfordringsbilde Forsvarsdepartementet erkjenner. Statsråden viser til at den gjeldende IKT-strategien for forsvarssektoren er utformet for å møte disse utfordringene. Det er imidlertid behov for tiltak som kan øke gjennomføringen av strategien. Statsråden ser svært alvorlig på dette og tar Riksrevisjonens anbefalinger med seg i det videre arbeidet. 5.1 Evne til å realisere effektive og sikre informasjonssystemer Statsråden viser til IKT-strategi for forsvarssektoren som ble gitt ut i 2019, og mener at strategiens tiltaksområder står seg som svært relevante i møtet med Riksrevisjonens kritikk, til tross for at implementerte tiltak så langt har hatt begrenset effekt. Statsråden viser til at Forsvarsdepartementet i samråd med Forsvaret og Forsvarsmateriell utarbeider en plan for å øke gjennomføringsevnen med utgangspunkt i IKT-strategien. Statsråden mener
Dokument 3:3 (2022−2023) 21 derfor at det på nåværende tidspunkt er for tidlig å avvikle eller reversere besluttede tiltak, og oppgir at hans første prioritering er å følge opp at de grunnleggende premissene for realiseringen av strategien kommer på plass.
Statsråden peker på at Forsvarsdepartementet i 2019 styrket den strategiske styringen av investeringsporteføljen, og at endringen fra 1. januar 2020 ga forsvarssjefen et tydeligere ansvar for investering, drift og gevinstrealisering på IKT-området.
Statsråden bemerker at forsvarssektoren står overfor en omfattende omstilling og modernisering, og at det i denne prosessen er nødvendig at forsvarssektoren har tilgang til oppdatert teknologi, løsninger og kompetanse på områder der industrien er ledende. For å oppnå dette vurderes det strategisk samarbeid med en eller flere samarbeidspartnere.
Statsråden viser til at det gjennom virksomhetsprogrammene Mime (kampnær IKT) og MAST (militær anvendelse av skytjenester) etableres en ny operasjonsmodell for IKT i forsvarssektoren, og at Forsvarsdepartementet vil følge opp risikoene som Riksrevisjonen har påpekt og tiltakene som ekstern kvalitetssikrer har anbefalt.
Statsråden opplyser også om at Forsvarsdepartementet forsterker oppfølgingen av IKT-området gjennom etatsstyringen. Dette inkluderer regelmessige fag- og styringsmøter mellom Forsvarsdepartementet og etatene, og krav til utfyllende rapportering på IKT-området. 5.2 Manglende realisering av effektive kommando- og kontrollinformasjonssystemer Statsråden viser til virksomhetsprogrammet at Mime er sentralt i utbedringen av flere av de konkrete kommunikasjonsutfordringene som Riksrevisjonen viser til i sin undersøkelse. Gjennom toårlige leveranser fram mot 2030 skal programmet levere kampnær IKT til Forsvaret.
Delleveransene som er godkjent av Stortinget, inkluderer en felles, taktisk IKT-plattform, satellitterminaler, bakke-til-luft-radioer, datalinkterminaler og programvare for kommando og kontroll, nye taktiske radioer til landstyrkene og starte fornyelsen av kommando- og kontrollsystemer for luftdomenet. Statsråden viser videre til at Forsvarets evne til å samvirke på tvers av graderingsnivåer er forbedret gjennom en løsning for sikker informasjonsutveksling mellom sikkerhetsdomener, som ble levert av Forsvarsmateriell i 2021–2022. 5.3 Sårbarheter i sikkerheten i Forsvarets kommando- og kontrollinformasjonssystemer Statsråden peker på at Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om at Forsvaret og Forsvarsmateriell har utfordringer med å beskytte informasjonssystemer i samsvar med sikkerhetslovens krav om et forsvarlig sikkerhetsnivå, og opplyser om at departementet vil videreføre sin særskilte oppfølging av Forsvarets og Forsvarsmateriells arbeid med informasjonssikkerhet så lenge det er behov for dette. Statsråden peker
Dokument 3:3 (2022−2023) 22 videre på at sikkerhetstilstanden i IKT-porteføljen påvirkes av andre utfordringer på IKT-området, og at det derfor også fra et sikkerhetsperspektiv er svært viktig at moderniseringen av Forsvarets IKT lykkes.
Når det gjelder Riksrevisjonens anbefaling om å styrke Forsvarets evne til oppdage og stanse digitale angrep viser statsråden til at oppbyggingen av milCERT går i henhold til planen og at full operativ kapasitet vil bli nådd i 2024. Forsvarsdepartementet vil også se nærmere på ytterligere tiltak for å styrke Forsvarets evne i det digitale rom. Forsvarets kapasitet til å oppdage og håndtere uønskede digitale hendelser ble derfor styrket gjennom Prop. 78 S (2021–2022), endringer i statsbudsjettet 2022. 5.4 Personell og kompetanse Statsråden viser til at etatene i forsvarssektoren har de samme utfordringene med tilgang til kompetanse på IKT-området som samfunnet for øvrig, og at de konkurrerer om de samme kandidatene som andre offentlige virksomheter og privat næringsliv. For å øke tilgangen på relevant kompetanse, herunder et særskilt behov for kompetanse innen teknologi og digitalisering, skal Forsvaret i tråd med den gjeldende langtidsplanen videreutvikle og øke utnyttelsen av verneplikten, lærlingeordningen, reservistordningen og samarbeidsordninger med allierte, næringslivet, sivile utdanningsinstitusjoner og andre sektorer. Statsråden oppgir videre at Forsvarsdepartementet følger opp kompetanse som en integrert del av styringen av etatene. 5.5 Avslutning Statsråden gir uttrykk for at Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger er viktige bidrag til forbedring av IKT-området i forsvarssektoren. Statsråden deler Riksrevisjonens oppfatning av at situasjonen er alvorlig og bemerker at oppfølgingen av tiltakene som er beskrevet i det foregående, vil ha høy prioritet både i Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Forsvarsmateriell. Dette er samtidig et område som vil kreve gjennomgående endringer både i Forsvarsdepartementet og i etatene, og som krever at tiltak må få virke over tid.