Dokument 3:5 (2025−2026) 201
Vedlegg 2
Statsrådens svar
Statsråden
Postadresse: Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersgata 64 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 983 887 457 Statsrådens svar til Riksrevisjonens undersøkelse av Navs innsats for å forhindre frafall fra arbeidslivet Jeg viser til brev fra Riksrevisjonen av 7. november 2025 med vedlagt Dokument 3:5. Riksrevisjonen har bedt meg redegjøre for hvordan departementet vil følge opp Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger, og eventuelt om departementet er uenig med Riksrevisjonen.
Målet med undersøkelsen er å vurdere om Arbeids- og velferdsetatens arbeid bidrar til å forhindre frafall fra arbeidslivet, og om det er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. I undersøkelsen legger Riksrevisjonen til grunn en bred definisjon av frafall fra arbeidslivet: «at personer som har vært i jobb, havner utenfor arbeidslivet i en lengre periode. Dette skjer før ordinær pensjonsalder og kan skyldes for eksempel at personen har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom og uførhet, har vansker med å få seg jobb eller velger å ikke jobbe.»
Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger sammenfaller i stor grad med den kunnskapen og forståelse jeg har i dag om sentrale utfordringer Arbeids- og velferdsetaten står overfor i sitt arbeid for å forhindre frafall fra arbeidslivet. Dette er forhold som i stor grad har vært kjent, og der årsakene til utviklingen er sammensatt. Det er derfor allerede iverksatt flere tiltak som vil kunne bidra til å styrke Arbeids- og velferdsetatens innsats for at flere kommer i arbeid og færre går på stønad og for å bedre samarbeidet med helse- og utdanningssektorene. Revisjonens konklusjoner og tilrådninger peker på områder som jeg vil fortsette å ha oppmerksomhet på fremover og utvikle videre.
Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger Under følger en opplisting av Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger med min redegjørelse for pågående og planlagt arbeid.
Deres ref 2024/00889-43 Vår ref 24/2041- Dato 20. november 2025
Side 2
5.1. Målet om å redusere frafallet fra arbeidslivet er ikke nådd Jeg deler Riksrevisjonens bekymring for at innsatsen for å redusere frafall fra arbeidslivet, definert som overgang fra arbeid til en helserelatert ytelse, ikke har gitt bedre resultater. Det har i lang tid vært et tydelig politisk mål å redusere denne formen for frafall fra arbeidslivet. Antall personer som står utenfor arbeid av helsemessige årsaker øker fortsatt, og jeg mener at veksten i sykefravær og langvarige trygdeløp er særlig bekymringsfull. Dette rammer både enkeltmennesker og samfunnets bærekraft, og legger økt press på helse- og velferdstjenestene. Samtidig må vi holde fast ved prinsippet om at de som er for syke til å arbeide, skal ha økonomisk trygghet. Utfordringen er i første omgang å øke sysselsettingen gjennom å gi bedre muligheter for arbeidsdeltakelse og tidlig innsats for dem som trenger hjelp og tilrettelegging for å kunne jobbe. Dette vil også kunne gi lavere utgifter i folketrygden. Regjeringen tar Riksrevisjonens funn på alvor og arbeider bredt og langsiktig for at flere skal kunne stå i jobb.
Gjennom Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028 har myndighetene og partene i arbeidslivet forpliktet seg til en rekke tiltak for å redusere sykefraværet, blant annet gjennom forbedret forebygging, oppfølging og innsats på arbeidsplassen. Regjeringen har også gjennomført en områdegjennomgang av de helserelaterte ytelsene (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), som kommer med anbefalinger om en rekke tiltak som vil kunne bidra til å redusere frafall. Felles for IA- avtalen og områdegjennomgangen er oppmerksomheten om å få til bedre oppfølging fra alle aktørene – arbeidsgiver og arbeidstaker, helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten. Flere av tiltakene skal på sikt bidra til å svare ut flere av de utfordringene Riksrevisjonen peker på. Samtidig krever flere av tiltakene regelverksendringer eller systemendringer. Det gjelder blant annet arbeidet for en mer behovsrettet sykefraværsoppfølging som må utredes og gjennomføres på en forsvarlig måte. Departementet tar også sikte på i løpet av 2025 å sende på høring forslag til endringer som kan presisere og eventuelt forsterke medvirknings- og aktivitetsplikten til den sykmeldte.
Jeg vil samtidig påpeke at det er flere faktorer som påvirker om folk blir stående i jobb over tid enn Arbeids- og velferdsetatens arbeid. Det er behov for en samtidig innsats på flere områder – særlig innen arbeid, helse og utdanning – for å lykkes med å redusere frafallet og styrke arbeidsdeltakelsen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider derfor om felles oppdrag til Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet om blant annet videreutvikling av takstsystemet og informasjons- og veiledningsverktøyene for fastlegene. Det prøves også ut samhandlingsmodeller mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten for personer som trenger både helserettede og arbeidsrettede tjenester.
5.2 Andelen som mottok helserelaterte ytelser, har økt siden 2019 Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er helserelaterte ytelser i folketrygden, som skal sikre livsopphold til personer som av helsemessige årsaker har nedsatt arbeids- /inntektsevne. Utfordringene til mottakere av disse ytelsene varierer når det gjelder
Side 3
personens avstand til arbeidsmarkedet, kompetanse, sykdomsbilde og om arbeids- /inntektsevnen er midlertidig eller varig nedsatt. Potensialet for økt sysselsetting og hensiktsmessige tiltak for å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet vil derfor variere ut fra kompleksiteten i utfordringene.
Regjeringen har som nevnt fått gjennomført en områdegjennomgang av de helserelaterte ytelsene i folketrygden. Utrederne har levert to rapporter der de kartlegger og oppsummerer kunnskap om drivere bak utviklingen i bruken, identifiserer barrierer for sysselsetting og anbefaler en rekke tiltak for økt sysselsetting innenfor fire ulike tiltaksområder. Regjeringen arbeider nå med oppfølging av anbefalingene. Mange av de anbefalte tiltakene må utredes videre og ses i sammenheng med annet pågående og planlagt arbeid. Ikke minst gjelder dette tiltakene for redusert sykefravær, hvor oppfølgingen må ses i nær sammenheng med oppfølging av IA-avtalen 2025–2028. Jeg viser for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Det er også en rekke andre utredninger og kunnskapsoversikter som ser på sammenhenger og foreslår mulige tiltak innenfor de helserelaterte ytelsene. Riksrevisjonens funn vil, sammen med kunnskap og anbefalinger fra områdegjennomgangen og andre kilder, inngå i departementets grunnlag for forvaltning og videre utvikling av de helserelaterte ytelsene.
5.3 Det kan stilles spørsmål ved om Arbeids- og velferdsetaten i tilstrekkelig grad kontrollerer folketrygdlovens vilkår for rett til sykepenger Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet påser at Arbeids- og velferdsetaten systematisk fanger opp og håndterer svakheter knyttet til automatiseringen av saksbehandlingen for sykepenger.
Det er stadig flere mennesker som trenger tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Derfor er det viktig å frigjøre tid og ressurser fra oppgaver som kan automatiseres. Bare i 2024 mottok Arbeids- og velferdsetaten ca. 4,4 millioner enkeltsykmeldinger, satt sammen til ca. to millioner sykefraværstilfeller. Det er altså en stor saksmengde som skal håndteres, og det har vært en ønsket utvikling å digitalisere og automatisere saksbehandlingen på sykepengeområdet.
Riksrevisjonen gjør en kobling mellom frafall fra arbeidslivet og spørsmål knyttet til automatisering av sykepenger og eventuelle manglende vurderinger av arbeidsuførhet i forbindelse med vedtak om sykepenger. Jeg kan ikke se at Riksrevisjonens undersøkelser gir tydelig grunnlag for å anta at Arbeids- og velferdsetatens vurdering av søknader om sykepenger fører til at personer kommer inn i ordningen som skulle vært avvist iht. folketrygdloven.
Sykepengeregelverket er krevende å digitalisere, og det lar seg ikke automatisere fullt ut. Implementering av sykepengeregelverket i den nye saksbehandlingsløsningen Speil har krevd en grundig regelspesifisering for å fastslå hva som er riktig tolkning av dagens regelverk, hvilket informasjonsbehov som kreves for at vilkårene skal kunne prøves og hvilke
Side 4
automatiseringsmuligheter som finnes innenfor dagens handlingsrom. Videre viser regelspesifiseringen hva som var Arbeids- og velferdsdirektoratets tolkning på implementeringstidspunktet. Regelspesifiseringen vil, sammen med etatens rundskriv, være et sentralt element i dokumentasjonen av forvaltningens rettsanvendelse på det enkelte fagområde. For tiden arbeides det med å overføre rundskrivet til nytt format, og i den forbindelse gjøres det igjen en grundig gjennomgang av regelverket. Dersom det kommer frem endringer som følge av dette, vil disse endringene bli implementert i den nye løsningen.
I Prop. 135 L (2019–2020) ble sykepengeområdet brukt som et eksempel på saker som egner seg til automatisering av skjønnet i kurante saker. Av proposisjonen framgår det at når det foreligger en attest fra lege med gyldig diagnose, legger Arbeids- og velferdsetaten i kurante tilfeller til grunn at medlemmet fyller lovens vilkår om arbeidsuførhet som klart skyldes sykdom.
For å avdekke saker det er grunn til å se nærmere på, har sykepengeløsningen en integrert risikomodul som automatisk velger ut søknader som må utredes nærmere. Disse sakene utredes gjennom manuell saksbehandling. I tillegg gjennomføres det manuelle stikkprøver for å ha fortløpende kontroll med at automatiserte vedtak i Speil er korrekte. Nav arbeid og ytelser melder også fra om de oppdager feil i automatiske eller delautomatiske vedtak i henhold til samhandlingsrutinene som er etablert. Den nye sykepengeløsningen sørger for høyere rettsikkerhet til brukene enn den gamle løsningen og sikrer samtidig likebehandling, og Arbeids- og velferdsdirektoratet har på nåværende tidspunkt ingen indikasjoner på at automatiseringen fører til at det stilles lavere krav for å få rett til sykepenger. Departementet ønsker imidlertid å få mer innsikt i hvilke kontroller som er etablert på sykepengeområdet, og har dialog med direktoratet om forvaltningen av folketrygdloven § 8-4 i den nye saksbehandlingsløsningen. Samtidig understreker jeg at det er svært viktig at legene utøver sitt ansvar som portvokter, og ikke sykmelder personer som ikke fyller vilkåret i § 8-4 om å være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade mv.
5.4 Sykmeldte får for lite oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet forsterker arbeidet med å legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan identifisere hvilke brukere som har behov for sykefraværsoppfølging.
Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet sørger for bedre informasjonsutveksling og samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten, arbeidsgivere og fastlegene i sykefraværsoppfølgingen
Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samarbeid med helsemyndighetene, understreker lovens intensjon om bruk av gradert sykemelding.
Side 5
I dagens system for sykefraværsoppfølging har alle aktørene, både den sykmeldte, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten, fastsatte roller og plikter, og det er etablert «stoppunkter» med konkrete krav til oppfølging innen gitte tidsfrister. Det er samtidig krevende for Arbeids- og velferdsetaten å drive masseforvaltning av et omfattende antall sykmeldingssaker i tråd med de lovpålagte «stoppunktene» og samtidig gi tilstrekkelig tilpasset oppfølging til sykmeldte med behov for bistand, slik også Riksrevisjonen peker på.
Departementet har sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet utredet behovet for konkrete tiltak knyttet til utvikling av sykefraværsoppfølgingen, bl.a. i lys av erfaringer med dagens system og nye teknologiske muligheter. Det er blant annet behov for endringer i regelverk. Departementet har igangsatt et lovarbeid for å regulere en mer behovstilpasset sykefraværsoppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten, i tråd med IA-avtalen (2025–2028). Et slikt system vil kunne endre eller erstatte deler av dagens system for sykefraværsoppfølging. Etaten skal da prioritere sykmeldte etter behov. Tidlig dialog mellom aktørene, individuell veiledning og bruk av arbeidsmarkedstiltak vil være sentralt. Målet er at flere skal komme raskere tilbake i arbeid og at ressursene i etaten skal brukes mest mulig effektivt. Å utvikle et system for å identifisere sykmeldte med behov for oppfølging er også en sentral del av arbeidet, og sykmelders rolle i dette arbeidet skal vurderes.
En sentral forutsetning for å bedre sykefraværsoppfølgingen, er å få til god samhandling og dialog mellom alle aktørene i sykefraværsarbeidet. Systemene for utveksling av informasjon er i dag sykmeldingen, dialogmeldinger mellom sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten og oppfølgingsplanen fra arbeidsgiver. Det er behov for å forbedre informasjonsutvekslingen i sykefraværsoppfølgingen mellom de ulike aktørene. I tråd med IA-avtalen 2025-2028 er det igangsatt et forprosjekt for utvikling av et digitalt samhandlingsrom for enklere og bedre informasjonsdeling mellom alle aktørene i sykefraværsoppfølgingen. Arbeids- og velferdsdirektoratet er gitt i oppdrag å lede utredningen, som skal foreligge innen utgangen av 2025.
Jeg vil også trekke fram at det er bred enighet om at gradert sykmelding er et viktig verktøy for å redusere sykefravær og få sykmeldte raskere tilbake i jobb. Det antas også å redusere faren for varig frafall fra arbeidslivet. I tråd med dette er hovedregelen i dag at sykemeldinger skal graderes. Dersom den sykmeldte delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, skal det ytes graderte sykepenger. Jeg er enig i at det trolig likevel er rom for mer gradering i praksis, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber med tiltak som vil kunne bidra til dette. Blant annet vil det foreslås å tydeliggjøre lovens intensjon om bruk av gradert sykemelding og plikten til å være i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker i forbindelse med lovarbeidet for å presisere og eventuelt forsterke medvirknings- og aktivitetsplikten til den sykmeldte, som er forankret i IA- avtalen 2025–2028.
5.5 Behandlingen av AAP-søknader varierer mellom Nav-kontor og har blitt mindre streng siden 2018
Side 6
Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet forsterker arbeidet med å heve kvaliteten i søknadsbehandlingen for helserelaterte ytelser, for å bedre likebehandlingen av søknader og sikre at folk får riktig ytelse.
Inngangsvilkårene for arbeidsavklaringspenger (AAP) er skjønnsmessige, og det er derfor naturlig at det er en viss variasjon i avslagsraten på AAP-søknader mellom Nav-kontor. Selv om det er grunn til å følge med på variasjoner over tid og mellom geografiske områder, kan jeg ikke se at slik variasjon i seg selv er kritikkverdig. Nav-kontoret skal blant annet vurdere lokale forhold ved steder det er naturlig at brukeren tar arbeid, i tillegg til forhold ved personens arbeidsevne. Videre kan det også være lokale variasjoner i hvor stor andel av søknadene som kommer fra personer som ikke mottar sykepenger, noe som er relevant ettersom søkere som ikke har mottatt sykepenger oftere får avslag på AAP-søknaden enn personer som mottar sykepenger. Når det gjelder funnet om en mindre streng praksis etter 2018, så bør det ses hen til at det har vært betydelige regelverksendringer knyttet til AAP- ordningen i perioden som er undersøkt, dels i form av midlertidige lettelser i regelverket under pandemien og dels gjennom regelverksendringer i 2022 (fjering av karensperiode og endringer i adgangen til unntak fra varighetsbegrensningen), som kan ha påvirket praktiseringen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert departementet om at det er igangsatt tiltak for å øke kvaliteten i Nav-kontorets vurderinger og sikre en mer enhetlig praksis nasjonalt. Dette vil også gi et bedre grunnlag til å vurdere om dagens praksis er på riktig nivå, og om praksisen har blitt mindre streng siden 2018. På bakgrunn av dette vil departementet vurdere behov for videre oppfølging.
5.6 Mange AAP-mottakere deltar ikke i arbeidsmarkedstiltak
Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet sikrer at AAP i større grad blir en aktiv arbeidsrettet ytelse, slik at mottakernes arbeidsevne avklares.
Mottakere av AAP er en sammensatt gruppe. Individuell, arbeidsrettet oppfølging er derfor viktig for å bidra til så raske avklaringsløp som mulig. Områdegjennomgangen av de helserelaterte ytelsene peker på at Arbeids- og velferdsetaten gir mye god oppfølging av mottakere av AAP, men at det likevel ser ut til å være utfordringer med oppfølgingen, særlig for personer med sammensatte utfordringer eller med psykiske helseplager. I områdegjennomgangen foreslås det flere tiltak som på ulikt vis er ment å styrke Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av mottakere av AAP. Forslagene støtter opp om arbeidet som allerede blir gjort i etaten på dette området, ikke minst som oppfølging av en studie gjennomført av Proba på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAVs oppfølging av personer som mottar AAP, Proba samfunnsanalyse 2024).
Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkemidler i arbeidet for at flest mulig skal komme i arbeid og for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Målet med de fleste arbeidsmarkedstiltakene er å sette deltakerne bedre i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid. Tiltakene kan også brukes for å avklare arbeidsevne eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vansker
Side 7
med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig kan det være gode grunner til at enkelte ikke deltar i tiltak, for eksempel knyttet til helsemessige forhold. Som det fremkommer i rapporten har imidlertid Riksrevisjonen valgt å ikke se nærmere på oppfølgingen som helsetjenesten gir til personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, eller virkemidler og tiltak i utdanningssektoren som skal hindre at folk faller ut av arbeidslivet. Jeg mener dette svekker Riksrevisjonens funn, da mottakers helsesituasjon, ventetid på helsetilbud, samt eventuelle tiltak i utdanningssektoren vil påvirke når det er aktuelt å tilby arbeidsmarkedstiltak.
For å styrke mulighetene til å gi oppfølging, har Regjeringen har økt bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak de siste årene. Regjeringen har også foreslått en ytterligere økning i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak i 2026, som vil kunne bidra til at flere som står utenfor arbeidslivet får tilbud om kvalifisering og bistand til å komme i jobb, og reduserte ventetider. Jeg viser her også til Meld. St. 33 (2023-2024) der regjeringen har varslet at vi vil trappe opp og forbedre bruken av arbeidsmarkedstiltak for å få flere i arbeid og færre på trygd. Dette vil også gi mulighet for bedre oppfølging av AAP-mottakere.
Jeg vil bruke Riksrevisjonens rapport, sammen med annen kunnskap, som grunnlag for videre arbeid med å styrke måloppnåelsen i AAP-ordningen og med at arbeidsmarkedstiltakene skal bidra til at flere kommer i arbeid.
5.7 Arbeids- og velferdsetaten har ikke alltid god nok informasjon om arbeidsevnen til søkere av uføretrygd Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet sørger for hensiktsmessig bruk av rådgivende leger i Arbeids- og velferdsetaten, slik at deres medisinske kompetanse styrker kvaliteten i vedtaksprosessene og oppfølgingen av mottakere av helserelaterte ytelser.
Jeg er enig i at Arbeids- og velferdsetaten må ha god informasjon om søkeres arbeidsevne. Dette er generelt viktig for helserelaterte ytelser, og særskilt viktig for søkere av uføretrygd, som er en varig ytelse som innvilges helt fram til pensjonsalder. Arbeids- og velferdsdirektoratet jobber kontinuerlig for å sikre en mer målrettet og hensiktsmessig bruk av rådgivende leger. Arbeidet omfatter blant annet å tydeliggjøre roller og ansvarsområder, videreutvikle rutiner for når og hvordan medisinsk kompetanse skal involveres, og å styrke den trygdemedisinske kompetansen i etaten.
Departementet planlegger i første omgang å følge opp Riksrevisjonens konklusjon ved å be Arbeids- og velferdsdirektoratet om mer utfyllende informasjon om gjeldende praksis for involvering av rådgivende lege ved saksbehandling av uføretrygd. Dette vil gi et nærmere grunnlag for å vurdere mulige endringer.
Jeg er også enig i at det er ønskelig å øke andelen som får innvilget gradert uføretrygd. Det er viktig at det ved innvilgelse av uføretrygd ikke fastsettes en høyere gradering enn det som
Side 8
følger av inntektsmulighetene, slik departementet blant annet har slått fast i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2025.
5.8 Rammene for jobben som fastlege gjør det krevende å ivareta portvokterrollen for folketrygden Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet utreder fastlegenes portvokterrolle.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet er kjent med utfordringene sykmeldere står i. Å vurdere arbeidsevne krever at sykmelder har oversikt over den sykmeldtes helse-, arbeids- og livssituasjon, regelverket i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, samt mulighetene for oppfølging og tilrettelegging fra Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgiver. Det er derfor utviklet flere kurs i sykmeldingsarbeid av flere ulike aktører, hvorav noe også er obligatorisk for leger. I tillegg tilbyr rådgivende leger i Arbeids- og velferdsetaten opplæring og veiledning. Samtidig er det viktig både med god og tilgjengelig informasjon og med veilednings- og støtteverktøy om sykmeldingsarbeid. Et sentralt støtteverktøy er de diagnosespesifikke anbefalingene til sykmelder, som både gir generelle råd om sykmeldingsarbeid og beslutningsstøtte for de mest brukte diagnosene – bl.a. behov for sykmelding, anbefalinger om lengde og bruk av gradering.
Områdegjennomgangen av de helserelaterte ytelsene anbefaler at eksisterende kurs i sykmeldingsarbeid og veiledningsverktøyene til sykmelder videreutvikles. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har derfor gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet, i samarbeid med Helsedirektoratet, i oppdrag å igangsette et utviklingsarbeid om informasjons- og veiledningsverktøyene til sykmeldere. Dette arbeidet skal ses i sammenheng med igangsatte prosesser og tiltak som skal bidra til å støtte opp under fastlegens sykmeldingsarbeid og portvokterrolle. Jeg viser her blant annet til arbeidet med utveksling av helseopplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten, samarbeidsprosjektet Bærekraft på legekontoret – sykmelding i regi av Legeforeningen, og en helhetlig gjennomgang av takstsystemet til fastlegene.
Med hilsen
Kjersti Stenseng