← Til sakssøket

Dokument 3:3 · 2026–2027

Myndighetenes arbeid med energieffektivisering

Norge har store muligheter for energieffektivisering og Stortinget har satt klare mål. Om vi ikke når målene, kan det bidra til at strømprisene blir høyere og at det blir bygget ut mer kraftproduksjon og nettinfrastruktur enn ellers nødvendig. Effektiv bruk av energi er sentralt for en kostnadseffektiv utvikling av kraftsystemet. Stortinget har satt effektiv bruk av energi som ett av de prioriterte hovedområdene for energipolitikken fram mot 2030, og har også to konkrete mål i 2030 sammenlignet med 2015:

Kritikknivå ukjent Ingen Konkret Instruks
8lav journalistisk relevans
Journalistisk relevans

8 av 100. Bygger bare på de synlige, kontrollerte relevanssignalene.

Dokumentasjonsdekning

0 av 3 anbefalinger har kontrollert kildegrunnlag (0 %).

Intern arbeidskø

3 ukontrollerte funn. Disse påvirker ikke relevans eller vurderingen av myndighetene.

JOURNALISTISK RELEVANS

Hvorfor kan saken være viktig å undersøke?

  • +8
    Ingen konkret parlamentarisk instruks

    Vedtaket er klassifisert som vedlagt protokollen eller uten konkret instruks.

LØPENDE SAKSRAPPORT

Dette vet vi nå

Rapporten forklarer hovedbildet. Detaljer, avgrensninger og komplett kildegrunnlag ligger i anbefalingsregisteret.

389 ord Normalmål 500–800 ord Publisert vurderingsversjon a4e6cdd7cae4

Hva var problemet?

Riksrevisjonens rapport 3:3 gjelder Myndighetenes arbeid med energieffektivisering. Rapporten omfatter 3 anbefalinger som må vurderes hver for seg. Riksrevisjonens publiserte sammendrag beskriver utgangspunktet slik: Norge har store muligheter for energieffektivisering og Stortinget har satt klare mål. Om vi ikke når målene, kan det bidra til at strømprisene blir høyere og at det blir bygget ut mer kraftproduksjon og nettinfrastruktur enn ellers nødvendig. Effektiv bruk av energi er sentralt for en kostnadseffektiv utvikling av kraftsystemet. Stortinget har satt effektiv bruk av energi som ett av de prioriterte hovedområdene for energipolitikken fram mot 2030, og har også to konkrete mål i 2030 sammenlignet med 2015: Tingvarden behandler dette som kontrollgrunnlaget for hva myndighetene ble bedt om å rette, ikke som dokumentasjon på at senere tiltak er gjennomført eller har virket. Ansvar er derfor knyttet til virksomheter som ennå ikke er presist identifisert, mens vurderingen av oppfølging holdes adskilt fra den opprinnelige kritikken.

Hva er dokumentert endret?

Det publiserte kontrollgrunnlaget inneholder 0 kontrollerte løfter eller styringssignaler, 0 kontrollerte vurderinger av tiltak eller gjennomføring og 0 kontrollerte resultatvurderinger. Det finnes ennå ingen publiserte, kontrollerte utdrag som dokumenterer et gjennomført tiltak eller et målt resultat. Fraværet er et dokumentasjonshull og ikke bevis for at myndighetene har unnlatt å følge opp. Detaljene og den fulle kildekoblingen ligger i anbefalingsmatrisen. Saksrapporten gjengir bare de overordnede funnene for å unngå at samme belegg blir fremstilt som flere uavhengige hendelser.

Hva er fortsatt usikkert eller utilstrekkelig?

For 3 av 3 anbefalinger er gjennomføringen fortsatt ukjent eller ikke publisert vurdert. For 3 er resultatet ikke undersøkt eller fortsatt ukjent, og 3 har bare kildekandidat, manglende kilde eller ukjent dokumentasjonsstatus. Disse tallene beskriver dekningen i Tingvardens kontrollerte register; de er ikke en negativ konklusjon om myndighetenes arbeid. Selvrapportering kan dokumentere aktivitet, men viser ikke alene at problemet er løst eller at virkningen gjelder hele målgruppen. Det finnes foreløpig ingen godkjente, anbefalingsspesifikke undersøkelsesspørsmål. Det gjør avgrensningen av videre arbeid til et synlig kunnskapshull.

Hva bør undersøkes videre?

Neste undersøkelse bør avgrenses til spørsmål som kan besvares med identifiserbare primærkilder, daterte styringssignaler og sammenlignbare resultatdata. Prioriter disse spørsmålene: 1. Hvilke daterte vedtak, oppdrag eller virksomhetsdokumenter viser at tiltakene faktisk er gjennomført? 2. Hvilke sammenlignbare resultatdata viser utviklingen etter tiltaket, og hvilke grupper eller perioder faller utenfor målingen? 3. Hvilke primærkilder må innhentes eller kvalitetssikres før statusen kan endres? Nye kilder må kobles til en konkret anbefaling, kontrolleres manuelt og publiseres før de kan endre rapporten.

Rapporten har ennå ingen egne kontrollerte tiltak- eller resultatkilder. Originalrapporten er utgangspunktet.

ANBEFALING FOR ANBEFALING

Hva er dokumentert?

En status uten godkjent sitat er et hull, ikke et funn.

Anbefaling 1 · Kollegiets anbefaling Ingen dokumentert oppfølging

Riksrevisjonen anbefaler at Energidepartementet i samarbeid med relevante myndigheter: styrker oppfølgingen av arbeidet med energieffektivisering for å oppnå bedre resultater.

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 32. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 1
Anbefaling 2 · Kollegiets anbefaling Ingen dokumentert oppfølging

Riksrevisjonen anbefaler at Energidepartementet i samarbeid med relevante myndigheter: sørger for helhetlig styring og oppfølging gjennom å o innhente nødvendig informasjon for å følge opp utviklingen i energieffektivitet i alle sektorer o identifisere de mest kostnadseffektive tiltakene og virkemidler som kan utløse disse

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 32. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 2
Anbefaling 3 · Kollegiets anbefaling Ingen dokumentert oppfølging

Riksrevisjonen anbefaler at Energidepartementet i samarbeid med relevante myndigheter: justerer virkemiddelbruken for å ytterligere redusere barrierer og sikre gjennomføring av energieffektiviseringstiltak i bygg og industri Dokument 3:3 (2026−2027) 33

Sist vurdertIkke vurdert
Formell kontroll Ukjent Riksrevisjonens dokumenterte beslutning om videre kontroll eller avslutning.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Gjennomføring Ukjent Om myndighetenes tiltak er planlagt, påbegynt, oppgitt eller dokumentert gjennomført.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Resultat Ikke undersøkt Om virkningen av tiltakene er undersøkt og dokumentert.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Dokumentasjon Kildegrunnlag ikke kontrollert Hvor langt kildegrunnlaget er kommet i redaksjonell kontroll.Vis kontrollgrunnlag: kilde og avgrensning

Ingen publisert, kildebundet vurdering er registrert for denne statusen.

Statusen kan være migrert fra den tidligere analysen og må etterprøves før den brukes som konklusjon.

Ansvarlig

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert.

Løfte eller frist

Ingen kildebundet løfte eller frist er publisert.

Tiltak og gjennomføring

Ingen redaksjonelt publisert vurdering av tiltak eller gjennomføring.

Resultater

Ingen redaksjonelt publisert resultatvurdering.

Ubesvarte spørsmål

Ingen redaksjonelt godkjente, ubesvarte spørsmål er registrert.

Kildegrunnlag 0

Ingen kontrollerte kilder er knyttet til anbefalingen.

Original anbefaling: PDF-side 32. Bare publiserte vurderinger og godkjente kilder vises.

Legg til kilde for anbefaling 3

COMMUNITY · SAMARBEID

Undersøk saken sammen

Logg inn for å se arbeidsoppgaver per anbefaling, bli med i saken og bidra uten administratortilgang.

Logg inn og bli med

SAKSGANG

Dokumentert tidslinje

Ansvarlig virksomhet er ikke identifisert

Fasene følger saken fra rapport til endelig utfall. Et tomt ledd betyr at systemet ennå ikke har koblet dokumentasjon til fasen.

  1. 1

    Fase 1 av 9

    Riksrevisjonens rapport

  2. 2

    Fase 2 av 9

    Statsrådens svar

    Utvid
    Statsradens Svar PDF-side 5–7

    Statsrådenes svar – sammendrag

    ......................................................................................................................... 33 8 Riksrevisjonens uttalelse til statsrådens svar .......................................................................... 33 Del 2: Riksrevisjonens faktagrunnlag ......................................................................................... 34 9 Status og utvikling for energieffektivisering .......................................................................... 34 10 Virkemidler for energieffektivisering i bygg og industri .................................................... 44 11 Myndighetenes styring av virkemiddelbruken .................................................................... 70 12 Norges arbeid med energieffektivisering sammenlignet med andre land ..................... 81 Del 3: Revisjonskriterier og metodisk tilnærming .................................................................... 87 13 Revisjonskriterier ..................................................................................................................... 87 14 Metodisk tilnærming og gjennomføring .............................................................................. 90 Referanseliste .............................................................................................................................. 103 Tabell-, figur- og faktaboksoversikt .......................................................................................... 119 Ordliste og forkortelser ............................................................................................................. 120 Vedlegg 1: Riksrevisjonens brev til statsråden i Energidepartementet ............................... 123 Vedlegg 2: Statsrådens svar ..................................................................................................... 125 Vedlegg 3: Sentrale virkemidler for energieffektivisering .................................................... 129 Vedlegg 4: Relevante EU-direktiver: innhold og status ......................................................... 134

    Dokument 3:3 (2026−2027) 6 Del 1: Riksrevisjonens vurderinger 1 Bakgrunn Effektiv bruk av energi er ett av de overordnede målene i energipolitikken. Det er sentralt for en kostnadseffektiv utvikling av kraftsystemet1 og for samfunnets klimaomstilling. Stortinget har presisert at økt bruk av elektrisitet for å erstatte mindre klimavennlige energikilder skal skje parallelt med at elektrisiteten brukes mer effektivt. I 2016 satte Stortinget to konkrete energieffektiviseringsmål. Målet om 30 prosent redusert energiintensitet i Fastlands-Norge i 2030 sammenlignet med 2015,2 gjelder for hele økonomien. Det andre målet var 10 TWh3 redusert energibruk i eksisterende bygg i 2030 sammenlignet med 2015.4 I 2024 endret Stortinget det siste målet til 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015.5 Energieffektivisering handler om å bruke mindre energi for å oppnå samme resultat, eller oppnå høyere resultat med samme mengde energi. Energieffektivisering gjør det mulig å opprettholde komforten i bygg og produksjonen i industrien med mindre energi, eller å øke produksjonen uten at energibruken øker tilsvarende. De viktigste energivarene i Norge

    • Strøm, også kalt elektrisitet og kraft
    • Fjernvarme fra brenning av restavfall og biobrensel, fra overskuddsvarme eller

    fra elektrisitet

    • Bioenergi fra biobrensel som ved, treflis, pellets og biogass
    • Fossile brensler som olje, gass og kull

    Kilde: NVE.6 Innenlands energibruk var i 2025 på om lag 212 TWh, noe under nivået i 2015. Selv om energibruken er tilnærmet lik, var det en energiomlegging i perioden, med en nedgang i bruk av fossile brensler og en økning i bruk av fornybar energi. I samme periode økte også Norges befolkning med 8 prosent.

    1 Prop. 1 S (2024–2025) for Energidepartementet, jf. Innst. 9 S (2024–2025). 2 Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030, jf. Innst. 401 S (2015–2016). 3 Kilowattime (kWh) er en enhet for måling av energi. 1 TWh (en terrawattime) er en milliard kilowattimer. 4 Innst. 401 S (2015−2016). Vedtak 714. Stortingssesjon 2016–2017. Vedtak 870 (2015–2016). Vedtaket ble fattet 13. juni 2016. 5 Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024). Vedtak 915. 6 For mer informasjon se figur 7 i kapittel 9.1.

    Dokument 3:3 (2026−2027) 7 Figur 1 Innenlands energibruk (TWh) per sektor i Norge i 2025, fordelt på strømforbruk og annen energibruk

    Kilde: Riksrevisjonen, basert på SSB- tabell 11561 (Energibalansen) og tall fra NVE om datasentre. Strøm er en begrenset ressurs. Innenlands strømbruk økte med 6 TWh mellom 2015 og 2025, fra om lag 112 til 118 TWh. Økningen skyldes i hovedsak elektrifiseringen av transportsektoren, men også veksten i datasentre. Strømbruk i industri og bygg utgjorde hhv. om lag 40 og 50 prosent av den totale strømbruken i 2025, jf. figur 1. Bygg kan deles inn i to hovedkategorier, boliger og yrkesbygg.7 Den pågående klimaomstillingen handler i stor grad om elektrifisering. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forventer at den vil kreve mer strøm framover. I tillegg vil etablering av nye næringer øke strømforbruket. NVE forventer sterkere vekst i forbruket av kraft enn i produksjonen framover. For å møte behovet for mer strøm er utvikling av strømnettet, utbygging av ny kraftproduksjon og energieffektivisering viktige tiltak. NVE viser til at av disse er energieffektivisering i mange tilfeller det raskeste og mest miljøvennlige tiltaket, da det gir tilgang til mer kraft uten inngrep i natur og miljø. Samtidig reduserer det strømkostnadene for husholdninger og næringsliv. I 2022 viste Stortingets energi- og miljøkomitén til at vi i Norge har et stort potensial for energieffektivisering.8 International Energy Agency (IEA) har kritisert Norge for manglende energieffektivisering, til tross for et stort energieffektiviseringspotensial. For at Norge skal nå klimamålene, peker IEA på at Norge må innføre kraftigere virkemidler for å realisere

    7 Boliger inkluderer eneboliger, rekkehus og leilighetsbygg, og energibruken omtales i statistikken som husholdningenes energibruk. Yrkesbygg omfatter bygg som kontorer, skoler, barnehager, sykehus, forretninger og andre bygg i tjenesteytende sektor. 8 Innst. 446 S (2021–2022) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021).

    Åpne originalkilden ↗
  3. 3

    Fase 3 av 9

    Kontrollkomiteens innstilling

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  4. 4

    Fase 4 av 9

    Stortingets behandling og vedtak

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  5. 5

    Fase 5 av 9

    Departementets styringssignaler

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  6. 6

    Fase 6 av 9

    Tiltak i underliggende virksomheter

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  7. 7

    Fase 7 av 9

    Rapporterte resultater

    Utvid

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  8. 8

    Fase 8 av 9

    Riksrevisjonens treårsoppfølging

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

  9. 9

    Fase 9 av 9

    Avsluttet eller følges videre

    Ingen dokumentasjon er koblet til denne fasen ennå.

STORTINGET · DETALJER

Vedtak og votering

Ingen Konkret Instruks

Vedtakstekst ikke registrert.