......................................................................................................................... 33 8 Riksrevisjonens uttalelse til statsrådens svar .......................................................................... 33 Del 2: Riksrevisjonens faktagrunnlag ......................................................................................... 34 9 Status og utvikling for energieffektivisering .......................................................................... 34 10 Virkemidler for energieffektivisering i bygg og industri .................................................... 44 11 Myndighetenes styring av virkemiddelbruken .................................................................... 70 12 Norges arbeid med energieffektivisering sammenlignet med andre land ..................... 81 Del 3: Revisjonskriterier og metodisk tilnærming .................................................................... 87 13 Revisjonskriterier ..................................................................................................................... 87 14 Metodisk tilnærming og gjennomføring .............................................................................. 90 Referanseliste .............................................................................................................................. 103 Tabell-, figur- og faktaboksoversikt .......................................................................................... 119 Ordliste og forkortelser ............................................................................................................. 120 Vedlegg 1: Riksrevisjonens brev til statsråden i Energidepartementet ............................... 123 Vedlegg 2: Statsrådens svar ..................................................................................................... 125 Vedlegg 3: Sentrale virkemidler for energieffektivisering .................................................... 129 Vedlegg 4: Relevante EU-direktiver: innhold og status ......................................................... 134
Dokument 3:3 (2026−2027) 6 Del 1: Riksrevisjonens vurderinger 1 Bakgrunn Effektiv bruk av energi er ett av de overordnede målene i energipolitikken. Det er sentralt for en kostnadseffektiv utvikling av kraftsystemet1 og for samfunnets klimaomstilling. Stortinget har presisert at økt bruk av elektrisitet for å erstatte mindre klimavennlige energikilder skal skje parallelt med at elektrisiteten brukes mer effektivt. I 2016 satte Stortinget to konkrete energieffektiviseringsmål. Målet om 30 prosent redusert energiintensitet i Fastlands-Norge i 2030 sammenlignet med 2015,2 gjelder for hele økonomien. Det andre målet var 10 TWh3 redusert energibruk i eksisterende bygg i 2030 sammenlignet med 2015.4 I 2024 endret Stortinget det siste målet til 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015.5 Energieffektivisering handler om å bruke mindre energi for å oppnå samme resultat, eller oppnå høyere resultat med samme mengde energi. Energieffektivisering gjør det mulig å opprettholde komforten i bygg og produksjonen i industrien med mindre energi, eller å øke produksjonen uten at energibruken øker tilsvarende. De viktigste energivarene i Norge
- Strøm, også kalt elektrisitet og kraft
- Fjernvarme fra brenning av restavfall og biobrensel, fra overskuddsvarme eller
fra elektrisitet
- Bioenergi fra biobrensel som ved, treflis, pellets og biogass
- Fossile brensler som olje, gass og kull
Kilde: NVE.6 Innenlands energibruk var i 2025 på om lag 212 TWh, noe under nivået i 2015. Selv om energibruken er tilnærmet lik, var det en energiomlegging i perioden, med en nedgang i bruk av fossile brensler og en økning i bruk av fornybar energi. I samme periode økte også Norges befolkning med 8 prosent.
1 Prop. 1 S (2024–2025) for Energidepartementet, jf. Innst. 9 S (2024–2025). 2 Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030, jf. Innst. 401 S (2015–2016). 3 Kilowattime (kWh) er en enhet for måling av energi. 1 TWh (en terrawattime) er en milliard kilowattimer. 4 Innst. 401 S (2015−2016). Vedtak 714. Stortingssesjon 2016–2017. Vedtak 870 (2015–2016). Vedtaket ble fattet 13. juni 2016. 5 Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024). Vedtak 915. 6 For mer informasjon se figur 7 i kapittel 9.1.
Dokument 3:3 (2026−2027) 7 Figur 1 Innenlands energibruk (TWh) per sektor i Norge i 2025, fordelt på strømforbruk og annen energibruk
Kilde: Riksrevisjonen, basert på SSB- tabell 11561 (Energibalansen) og tall fra NVE om datasentre. Strøm er en begrenset ressurs. Innenlands strømbruk økte med 6 TWh mellom 2015 og 2025, fra om lag 112 til 118 TWh. Økningen skyldes i hovedsak elektrifiseringen av transportsektoren, men også veksten i datasentre. Strømbruk i industri og bygg utgjorde hhv. om lag 40 og 50 prosent av den totale strømbruken i 2025, jf. figur 1. Bygg kan deles inn i to hovedkategorier, boliger og yrkesbygg.7 Den pågående klimaomstillingen handler i stor grad om elektrifisering. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forventer at den vil kreve mer strøm framover. I tillegg vil etablering av nye næringer øke strømforbruket. NVE forventer sterkere vekst i forbruket av kraft enn i produksjonen framover. For å møte behovet for mer strøm er utvikling av strømnettet, utbygging av ny kraftproduksjon og energieffektivisering viktige tiltak. NVE viser til at av disse er energieffektivisering i mange tilfeller det raskeste og mest miljøvennlige tiltaket, da det gir tilgang til mer kraft uten inngrep i natur og miljø. Samtidig reduserer det strømkostnadene for husholdninger og næringsliv. I 2022 viste Stortingets energi- og miljøkomitén til at vi i Norge har et stort potensial for energieffektivisering.8 International Energy Agency (IEA) har kritisert Norge for manglende energieffektivisering, til tross for et stort energieffektiviseringspotensial. For at Norge skal nå klimamålene, peker IEA på at Norge må innføre kraftigere virkemidler for å realisere
7 Boliger inkluderer eneboliger, rekkehus og leilighetsbygg, og energibruken omtales i statistikken som husholdningenes energibruk. Yrkesbygg omfatter bygg som kontorer, skoler, barnehager, sykehus, forretninger og andre bygg i tjenesteytende sektor. 8 Innst. 446 S (2021–2022) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021).