Matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet

Dokument 3:4 (2023–2024) Matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet ble oversendt statsrådene i Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Statsrådenes svar i sin helhet er vedlagt dokumentet. Svarene fra statsrådene i Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er lagt i vedlegg. 7 Riksrevisjonens uttalelse til

statsrådenes svar

Riksrevisjonen merker seg at statsrådene i Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet i all hovedsak er enig i undersøkelsens funn og anbefalinger. Riksrevisjonen registrerer at statsrådene i Justis- og beredskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har ulik tilnærming til hvordan de vil følge opp anbefalingen om å etablere felles dimensjonerende planforutsetninger. Landbruks- og matministeren forklarer de påpekte manglene i beredskapsplanleggingen for matsikkerhet med at myndighetene mangler felles mål for beredskapsplanleggingen, og uttaler at det vil være nyttig å utarbeide en analyse av selvforsyningsevnen på grunnlag av felles planforutsetninger. Statsrådene i Nærings- og fiskeridepartementet sier seg enig i anbefalingen om at det burde gjenopprettes felles planforutsetninger, men presiserer at de bør gjelde for alle departementer og ikke bare for departementer med ansvar på matsikkerhetsområdet. Justis- og beredskapsministeren mener på sin side at det er noe prematurt å gi en anbefaling om felles planforutsetninger, og viser til at det er naturlig at dette vurderes som en del av oppfølgingen av Totalberedskapskommisjonens rapport. Riksrevisjonen vil understreke at matforsyningen er avhengig av en rekke innsatsfaktorer innenfor flere sektorer. Beredskapsplanleggingen krever etter Riksrevisjonens vurdering derfor god samordning for å sikre at

Dokument 3:4 (2023−2024) 28 beredskapstiltak fungerer effektivt. Riksrevisjonen vil vise til at Nærings- og fiskeridepartementet som hovedansvarlig departement for den kritiske samfunnsfunksjonen forsyningssikkerhet, inkludert matvareforsyning, gjennom flere år har etterlyst felles planforutsetninger. Riksrevisjonen fastholder anbefalingen om at Justis- og beredskapsdepartementet, sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet, bør etablere felles dimensjonerende planforutsetninger for den norske mat- og forsyningsberedskapen. Riksrevisjonen merker seg at næringsministeren og fiskeri- og havministeren i liten grad gjør rede for hvordan Riksrevisjonens anbefalinger vil bli fulgt opp. Riksrevisjonen mener det er positivt at Nærings- og fiskeridepartementet har påbegynt et arbeid som belyser fisk og sjømats betydning for norsk matvareberedskap. Dette er et godt bidrag til å kunne vurdere mulighetene for omlegging av produksjon og forbruk i en krisesituasjon. Riksrevisjonen vil samtidig peke på at tilsvarende analyser ikke er påbegynt for jordbruksprodukter, og at det vil være behov for å se omstillingsmulighetene i jordbruket, havbruket og fiskeriene i sammenheng. Riksrevisjonen vurderer det også som positivt at Nærings- og fiskeridepartementet nylig har innhentet kunnskap om sårbarheten i globale forsyningskjeder for matvarer. Slike analyser vil være et viktig grunnlag for å kunne følge opp Riksrevisjonens anbefaling om en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning. Riksrevisjonen er enig med statsrådene i Nærings- og fiskeridepartementet i at sannsynligheten for at vi ikke får importert nødvendige matvarer er lav. Riksrevisjonen mener imidlertid at det ikke er noen motstrid mellom å legge til grunn at vi kan importere varer samtidig som vi har en beredskap som tar hensyn til at forutsetningen om velfungerende handel kan falle bort. Vi viser i den sammenheng til uttalelsene fra næringskomiteens flertall om at vi må være forberedt på kriser hvor handelssystemet i kortere eller lengre perioder ikke fungerer optimalt, selv om det er lite sannsynlig at det skjer. Riksrevisjonen vil peke på at det er behov for at Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet gjør en helhetlig vurdering av risiko og sårbarhet av norsk matforsyning. En slik vurdering bør være basert både de to utredningene næringsministeren og fiskeri- og havministeren viser til i sitt svar, men også andre relevante kilder, eksempelvis Totalberedskapskommisjonens rapport. Riksrevisjonen vil understreke at matvareberedskapen i Norge bygger på innsats fra flere sektorer. For å etablere en felles tilnærming til beredskap er det helt sentralt at forvaltningen legger til grunn en felles forståelse av risiko og sårbarhetene i matvareforsyningen. Vedtatt i Riksrevisjonens møte 11. oktober 2023. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Tom-Christer Nilsen Helga Pedersen Anne Tingelstad Wøien Arve Lønnum ____________________ Jens A. Gunvaldsen

Vedlegg